Notater: Our Family History

Notater

Treff 1,751 til 1,800 av 1,953

#	Notater	Linket til
1751	Oddbjørn Johansen: About Jacob Rosholt Jacob's parents were Knud Jacobsen and Ingeborg Kirstine Olsdatter of Røsholt, Lardal, Vestfold, Norway. The 1865 census shows that he was then working at the farm of his maternal grandparents at Øvrebø in the neighboring community of Siljan (then called Slemdal). Jacob emigrated in 1869 from Øvrebø, Siljan (Slemdal kirkebok, April 4, 1869), traveling on the bark Skien which left the port of Skien April 15 and arrived in Quebec June 5 (http://www.norwayheritage.com/p_list.asp?jo=1705). He initially lived in Scandinavia, WI, where he married Betsy Nelson (Berit Torstensdatter) at Skandinavia Lutheran Church on February 8, 1872. Berit's brother Gullik and Jacob's sister Karoline also married at the church on the same day. By 1879 the family had moved to Mayville (later Lindaas) twp., Traill co., in Dakota territory. Four of Jacob's brothers and a sister also settled near Mayville. Jacob received a homestead patent for the NE 1/4 of Section 22 (dated 12/15/1887), and in 1880 he purchased the SE 1/4 of Section 22. The 1900 US census states that he owned his farm with mortgage, and that he was a naturalized citizen. Jacob and Betsy's son Carl and two children from Betsy's previous marriage died between 1880 and 1885. Jacob, Betsy, and their son Severin joined Mayville Lutheran Church in 1885. In the US Jacob frequently used Jacobson as surname, and used both J and K as a middle initial. After Betsy's death in 1905, Jacob and his son Severin moved to Reynolds, ND where they operated a livery and dray line. Jacob died in 1910.	Røsholt, Jacob Knutsen (I3217)
1752	Ogmund er først nevnt på Nyhus i Nes, siden på Gjekstad og Hybbestad i Tjølling.	Torleivssøn, Ogmund (I376)
1753	Også kalt Jon til Knive i Skoger.	Tordenstjerne, Jon Nilsen (I344)
1754	Også kalt Kari Jensdatter	Jonsdatter, Kari (I1612)
1755	Olav bodde på Tysland sammen med mora i 1815. Individual Record FamilySearch Vital Records Index Norway Ole ERICHSEN Age At Marriage: 28 Sex: Event(s): Birth: <1795> Marriage: Spouse: Kari TORJUSDR Age At Marriage: 24 Marriage: 07 Aug 1823 Place: Sauherad, Telemark, Norway Source Information: Batch Number: M425933 Source Dates: 1814 - 1829 Erich OLSEN - Vital Records Index Gender: M Birth/Christening: 04 Oct 1823 Sauherad, Telemark, Norway Torjus OLESEN - Vital Records Index Gender: M Birth/Christening: 27 Nov 1826 Sauherad, Telemark, Norway	Tysland, Olav Eriksen (I619)
1756	Olav eier hele Tveit 1658-59. Skylden er 7 tn. I 1657 var følgende dyr på gården: 2 hester, 6 kyr, 17 sauer, 6 geiter, 2 griser.	Tveit, Olav (I776)
1757	Olav festet plassen Helen av Olav Gvannes i 1751. Det var skifte etter Olav i 1763 (Sk. 14b-500). Brutto formue var 19 dlr. Boet var fallitt.	Helen, Olav Jenssen (I1426)
1758	Olav overtok Velta etter faren.. Hans faddere var Svanaug Larsdatter Hjukse, Kirsti Larsdatter Karlstuen, Tone Halvorsdatter Hjukse, Lars Gundersen Gaathaug og Peder Bjørnsen Gaathaug	Velta, Olav Nilssen (I1446)
1759	Olav Stranna sier at Gulbrand bodde på Nordigard Norheim i Lunde 1628 - 40 og at han da var lensmann.	Gunheim, Gulbrand Kolbjørnsen Ne. (I413)
1760	Olav var visstnok fra Nesherad. Han ryddet sannsynligvis plassen Haugen, i alle fall er han den første som er omtalt der. Han blir kalt tambur så han har kanskje vært med i den store nordiske krig. Skiftet etter Olav stod på Haugen i 1739. Netto formue var 1 ort 20 sk. Kilder: Bygdebok for Sauherad	Haugen, Olav Anderssen (I1507)
1761	Ole bodde på Søndre Eide i Lardal fra ca. 1704 til ca. 1709. Mens han bodde der ble han stevnet for slagsmål 4. juledag 1705 med naboen Steen Brandsen og andre naboer. Han måtte betale 3x6 lodd sølv i bot og 3 rdl. i omkostninger. Dessuten måtte han skrifte offentlig og alle hans midler ble registrert og beslaglagt. Ole flyttet til Naug ca 1710. Han bykslet 1 hud i Naug av Aage Aagesen Schjerven. Dette gjaldt den ene halvparten av gården. I 1718 måtte Oles bror Halvor Vergenes bøte 18 rdl. og offentlig be Ole om forlatelse for å ha sloss med ham og slått i stykker en slede for ham. Ole stevnet i 1727 Sølve Hjerpeland for gjeld på 2 ort. Da han døde i 1747 var boet fallitt. Om gården i Oles tid: Schjerven-familien eide gården. I 1723 var det skog til husbehov og litt sagtømmer. Seter i utrasten. Litt fiske i Lågen, 1 flomkvern takst 1/2 lpd. tunge. Jorden er mager og våtlendt. Skylden foreslås forhøyet med 1 lpd. Samme år var det 2 hester - 7 storfe og 6 sauer på gården. Høyavlingen var på 24 lass. I 1711 var det 4 bondefolk og 1 tjener på Naug. Kilder: Bygdebok for Lardal	Naug, Ole Trondsen (I2801)
1762	Ole bruker halve Øverbø fra 1701. Han giftet seg i 1701 med Kari Jakobsdatter. I tellingen av 1711 står det at Tudal brukes av Ole Solvesen Øverbø. Ole Solvesen overtok halve Øverbø i 1701. Han døde 1728. Han var g.m. Kari Jakobsdatter. De hadde datteren Aaste som ble gift med Lars Pedersen Søntvedt og sønnen Jakob f. 1706 (død 1768) som ble gift med Elisabet Pedersdatter. Øverbø i Slemdal 20.12.1728 Sk.pr. 3A, Fol. 161b Ole Salvesen død e. Kari Jacobsd. Barn: 1. Jacob Olsen 22 år. 2. Aase Olsd. g.m. Lars Pedersen Sundtvedt. Brt: 90-1-16. Nt: 5-1-.	Øverbø, Ole Solvesen (I2189)
1763	Ole Henning Klausen f. 15.11.1944 i Drangedal gift 10.5.1969 med Bjørg Aasen f. 27.10.1949 i Drangedal kan være hennes sønn.	Gulliksen, Gudrun (I4019)
1764	Ole var sønn av Nils Larsen Austad. Forlovere var Knud Nilsen Aamot og Ole Knudsen Høiseth	Familie: Ole Nilsen Ødesneltvedt / Ingeborg Knutsdatter Høgset (F349)
1765	Om gården i 1723: Gården ligger på "nogenledes lettvunden" leir- og mulljord i sollia. Skogen har stulshavn og 5 tylfter bjelker til salgs om året. 1 husmann sår 1/2 tn. havre. Høyavling 40 lass. Buskapen besto av 2 hester - 13 kyr - 12 sauer. De sådde 10 tn. havre og 1 tn. bygg. På høsttinget i 1701 kom Halvor Nilsen fra Flatdal for retten med stevning mot Gunnar Halvorsen Gåthaug om 2 1/2 m. i Gåthaug som var blitt pantsatt i 1680. Vetle Angard og Lars Hjukse var innstevnet som vitner. Gunnar møtte ikke og saken kom opp igjen på neste ting. Halvor ville ha landsskyld av de 2 1/2 m. og åseterette til halve gården, men retten kom til at han bare hadde krav på landsskyld. I 1715 solgte Halvor 2 1/2 m. i gården til Gunnar som i 1719 kjøpte 3 tn. m.b. i Gåthaug for 280 dlr. av Niels Herculesen Weyer. Han hadde fått skjøte av magister Rasch i 1717 på 4 1/2 tn. Gunnar pantsatte 4 1/2 tn. i 1719 for 427 dlr. til Tone, enken etter Leiv Heibø. Samtidig innfridde han et pant på 1 1/2 tn. i gården fra 1694 til avdøde fut Hercules Weyer for 79 dlr. Det var skifte etter Gunnar i februar 1725. Boet eide 2 1/2 tn. i Gåthaug m.b.o hele gården, verdien var 450 dlr. - og Gåthaug seter 2 m. med verdi 16 dlr. Netto formue var 680 1/2 dlr. Sønnene Halvor og Lars delte gården i Vesti-Gåthaug og Østi-Gåthaug. Tollev Sigurdsen Holte og Erik Halvorsen Norum skjøtet i 1728 1 tn. 1 1/2 set. m.b.o. 1 tn. 3 set. i Gåthaug og 1 set. i Gåthaugseter for 116 dlr. til Halvor og Lars Gunnarsønner. Kilder: Bygdebok for Sauherad	Gåthaug, Gunnar Halvorsen (I1650)
1766	Om Jon Landsverk: Gjallarhorn 69	Landsverk, Jon Reidarson (I300)
1767	Omkom da han red ut i en myr for å jage opp andunger.	Skandrup, Sakarias Jensen (I811)
1768	Omtalt i 1439. Han og Mathias Torgeirsen var hos Sigrid Nikolasd. på Brunla og fikk istand en fredsavtale på vegne av bøndene som hadde støttet Halvard Gråtopp. Bodde i Gjerpen.	Hem, Torleiv Solvesen (I953)
1769	Oppvokst på Århus i Gjerpen?	Austad, Ole Larsen (I2519)
1770	Orm arvet Grivi i Bø og Hem. 12.10.1490 stadfester han et makeskifte med presten Svein Håkonson i Bø. Orm fikk 2 markebol (halve gården) i Gåra i Bø og 6 laupsland i Tveiten i Bø. Mot dette fikk Bø prestebord 8 laupsland i Grivi.	Hem, Orm Anundsen (I684)
1771	Orm skatter av Moholt 1627 - 1650. Skylden var fra gammelt av 5 huder og 6 skinn. De 6 skinnene tilhørte Slemdal kirke, resten var selveiergods. Orm eide også Naphaug og Nes og må ha vært en velstående og innflytelsesrik mann. I manntallet for 1645 står "Orm Moholt och hans Quinde". Hvem "hans Quinde" var vet jeg ennå ikke. I 1643 var han skysskaffer. Fra 1640 til 1642 nevnes en Anders i skattelistene sammen med ham. I 1641 var han innkalt som vitne i en sak om Kisteskogene. Sønnen Jon møtte istedenfor ham. Jon sier der at faren var buker av Auen i 10 år. Orm Moholt hadde sag på Naphaug. Der skar han 100 bord. I 1644 har han fortsatt råderett over sagbruket sitt, mens de fleste andre sager er overtatt av byborgere. I 1672 finnes en enke ved navn Anne på Moholt. Hun er eier av Moholtsaga. Ca. 1604 overtar en mann ved navn Orm, Auen i Hedrum og betaler skatter for gården fram til 1624. Dette er nok Orm Moholt Kilder: Bygdebok for Siljan Bygdebok for Hedrum	Moholt, Orm (I2240)
1772	Overtar Buer ca. 1655. Moren Ingeborg er eier. Bodde på Buer til ca. 1664. Var oppsitter sammen med Jan Rolfsen i 1664. Lunde nordre i Eidanger 19.3.1703 Sk.pr. 2, Fol. 212b Efven Rolfsen død. Barn: 1. Hans Efvensen Lunde død. Etterlot seg hustru og barn. 2. Aase Efvensd. g.m. Ifver Virisdal. 3. Anne Efvensd. ugift. 4. Kirsten Efvensd. g.m. Adrian Jensen. 5. Gunild Efvensd. g.m. Solfve Ougstad. 6. Birte Efvensd. g.m. Anun Langangen Avdødes slekt: Far Rolf Kieldsen Lunde nordre, død, sk. 6.5.1676. Bror Jan Rolfsen. Bror Hans Rolfsen. Jordegods: Lunde nordre 1 hud 6 skinn m.b. Skifteb. 6.5.1676.	Lunde, Even Rolfsen (I2760)
1773	Overtok Karlstugo i 1752. Gift med 1. 1750 Anne Brynjulfsdatter " " 2. 1755 Kari Olsdatter (Linneflåta?) " " 3. Kjersti Larsdatter " " 4. 1759 Kari Sigurdsdatter Kikja	Karlstugo, Anders Kristensen (I89)
1774	Overtok plassen Dalen etter faren. Fikk i 1752 skjøte for 10 1/4 dlrav søsknene sine Olav, Nils og Gjelaug samt Aslaug Nilsdatter. Skjøtet gjaldt "hævds og Besiddelsesretten" til plassen som de eide etter skiftebrev av 16.7.1747. Gift i 1748 med Kjersti Ellingsdatter Ånås.	Hans (I1443)
1775	Overtol Kåsa i 1817. Gift i 1817 med Dorte Ivarsdatter fra Haugane i Bø Barn: 1. Johannes 1817-68 kjøpmann i Kragerø g.m. Guriane Olsdatter Larsen fra Flekkefjord 2. Lars 1820 - 1907 Bodde på Kåsa g.m. Kari Hansdatter Roheim 3. Ivar 1823 - 1912 Bodde på Inleggen u. Øvre Gunheim g.m. Mari Olsdatter Haugerud 4. Kitttil 1824. Bruker av Stigen på Tjøme 5. Anne 1826 g.m. Nils Andersen Vellemyr, møller ved Hørte Møllebruk. Død i Amerika 6. Olav 1829. Bruker av Kjær i Borre. Bodde siden i Slagen. 7. Sveinung 1832-1921 g.m. 1. Ingeborg Olsdatter Huset 2. Margot Persdatter Steinsrud. Bodde på Steinsrud 8. Anders 1835. Død i Risør. Lærer, senere tolltjenestemann	Kåsa, Kittil Johannessen (I1254)
1776	Per overtok gården etter faren ca. 1761. Han fikk bykslsbrev av presten for levetida til seg og kona. I 1777 ble Per formynder for barnebarna til Kjersti Sigurdsdatter Haslekåsa u. Gåthaug. Skiftet etter Per ble holdt i september 1789 "paa Gaarden Kiken". Boet eide 5 skinn uten bykselsrett i gården. Sauherad prestebord eide resten (1 tn) og hadde bykselsretten. Enka Tone arvet parten i gården. Boet bestod bl.a. av 1 hornring i sølv med verdi 2 ort. Husdyr: 1 blakk hest 5 år gml. 26 dlr. - 3 kyr á 8 dlr. - 1 ku 6 dlr. - 4 sauer á 3 ort. Formuen var på 143 1/2 dlr. - gjelda var 78 1/2 dlr.	Kikja, Per Sigurdsen (I1210)
1777	Per tok over Jønsi ca. 1634. Brukeren før han het Steinar Jønsi. Hele gården 2 h. var krongods.	Jønsi, Per (I977)
1778	Prest i Borge 1670-78. Født i Trondheim? Ble student i 1661	Jentoft, Hans Hansen (I334)
1779	Prestegaarden i Slemdal 15.4.1741 Sk.pr. 4, Fol. 38b Jacob Pedersen død e. Karen Nielsd. Barn: 1. Christen Jacobsen, gift, Prestegaarden. 2. Niels Jacobsen 21 år. 3. Mari Jacobsd. g.m. Joen Pedersen Stingholt pl. Leesdalen under Prestegaarden. 4. Maria Jacobsd. g.m. Ingebret Hansen Lunde nordre i Eidanger. 5. Kirsten Jacobsd. g.m. Jens Gundersen Folloug i Gjerpen. 6. Anna Jacobsd. g.m. Anders Nielsen Solverøe i Slemdal. Avdødes slekt: Bror, Vetle Pedersen Høyset. Bror, Lars Pedersen Høyset. Brt: 297--14. Nt: 76-2-13.	Prestegården, Jacob Pedersen (I2255)
1780	Pukkstiger Georg Erhardt Heitler var født i Tyskland, er det opplyst i 1765. Han var 54 år og hadde hus ved Ramnås pukkverk. Det var da 21 år siden han hadde begynt ved Sølvverket, og der arbeidet også de to sønnene. Dessuten hadde han ei datter. De to eldste sønnene var fødte ved Jarlsberg Verk, datteren Maren Margrethe på Kongsberg og de tre yngste barna i Svene. Margrethe Hansdatter døde 52 år gammel i 1764, og Georg Erhardt gita seg opp at med Johanne Halvordsdatter Flesserud fra Eiker, som flyttet inn i Flesberg med attest fra prost Nyrop i 1765. I løsøret ved skifte var det flere tyske bøker, noen skilderier og annet. Budskapen var for det første den brunflekkete kua Lykkeros, en hvit sau med lam, verd 3 ort, ein bekar, også verd 3 ort og 2 blå geiter, hver verd 2 ort. Løsøret ble solgt for 96 dalar og arven var 69 dalar på enka, 17 på hver av sønnene og 8 på hver av døtrene. Litt informasjon om Georg Erhard Heitlers yrke: Stiger, m. (ty. Steiger, m.), fellesbetegnelse på arbeidsformenn med forskjellige ansvarsområder ved et bergverk. Overstigeren hadde den daglige arbeidsledelsen ved gruva. Han var ansvarlig overfor gesvorneren (s.d.) når det gjaldt driften, og overfor schichtmesteren mht. regnskapet. Ved mindre gruveanlegg og ved dagbrudd bruktes gjerne betegnelsen oppseer i stedet for overstiger. Under overstigeren sto en rekke arbeidsformenn med mer begrensede oppgaver. Kunststigeren hadde ansvaret for det tekniske utstyret, bl.a. alt lensearbeid (ty. Kunst, f., pumpeinnretning), med kunst-hauere og -knekter til hjelp. Nattstigeren var den kunststiger som holdt øye med pumpeanlegget utenfor den ordinære arbeidstiden. Ved mindre gruver der det bare var en stiger på vakt om gangen, var nattstiger betegnelse på overstigerens avløser. Pukkstiger el. pukkverkstiger ledet arbeidet i pukkverket, derunder også vaskingen av malmen, sammen med en overslemmer. Pukkstigeren var i likhet med overstigeren direkte ansvarlig overfor gesvorner og schichtmester. Sjaktstigeren hadde ansvaret for tømmermannsarbeidet i gruva, dvs. særlig forstøtningsarbeider. Under seg hadde han sjakt-hauere. Sjaktstigeren ledet dessuten arbeidet med å transportere fram i dagen den steinen som var brutt løs («fordringen»). Hans nærmeste overordnede var overstigeren. Understiger, generell betegnelse på enhver stiger som var underordnet overstigeren.	Heitler, Georg Erhard (I202)
1781	Ragna og Ragnhild Christoffersen var faddere	Pettersen, Harriet Kristine (I749)
1782	Randi døde på Hem. Det står i kirkeboka at hun ble 100 år gammel.	Ljøterud, Randi Knutsdatter (I388)
1783	Registrering av svensker i Tønsberg og Holmestrand i 1734: 2det. Herman Henrichsen Franch, fød i Sichtona 4re Mile fra Stoch-Holm, lært der snidker haandverk, Rejst derfra paa samme sit Haandverk 1708 til Kiøbenhavn, arbejdet der nogen tiid, og dereftter rejst til Tydskland og der arbejdet paa adskillige stæder, begived sig saa til Scheen her i Norge og siden hid til Tonsberg, været detsuden Corporal ved det Westre Smaalanske Regimente, og siden gift sig, nærer sig nu af sit lovlige Snidker Haandverk 1735 : Herman Henrichsen Franch, ligesaa 47 aar gammel, ey heller beqvem til Krigs thieniste og ligeleedes her boende. Ca 1730 Herman Henriksen Franch (Frank), snekker i Tønsberg (1734-1735). Født ca 1688 i Sigtuna (fød i Sichtona) 4 mil fra Stockholm i Sverige, der han lærte snekkerhåndverket, 47 år gammel i 1735. Har vært korporal i det Westre Smålanske regiment. Reiste (etter krigens slutt 1720?) ut på sitt håndverk, først til København, siden til adskillige steder i Tyskland. Innvandret: først til Skien, sannsynligvis ca 1730, kom derfra til Tønsberg, har giftet seg (trolig i Tønsberg) og ernærer seg nå av sitt lovlige snekkerhåndverk. Er bofast i byen og ikke tjenestedyktig som soldat.	Franck, Herman Henriksen (I2374)
1784	Rollev er nevnt i lensregneskapene fra 1593 til 1645. Fra slutten av 1500-tallet brukte han Klevar. Han var en stor jordegodseier, men ikke så stor som broren Per på Lindheim. I 1603 eide Rollev 23 tn 4 m: 8 tn. i Klevar (hele gården) - 4 tn. i Seljord i Heddal - 1 tn. i Vegheim - 1 tn. i Tveiten - 1 tn. i Bolkesjø i Gransherad - 1/2 tn. i Oppsal - 1 tn. i Gunheim - 4 tn. i Kaljord. Fra 1600 og framover eide han 3 tn. i Søndre Helleberg i Gransherad. Det finnes ennå etter dokument etter Rollev på gården der: "Anno 1623 haffuer jeg bytt Gunlich Helleberg sinn gaar Helleber fra 23 thyll 26 og betale sin holding. Rolleff Anund søn Kleffuer. Egen hand." (D.v.s Gunleik Helleberg bykslet gården fra 1623 til 26) Med stor arv etter faren, tømmersalg og sagbruksvirksomhet øket Rollev formuen sin. I 1611 eide han 40 1/2 tn. I 1618 55 tn. 1m. I 1624 eide han 51 tn. det meste odelsgods. Rollev Klevar eide i 1615 1 tn. odelsgods i Sudgarden. Tor Sigurdsen Sudgarden eide 1 1/2 tn og Per Lindheim 2 1/2 tn. I 1624 eide han 4 tn. i Midtre Vegheim d.v.s. hele gården. Rollev makeskiftet til seg Gvannes (6 tn.) fra kongen i 1624. Han ga fra seg 8 tn. i Øvre Gunheim. Etter 1624 gikk det nedover med antall eiendommer. Det hadde nok sammenheng med at han ga odelsgods i medgift til barna sine. Siste gang han ble nevnt, i 1644, eide han fortsatt 17 tn. 2 m. Det finnes en del diplomer der Rollev er omtalt. Han skrev blant annet et selv på Klevar i 1597 til sin venn Tollev Bjugson. Det ble funnet på Heggtveit i Lårdal (Årsskrift for Telemark og Grenland Historielag 1925 s. 8) Rollev skal ha vært gift med Dorte Jonsdatter fra Gvannes i sitt andre ekteskap. Kilder: Bygdebok for Sauherad	Klevar, Rollev Anundsen (I326)
1785	Rollev overtok Svalastugo i 1690. Muligens har han bodd på Hjukse før. Hans første kone døde der i 1685. I 1685 var han bruker av Nord-Sunde. Datteren Kjersti ble født i 1693 på Sunde. I 1690 fikk han skjøte på 1/2 tn. m.b. i Nord-Sunde for 27 dlr. og 1 m. i Flathus for 5 dlr. av enken etter Kittil Anundsen (forlovet med Tollev Johannessen). Godset var opprinnelig utlagt Rollev på skiftet etter Kittil som hadde lånt penger for å betale de kongelige skattene. Rollev Nilsen "boende på Svallestue gaard" overdro i 1696 1/2 tn. m. b. i Nord-Sunde for 27 dlr. til broren Torstein som ved skiftet etter faren i 1690 arvet odelsretten og alt odelsgodset i Nord-Sunde.	Svalastugo, Rollev Nilssen (I1773)
1786	Ruby Dyrdahl Halverson was born November 9, 1915, the daughter of Mollia Gautefall Dyrdahl and Halvor K. Dyrdahl in Hazel Run, Minnesota. She was baptized and confirmed in the Hazel Run Lutheran Church and attended public school in Hazel Run. Ruby married Russell Halverson April 4, 1937, at the Hazel Run parsonage by Rev. A. Haugland. To this union three infant sons were born and one son, Terry, living. Ruby passed away on Thursday, May 10, 2012, at the age of 96 years and 6 months. She leaves to mourn her loving son, Terry, and wife, Tina, and granddaughter, Rachel; sister-in-law, Bonnie Dyrdahl. Ruby was preceded in death by three infant sons; her loving husband Russell; her parents; sisters and brothers-in-law: Arda and Paul Barnett and Edith and Paul Arneson; and her brothers and sisters-in-law: Knute and Alvina Dyrdahl, Albie and Alma Dyrdahl; brother, Luverne Dyrdahl; and an infant sister.	Dyrdahl, Ruby Yvonne (I3043)
1787	Rundt 1620 skattet en Ivar som husmann på Voltveit, men han brukte trolig en del av gården. I 1624 er han nevnt under odelsbønder, men han eide ikke noe i Voltveit. Odelsgodset var da 4 m. i Åkre i Hjartdal og 4 m. i Syd-Sunde var giftingsgods. Fra senest 1630 skatter Ivar av hele Syd-Voltveit. I 1645 ga Ivar Voltveit, kona og tjenestejenta Gunhild koppskatt. Ivar Voltveit eide i 1647 1 m. odelsgods i Flathus. Resten av odelsgodset eides av Jon Flathus med 3 tn 1 m. Han eide også 4 m i Syd-Sunde - dette var giftingsgods. Gunhild Folkestad eide resten. (4 m). Gunhild Folkestad var gift med Olav Torkelsen fra Lindheim. Gunhild var kanskje fra Oterholt. Var Ivar gift med søster av Gunhild? Eide også 4 m. odelsgods i Åkre i Hjartdal. I 1645 eide han 1 m. i Svalastugo. En Ivar bodde på Syd-Sunde rundt 1636. Ivar var bruker av Syd-Voltveit til han døde i 1651.	Voltveit, Ivar (I405)
1788	S/S Stavangerfjord. Bestemmelsessted Alaska	Skarsjø, Adrianne Henriette (I181)
1789	Samme faddere som tvillingbroren	Nordgarden, Kristen Gunleiksen (I1556)
1790	Sander skattet av gården fra 1637. Vi vet ikke hvem Sander var. Sander er et uvanlig navn i bygda. Det kan komme av Alexander eller være en fordanskning av Sondre. Rundt 1600 var det bare en mann i bygda ved navn Borgar som kan ha vært far til Sander og det er Borgar Låvell som døde i 1649. 3. november 1654 var Sander lagrettemann på Hem. I diplomet er det et avtrykk av seglet hans som ligner mye på seglet til Tor Sigurdsen Sudgarden i 1623. Sander var også lagrettemann på Gåthaug 2. mai 1660. Øst i fjellet er det en heller (hule?) som kalles Sandershelleren. Ettersagnet er en Sander på Kleivrud blitt dømt fredløs i fem år. Han bodde da i denne helleren og kona gikk til ham med mat. Framfor helleren er den en myrmed et lite tjern midt i. En som ble drept ble senket i dette tjernet. En vet ikke hva denne mannen het. I en variant av sagnet skal dette være Sander, men ifølge kirkeboka døde han på Kleivrud i 1689. Sander Kleivrud, hans kone, drengen Nils Persen og jenta Gunbjørg betaler koppskatt i 1645. I manntallet av 1665 står Sander Kleivrud 60 år og tjenestegutten Åne Halkelssen 15 år. Husdyr på Kleivrud: ------------------ 1657: 1 hest - 8 kyr - 12 sauer - 3 geiter 1665: 1 hest - 5 kyr - 2 ungdyr - 10 småfe Kornavlingen i 1665 var 10 tn. Om gården: ---------- Kleivrud var regnet som en halvgård med skyld 2 tn. 1661: "Nogen Smaa thømmer och Spireschouff thill" 1665: "Er Nogen Ringe Schouff, Haffuer homble, Intet rødningsland, Indtet Fischerj"	Kleivrud, Sander Borgersen (I186)
1791	Sannsynligvis tjenestepike på Mellom Løberg i 1835 og muligens den Maren Jørgensdatter som var tjenestepike hos presten i 1845. 5/10-1848 Gunder Larsen, Kiær, uk., 22 ½. F: Lars Thygesen Kiær. Maren Jørgensd., u. Frogner, p., 28. F: Jørgen Knudsen Gaupaas. 1865: Frogner N., l.nr. 165b, 4. Gunder Larsen, hf., Jordbr., S.eier, g., 41, Gj. Maren Jørgensd., g., 46, Gj. Lars Gundersen, s., hjelper faderen, 17, Gj. Ole Gundersen, s., 14, Gj. Inger Maria Gundersd., d., 12, Gj. Johannes Gundersen, s., 6, Gj. Gusta Gundersd., d., 2, Gj. Nikoline Nilsd., tj., 18, Eker. (Eiker.) 8. april 1872 utvandret Gunder og Maren til Amerika med barna Ole, Inger Marie, Johannes og Gusta. I 1880 bor Gunder, Maren og Gusta i Scandinavia township i Waupaca, Wisconsin. Gunder er farmer. Et bilde av Maren Jørgensdatter finnes på side 6 i "From the Indian Land"	Gaupåsen, Maren Jørgensdatter (I2653)
1792	Schanke er den første presten i Øvre Telemark som begynner å holde ministralbok. Den begynner i juli 1654, og han innleder med en lang selvbiografi der han forteller om barne- og ungdomsårene sine. Moren lærte ham å lese og i sitt niende år ble han sendt til Bergen for å gå på skole. Han ble syk og måtte dra hjem igjen og kom ikke på skolen igjen før han var 12 år. I 1619 kom en pest og dermed var det slutt på skolegangen igjen. Året etter var han tilbake på skolen og i 1623 var han student. Samme år dro han til København og ble tatt opp ved universitetet der i desember. I mai 1625 reiste han hjem igjen til Norge på grunn av pesten. Schanke forteller at han dro rundt i landet. Noen ganger var han huslærer, noen ganger kapellan, men han var bare en liten stund på hvert sted. I 1633 døde hr. Mikkel Madssøn og Sakarias ble sogneprest i Seljord etter ham. Hadde 2 sønner og 5 døtre med sin første kone. Med sin andre kone 4 sønner og 5 døtre. Hvor ble de av? Det sies at alle døtrene ble gift med bønder. Ved St. Hanstider i 1654 brant alle husene på prestegården ned. Da brant ogsåden boken opp der Sakarias hadde skrevet opp alle barnedåper, forlovelser og giftemål. Wille forteller at Skancke var mye sykelig. Det må ha vært etter at han ble eldre, for den samme Wille forteller at Sakarias var med tjenesteguttene sine i skogen og hugg tømmer og gikk barbent til anneksene med skoene og sokkene på en kjepp på skuldra. Om vinteren måtte han derimot kjøre som andre prester, og flere ganger ble det ingen messe i Åmotsdal fordi ikke presten kom fram. I 1659 skjedde det to ganger. I mars ble det ingen messe fordi ingen møtte presten med hest og 11. desember ble messen forsømt fordi "Hæsten Oluf Skaare sendte frem dugde intett" Det fortelles også at han var veldig sterk. Når han var på besøk hos datteren Kristense på Vindal, prøvde han kreftene på en stabburshelle som visstnok fremdeles ligger der. Sakarias løftet alene i den ene enden. I den andre måtte det være fire store karer. (Knut Loupedalen: Eventyr og sagn fra Telemarki") Om sommeren var folka på prestegården på stølen på Barstad i Flatdal. Der var presten også mye. Han hadde da vevsakene sine med seg. Han var flink til å veve og lærte opp døtrene sine til det. Konfirmantene måtte ha med seg en bunt lingarn i gave til presten. På den tiden var det menigheten som ansatte prestene, men det måtte godkjennes av lensherren og biskopen. Telemarkingene hadde lite til overs for prestene sine og benyttet gjerne anledningen til å minske lønna til presten. Det gjorde de også med Sakarias og han lå i sak med bygdefolket i 1633 og 1669 om å få igjen den lønna hans forgjenger hadde hatt. Dommen ble at "Hr. Skancke skal nøies med den Rettighed som han er tilkaldet" Sakarias var en lærd mann. Da Peder Povelsen i Hjartdal døde i 1653 ble Sakarias valgt til prost over Øvre Telemark. Han hadde dette embedet i 30 år. Han var ofte ute på visitasferder og reiste en del ellers også. Blant annet var han flere ganger i Skien og også et par ganger i Oslo.	Skancke, Sakarias Jonsen (I599)
1793	Se Mykkestu i Rollag	Olsdatter, Gunhild (I2512)
1794	Service: US Army, Coast Artillery Corps Grade: Staff Sergeant Enlistment Date 1: 6 Jan 1941 Release Date 1: 31 Jul 1945	Skobba, Kenneth Alden (I3386)
1795	Sharon Jeanette Listul Dyrdahl was born February 10, 1939, at the Clarkfield Hospital, Clarkfield, Minnesota, the daughter of Ardeth Diggins Listul and the late Howard Woodrow Listul. She was baptized April 9, 1939, and confirmed May 9, 1954, at Hazel Run Lutheran Church. She attended elementary and high school in Clarkfield. On May 14, 1955, Sharon and Dennis Arlen "Doc" Dyrdahl were married at Hazel Run Lutheran Church, Hazel Run, Minnesota. Sharon and "Doc" made their home in Hazel Run. They had three children: Pamela Ann, Allen Dennis, and Randy Howard. Sharon enjoyed being with her family and friends, gardening and flowers, being at the lake, dancing, bowling, traveling, and Birthday Club. She was active in the Women's Organization in Hazel Run Lutheran Church. Sharon died at her home Saturday August 3, 1991, at the age of 52 years, 5 months, and 23 days, after a three year battle with cancer. Sharon is survived by her husband, Dennis "Doc"; her mother Ardeth (Diggins) Listul Dotseth; her mother-in-law Alvida Theressa (Vold) Dyrdahl; daughter, Pamela Ann and her husband Gregory W. Rogge and their children, Ryan, Mindy, and Brandon; son, Allen Dennis and his wife Nancy (Lundy) Dyrdahl and their children, Heather Lynn, Lacey Marie, and Sara Kay; and son, Randy Howard and his wife Sheila Renee (Johnson) Dyrdahl; sisters: Gail Listul Stark, and Diane Kay Dotseth Hofteig; several aunts, uncles, nieces, and nephews. She was preceded in death by her father, Howard Woodrow Listul; infant brother, Glen Howard Listul; step-father, Lester Newman Dotseth; and father-in-law Albin O. Dyrdahl	Listul, Sharon Jeanette (I3062)
1796	Side 35 1713 5. Jan copuleret Christen Andstenssøn Singusdal og Åshil Torvlidsdatter	Familie: Christen Anstensen Singusdal / Åshild Torvildsdatter Austad (F20)
1797	Sigdal	Frøvold, Inge Torsdatter (I2532)
1798	Sigrun ble konfirmert 7. desember 1930. Meget god kristendomskunnskap. Ikke funnet blant døde i Skien fram til 1931. Sto på liste for Arbeiderpartiet ved diverse kommunevalg i Asker.	Øverbø, Sigrun (I3690)
1799	Sigurd skyldte 27 dlr. til Aslak Hansen Lis-Tveiten i 1795. I 1798 kjøpte Sigurd parten på 5 skinn i gården av mora. Resten eides av kirken. Gården ble overtatt av en Gunnar Rollevsen kort etter 1803. Hva skjedde med familien etter 1803?? Hvor bodde de? Digitalarkivet: 1801-telling for 0822 Seude. [1411/6] Post 48 av 142/2558 totalt i databasen Amt Prestegjeld Sokn Gard 48 Bradsberg Seude Seude Kiken Førenamn Etternamn Hushaldstatus Alder Sivilstand Yrke Kjønn 874 Sigur Persen Hosbond 40 1ste gang gift Lejlænding M 875 Kisti Eriksdtr Kone 42 1ste gang gift K 876 Thone Knudsdtr Mands moder 69 1 gang Inderste "e" K 877 Per Sigurssønner Børn 9 M 878 Erik Sigurssønner Børn 3 M 879 Helge Sigursdtr Børn 7 K 880 Knud Persen Tienestedreng 38 Ugift M 881 Anne Raamunsdtr 71 1 gang Inderste "e." K	Kirkejordet, Sigurd Povelsen (I1203)
1800	Sigurd var bruker av Mellom-Sunde fra ca 1660. I 1665 brukte han halvparten av Mellom-Sunde med Farvollen. 1665: "Sunde Mellum" har litt skog til smålast, har humlehage og litt rydningsland. Sår 5 tn. korn, avler 17 1/2 tn. 2 hester, 6 kyr, 4 ungdyr, 12 småfe, Tiende 1 3/4 tn. Han eide 4 set. i Voltveit. Sigurd var fortsatt på Sunde i 1677	Mellom-Sunde, Sigurd Halvorssen (I1232)

Notater

Linket til

1751

Oddbjørn Johansen:
About Jacob Rosholt
Jacob's parents were Knud Jacobsen and Ingeborg Kirstine Olsdatter of Røsholt, Lardal, Vestfold, Norway. The 1865 census shows that he was then working at the farm of his maternal grandparents at Øvrebø in the neighboring community of Siljan (then called Slemdal).

Jacob emigrated in 1869 from Øvrebø, Siljan (Slemdal kirkebok, April 4, 1869), traveling on the bark Skien which left the port of Skien April 15 and arrived in Quebec June 5 (http://www.norwayheritage.com/p_list.asp?jo=1705). He initially lived in Scandinavia, WI, where he married Betsy Nelson (Berit Torstensdatter) at Skandinavia Lutheran Church on February 8, 1872. Berit's brother Gullik and Jacob's sister Karoline also married at the church on the same day.

By 1879 the family had moved to Mayville (later Lindaas) twp., Traill co., in Dakota territory. Four of Jacob's brothers and a sister also settled near Mayville. Jacob received a homestead patent for the NE 1/4 of Section 22 (dated 12/15/1887), and in 1880 he purchased the SE 1/4 of Section 22. The 1900 US census states that he owned his farm with mortgage, and that he was a naturalized citizen.

Jacob and Betsy's son Carl and two children from Betsy's previous marriage died between 1880 and 1885. Jacob, Betsy, and their son Severin joined Mayville Lutheran Church in 1885.

In the US Jacob frequently used Jacobson as surname, and used both J and K as a middle initial.

After Betsy's death in 1905, Jacob and his son Severin moved to Reynolds, ND where they operated a livery and dray line. Jacob died in 1910.

Røsholt, Jacob Knutsen (I3217)

1752

Ogmund er først nevnt på Nyhus i Nes, siden på Gjekstad og Hybbestad i
Tjølling.

Torleivssøn, Ogmund (I376)

1753

Også kalt Jon til Knive i Skoger.

Tordenstjerne, Jon Nilsen (I344)

1754

Også kalt Kari Jensdatter

Jonsdatter, Kari (I1612)

1755

Olav bodde på Tysland sammen med mora i 1815.

Individual Record FamilySearch Vital Records Index
Norway

Ole ERICHSEN Age At Marriage: 28
Sex:
Event(s):
Birth: <1795>

Marriage:
Spouse: Kari TORJUSDR Age At Marriage: 24
Marriage: 07 Aug 1823 Place: Sauherad, Telemark, Norway

Source Information:
Batch Number: M425933
Source Dates: 1814 - 1829

Erich OLSEN - Vital Records Index
Gender: M Birth/Christening: 04 Oct 1823 Sauherad, Telemark, Norway

Torjus OLESEN - Vital Records Index
Gender: M Birth/Christening: 27 Nov 1826 Sauherad, Telemark, Norway

Tysland, Olav Eriksen (I619)

1756

Olav eier hele Tveit 1658-59. Skylden er 7 tn.
I 1657 var følgende dyr på gården: 2 hester, 6 kyr, 17 sauer, 6 geiter, 2
griser.

Tveit, Olav (I776)

1757

Olav festet plassen Helen av Olav Gvannes i 1751.
Det var skifte etter Olav i 1763 (Sk. 14b-500). Brutto formue var 19 dlr.
Boet var fallitt.

Helen, Olav Jenssen (I1426)

1758

Olav overtok Velta etter faren..

Hans faddere var Svanaug Larsdatter Hjukse, Kirsti Larsdatter Karlstuen, Tone Halvorsdatter Hjukse, Lars Gundersen Gaathaug og Peder Bjørnsen Gaathaug

Velta, Olav Nilssen (I1446)

1759

Olav Stranna sier at Gulbrand bodde på Nordigard Norheim i Lunde 1628 - 40 og
at han da var lensmann.

Gunheim, Gulbrand Kolbjørnsen Ne. (I413)

1760

Olav var visstnok fra Nesherad.
Han ryddet sannsynligvis plassen Haugen, i alle fall er han den første som er
omtalt der.
Han blir kalt tambur så han har kanskje vært med i den store nordiske krig.
Skiftet etter Olav stod på Haugen i 1739. Netto formue var 1 ort 20 sk.
Kilder:
Bygdebok for Sauherad

Haugen, Olav Anderssen (I1507)

1761

Ole bodde på Søndre Eide i Lardal fra ca. 1704 til ca. 1709.
Mens han bodde der ble han stevnet for slagsmål 4. juledag 1705 med naboen Steen Brandsen og andre naboer. Han måtte betale 3x6 lodd sølv i bot og 3 rdl. i omkostninger. Dessuten måtte han skrifte offentlig og alle hans midler ble registrert og beslaglagt.
Ole flyttet til Naug ca 1710. Han bykslet 1 hud i Naug av Aage Aagesen Schjerven. Dette gjaldt den ene halvparten av gården.
I 1718 måtte Oles bror Halvor Vergenes bøte 18 rdl. og offentlig be Ole om forlatelse for å ha sloss med ham og slått i stykker en slede for ham.
Ole stevnet i 1727 Sølve Hjerpeland for gjeld på 2 ort.
Da han døde i 1747 var boet fallitt.

Om gården i Oles tid:
Schjerven-familien eide gården.
I 1723 var det skog til husbehov og litt sagtømmer. Seter i utrasten.
Litt fiske i Lågen, 1 flomkvern takst 1/2 lpd. tunge. Jorden er mager og våtlendt.
Skylden foreslås forhøyet med 1 lpd.
Samme år var det 2 hester - 7 storfe og 6 sauer på gården. Høyavlingen var på 24 lass.
I 1711 var det 4 bondefolk og 1 tjener på Naug.

Kilder:
Bygdebok for Lardal

Naug, Ole Trondsen (I2801)

1762

Ole bruker halve Øverbø fra 1701. Han giftet seg i 1701 med Kari Jakobsdatter.
I tellingen av 1711 står det at Tudal brukes av Ole Solvesen Øverbø.

Ole Solvesen overtok halve Øverbø i 1701. Han døde 1728. Han var g.m. Kari Jakobsdatter. De hadde datteren Aaste som ble gift med Lars Pedersen Søntvedt og sønnen Jakob f. 1706 (død 1768) som ble gift med Elisabet Pedersdatter.

Øverbø i Slemdal 20.12.1728 Sk.pr. 3A, Fol. 161b
Ole Salvesen død e. Kari Jacobsd.
Barn: 1. Jacob Olsen 22 år. 2. Aase Olsd. g.m. Lars Pedersen Sundtvedt.
Brt: 90-1-16. Nt: 5-1-.

Øverbø, Ole Solvesen (I2189)

1763

Ole Henning Klausen f. 15.11.1944 i Drangedal gift 10.5.1969 med Bjørg Aasen f. 27.10.1949 i Drangedal kan være hennes sønn.

Gulliksen, Gudrun (I4019)

1764

Ole var sønn av Nils Larsen Austad.
Forlovere var Knud Nilsen Aamot og Ole Knudsen Høiseth

Familie: Ole Nilsen Ødesneltvedt / Ingeborg Knutsdatter Høgset (F349)

1765

Om gården i 1723: Gården ligger på "nogenledes lettvunden" leir- og mulljord i
sollia. Skogen har stulshavn og 5 tylfter bjelker til salgs om året. 1 husmann
sår 1/2 tn. havre. Høyavling 40 lass.
Buskapen besto av 2 hester - 13 kyr - 12 sauer. De sådde 10 tn. havre og 1 tn.
bygg.
På høsttinget i 1701 kom Halvor Nilsen fra Flatdal for retten med stevning mot
Gunnar Halvorsen Gåthaug om 2 1/2 m. i Gåthaug som var blitt pantsatt i 1680.
Vetle Angard og Lars Hjukse var innstevnet som vitner. Gunnar møtte ikke og
saken kom opp igjen på neste ting. Halvor ville ha landsskyld av de 2 1/2 m.
og åseterette til halve gården, men retten kom til at han bare hadde krav på
landsskyld.
I 1715 solgte Halvor 2 1/2 m. i gården til Gunnar som i 1719 kjøpte 3 tn. m.b.
i Gåthaug for 280 dlr. av Niels Herculesen Weyer. Han hadde fått skjøte av
magister Rasch i 1717 på 4 1/2 tn. Gunnar pantsatte 4 1/2 tn. i 1719 for 427
dlr. til Tone, enken etter Leiv Heibø. Samtidig innfridde han et pant på 1 1/2
tn. i gården fra 1694 til avdøde fut Hercules Weyer for 79 dlr.
Det var skifte etter Gunnar i februar 1725. Boet eide 2 1/2 tn. i Gåthaug
m.b.o hele gården, verdien var 450 dlr. - og Gåthaug seter 2 m. med verdi 16
dlr. Netto formue var 680 1/2 dlr.
Sønnene Halvor og Lars delte gården i Vesti-Gåthaug og Østi-Gåthaug.
Tollev Sigurdsen Holte og Erik Halvorsen Norum skjøtet i 1728 1 tn. 1 1/2 set.
m.b.o. 1 tn. 3 set. i Gåthaug og 1 set. i Gåthaugseter for 116 dlr. til Halvor
og Lars Gunnarsønner.
Kilder:
Bygdebok for Sauherad

Gåthaug, Gunnar Halvorsen (I1650)

1766

Om Jon Landsverk: Gjallarhorn 69

Landsverk, Jon Reidarson (I300)

1767

Omkom da han red ut i en myr for å jage opp andunger.

Skandrup, Sakarias Jensen (I811)

1768

Omtalt i 1439. Han og Mathias Torgeirsen var hos Sigrid Nikolasd.
på Brunla og fikk istand en fredsavtale på vegne av bøndene som hadde
støttet Halvard Gråtopp. Bodde i Gjerpen.

Hem, Torleiv Solvesen (I953)

1769

Oppvokst på Århus i Gjerpen?

Austad, Ole Larsen (I2519)

1770

Orm arvet Grivi i Bø og Hem.
12.10.1490 stadfester han et makeskifte med presten Svein Håkonson i Bø.
Orm fikk 2 markebol (halve gården) i Gåra i Bø og 6 laupsland i Tveiten i Bø.
Mot dette fikk Bø prestebord 8 laupsland i Grivi.

Hem, Orm Anundsen (I684)

1771

Orm skatter av Moholt 1627 - 1650. Skylden var fra gammelt av 5 huder og 6 skinn. De 6 skinnene tilhørte Slemdal kirke, resten var selveiergods.
Orm eide også Naphaug og Nes og må ha vært en velstående og innflytelsesrik mann.
I manntallet for 1645 står "Orm Moholt och hans Quinde". Hvem "hans
Quinde" var vet jeg ennå ikke.
I 1643 var han skysskaffer.
Fra 1640 til 1642 nevnes en Anders i skattelistene sammen med ham.
I 1641 var han innkalt som vitne i en sak om Kisteskogene. Sønnen Jon møtte istedenfor ham. Jon sier der at faren var buker av Auen i 10 år.
Orm Moholt hadde sag på Naphaug. Der skar han 100 bord. I 1644 har han fortsatt råderett over sagbruket sitt, mens de fleste andre sager er overtatt av byborgere.
I 1672 finnes en enke ved navn Anne på Moholt. Hun er eier av Moholtsaga.
Ca. 1604 overtar en mann ved navn Orm, Auen i Hedrum og betaler skatter for gården fram til 1624. Dette er nok Orm Moholt
Kilder:
Bygdebok for Siljan
Bygdebok for Hedrum

Moholt, Orm (I2240)

1772

Overtar Buer ca. 1655. Moren Ingeborg er eier.
Bodde på Buer til ca. 1664. Var oppsitter sammen med Jan Rolfsen i 1664.

Lunde nordre i Eidanger 19.3.1703 Sk.pr. 2, Fol. 212b
Efven Rolfsen død.
Barn: 1. Hans Efvensen Lunde død. Etterlot seg hustru og barn. 2. Aase Efvensd. g.m. Ifver
Virisdal. 3. Anne Efvensd. ugift. 4. Kirsten Efvensd. g.m. Adrian Jensen. 5. Gunild Efvensd.
g.m. Solfve Ougstad. 6. Birte Efvensd. g.m. Anun Langangen
Avdødes slekt: Far Rolf Kieldsen Lunde nordre, død, sk. 6.5.1676. Bror Jan Rolfsen. Bror
Hans Rolfsen.
Jordegods: Lunde nordre 1 hud 6 skinn m.b. Skifteb. 6.5.1676.

Lunde, Even Rolfsen (I2760)

1773

Overtok Karlstugo i 1752.
Gift med 1. 1750 Anne Brynjulfsdatter
" " 2. 1755 Kari Olsdatter (Linneflåta?)
" " 3. Kjersti Larsdatter
" " 4. 1759 Kari Sigurdsdatter Kikja

Karlstugo, Anders Kristensen (I89)

1774

Overtok plassen Dalen etter faren. Fikk i 1752 skjøte for 10 1/4 dlrav
søsknene sine Olav, Nils og Gjelaug samt Aslaug Nilsdatter. Skjøtet gjaldt
"hævds og Besiddelsesretten" til plassen som de eide etter skiftebrev av
16.7.1747.
Gift i 1748 med Kjersti Ellingsdatter Ånås.

Hans (I1443)

1775

Overtol Kåsa i 1817.
Gift i 1817 med Dorte Ivarsdatter fra Haugane i Bø
Barn:
1. Johannes 1817-68 kjøpmann i Kragerø g.m. Guriane Olsdatter Larsen fra Flekkefjord
2. Lars 1820 - 1907 Bodde på Kåsa g.m. Kari Hansdatter Roheim
3. Ivar 1823 - 1912 Bodde på Inleggen u. Øvre Gunheim g.m. Mari Olsdatter Haugerud
4. Kitttil 1824. Bruker av Stigen på Tjøme
5. Anne 1826 g.m. Nils Andersen Vellemyr, møller ved Hørte Møllebruk. Død i Amerika
6. Olav 1829. Bruker av Kjær i Borre. Bodde siden i Slagen.
7. Sveinung 1832-1921 g.m. 1. Ingeborg Olsdatter Huset 2. Margot Persdatter Steinsrud. Bodde på Steinsrud
8. Anders 1835. Død i Risør. Lærer, senere tolltjenestemann

Kåsa, Kittil Johannessen (I1254)

1776

Per overtok gården etter faren ca. 1761.
Han fikk bykslsbrev av presten for levetida til seg og kona.
I 1777 ble Per formynder for barnebarna til Kjersti Sigurdsdatter Haslekåsa u.
Gåthaug.
Skiftet etter Per ble holdt i september 1789 "paa Gaarden Kiken".
Boet eide 5 skinn uten bykselsrett i gården. Sauherad prestebord eide resten
(1 tn) og hadde bykselsretten.
Enka Tone arvet parten i gården.
Boet bestod bl.a. av 1 hornring i sølv med verdi 2 ort.
Husdyr: 1 blakk hest 5 år gml. 26 dlr. - 3 kyr á 8 dlr. - 1 ku 6 dlr. - 4
sauer á 3 ort. Formuen var på 143 1/2 dlr. - gjelda var 78 1/2 dlr.

Kikja, Per Sigurdsen (I1210)

1777

Per tok over Jønsi ca. 1634. Brukeren før han het Steinar Jønsi.
Hele gården 2 h. var krongods.

Jønsi, Per (I977)

1778

Prest i Borge 1670-78.
Født i Trondheim?
Ble student i 1661

Jentoft, Hans Hansen (I334)

1779

Prestegaarden i Slemdal 15.4.1741 Sk.pr. 4, Fol. 38b
Jacob Pedersen død e. Karen Nielsd.
Barn: 1. Christen Jacobsen, gift, Prestegaarden. 2. Niels Jacobsen 21 år. 3. Mari Jacobsd. g.m.
Joen Pedersen Stingholt pl. Leesdalen under Prestegaarden. 4. Maria Jacobsd. g.m. Ingebret
Hansen Lunde nordre i Eidanger. 5. Kirsten Jacobsd. g.m. Jens Gundersen Folloug i Gjerpen.
6. Anna Jacobsd. g.m. Anders Nielsen Solverøe i Slemdal.
Avdødes slekt: Bror, Vetle Pedersen Høyset. Bror, Lars Pedersen Høyset.
Brt: 297--14. Nt: 76-2-13.

Prestegården, Jacob Pedersen (I2255)

1780

Pukkstiger Georg Erhardt Heitler var født i Tyskland, er det opplyst i 1765. Han var 54 år og hadde hus ved Ramnås pukkverk. Det var da 21 år siden han hadde begynt ved Sølvverket, og der arbeidet også de to sønnene. Dessuten hadde han ei datter. De to eldste sønnene var fødte ved Jarlsberg Verk, datteren Maren Margrethe på Kongsberg og de tre yngste barna i Svene. Margrethe Hansdatter døde 52 år gammel i 1764, og Georg Erhardt gita seg opp at med Johanne Halvordsdatter Flesserud fra Eiker, som flyttet inn i Flesberg med attest fra prost Nyrop i 1765.

I løsøret ved skifte var det flere tyske bøker, noen skilderier og annet. Budskapen var for det første den brunflekkete kua Lykkeros, en hvit sau med lam, verd 3 ort, ein bekar, også verd 3 ort og 2 blå geiter, hver verd 2 ort. Løsøret ble solgt for 96 dalar og arven var 69 dalar på enka, 17 på hver av sønnene og 8 på hver av døtrene.

Litt informasjon om Georg Erhard Heitlers yrke:

Stiger, m. (ty. Steiger, m.), fellesbetegnelse på arbeidsformenn med forskjellige ansvarsområder ved et bergverk.

Overstigeren hadde den daglige arbeidsledelsen ved gruva. Han var ansvarlig overfor gesvorneren (s.d.) når det gjaldt driften, og overfor schichtmesteren mht. regnskapet. Ved mindre gruveanlegg og ved dagbrudd bruktes gjerne betegnelsen oppseer i stedet for overstiger. Under overstigeren sto en rekke arbeidsformenn med mer begrensede oppgaver.

Kunststigeren hadde ansvaret for det tekniske utstyret, bl.a. alt lensearbeid (ty. Kunst, f., pumpeinnretning), med kunst-hauere og -knekter til hjelp. Nattstigeren var den kunststiger som holdt øye med pumpeanlegget utenfor den ordinære arbeidstiden. Ved mindre gruver der det bare var en stiger på vakt om gangen, var nattstiger betegnelse på overstigerens avløser.

Pukkstiger el. pukkverkstiger ledet arbeidet i pukkverket, derunder også vaskingen av malmen, sammen med en overslemmer. Pukkstigeren var i likhet med overstigeren direkte ansvarlig overfor gesvorner og schichtmester.

Sjaktstigeren hadde ansvaret for tømmermannsarbeidet i gruva, dvs. særlig forstøtningsarbeider. Under seg hadde han sjakt-hauere. Sjaktstigeren ledet dessuten arbeidet med å transportere fram i dagen den steinen som var brutt løs («fordringen»). Hans nærmeste overordnede var overstigeren.

Understiger, generell betegnelse på enhver stiger som var underordnet overstigeren.

Heitler, Georg Erhard (I202)

1781

Ragna og Ragnhild Christoffersen var faddere

Pettersen, Harriet Kristine (I749)

1782

Randi døde på Hem.
Det står i kirkeboka at hun ble 100 år gammel.

Ljøterud, Randi Knutsdatter (I388)

1783

Registrering av svensker i Tønsberg og Holmestrand i 1734:
2det. Herman Henrichsen Franch, fød i Sichtona 4re Mile fra Stoch-Holm, lært der snidker haandverk, Rejst derfra paa samme sit Haandverk 1708 til Kiøbenhavn, arbejdet der nogen tiid, og dereftter rejst til Tydskland og der arbejdet paa adskillige stæder, begived sig saa til Scheen her i Norge og siden hid til Tonsberg, været detsuden Corporal ved det Westre Smaalanske Regimente, og siden gift sig, nærer sig nu af sit lovlige Snidker Haandverk

1735 : Herman Henrichsen Franch, ligesaa 47 aar gammel, ey heller beqvem til Krigs thieniste og ligeleedes her boende.

Ca 1730

Herman Henriksen Franch (Frank), snekker i Tønsberg (1734-1735). Født ca 1688 i Sigtuna (fød i Sichtona) 4 mil fra Stockholm i Sverige, der han lærte snekkerhåndverket, 47 år gammel i 1735. Har vært korporal i det Westre Smålanske regiment. Reiste (etter krigens slutt 1720?) ut på sitt håndverk, først til København, siden til adskillige steder i Tyskland. Innvandret: først til Skien, sannsynligvis ca 1730, kom derfra til Tønsberg, har giftet seg (trolig i Tønsberg) og ernærer seg nå av sitt lovlige snekkerhåndverk. Er bofast i byen og ikke tjenestedyktig som soldat.

Franck, Herman Henriksen (I2374)

1784

Rollev er nevnt i lensregneskapene fra 1593 til 1645.
Fra slutten av 1500-tallet brukte han Klevar.
Han var en stor jordegodseier, men ikke så stor som broren Per på Lindheim.
I 1603 eide Rollev 23 tn 4 m:
8 tn. i Klevar (hele gården) - 4 tn. i Seljord i Heddal - 1 tn. i Vegheim -
1 tn. i Tveiten - 1 tn. i Bolkesjø i Gransherad - 1/2 tn. i Oppsal - 1 tn. i
Gunheim - 4 tn. i Kaljord.
Fra 1600 og framover eide han 3 tn. i Søndre Helleberg i Gransherad. Det
finnes ennå etter dokument etter Rollev på gården der: "Anno 1623 haffuer jeg
bytt Gunlich Helleberg sinn gaar Helleber fra 23 thyll 26 og betale sin
holding. Rolleff Anund søn Kleffuer. Egen hand." (D.v.s Gunleik Helleberg
bykslet gården fra 1623 til 26)
Med stor arv etter faren, tømmersalg og sagbruksvirksomhet øket Rollev formuen
sin. I 1611 eide han 40 1/2 tn. I 1618 55 tn. 1m. I 1624 eide han 51 tn. det
meste odelsgods.
Rollev Klevar eide i 1615 1 tn. odelsgods i Sudgarden. Tor Sigurdsen Sudgarden
eide 1 1/2 tn og Per Lindheim 2 1/2 tn.
I 1624 eide han 4 tn. i Midtre Vegheim d.v.s. hele gården.
Rollev makeskiftet til seg Gvannes (6 tn.) fra kongen i 1624. Han ga fra seg
8 tn. i Øvre Gunheim.
Etter 1624 gikk det nedover med antall eiendommer. Det hadde nok sammenheng
med at han ga odelsgods i medgift til barna sine. Siste gang han ble nevnt, i
1644, eide han fortsatt 17 tn. 2 m.
Det finnes en del diplomer der Rollev er omtalt. Han skrev blant annet et selv
på Klevar i 1597 til sin venn Tollev Bjugson. Det ble funnet på Heggtveit i
Lårdal (Årsskrift for Telemark og Grenland Historielag 1925 s. 8)
Rollev skal ha vært gift med Dorte Jonsdatter fra Gvannes i sitt andre
ekteskap.
Kilder:
Bygdebok for Sauherad

Klevar, Rollev Anundsen (I326)

1785

Rollev overtok Svalastugo i 1690.
Muligens har han bodd på Hjukse før. Hans første kone døde der i 1685.
I 1685 var han bruker av Nord-Sunde. Datteren Kjersti ble født i 1693 på
Sunde.
I 1690 fikk han skjøte på 1/2 tn. m.b. i Nord-Sunde for 27 dlr. og 1 m. i
Flathus for 5 dlr. av enken etter Kittil Anundsen (forlovet med Tollev
Johannessen). Godset var opprinnelig utlagt Rollev på skiftet etter Kittil som
hadde lånt penger for å betale de kongelige skattene.
Rollev Nilsen "boende på Svallestue gaard" overdro i 1696 1/2 tn. m. b. i
Nord-Sunde for 27 dlr. til broren Torstein som ved skiftet etter faren i 1690
arvet odelsretten og alt odelsgodset i Nord-Sunde.

Svalastugo, Rollev Nilssen (I1773)

1786

Ruby Dyrdahl Halverson was born November 9, 1915, the daughter of Mollia Gautefall Dyrdahl and Halvor K. Dyrdahl in Hazel Run, Minnesota. She was baptized and confirmed in the Hazel Run Lutheran Church and attended public school in Hazel Run. Ruby married Russell Halverson April 4, 1937, at the Hazel Run parsonage by Rev. A. Haugland. To this union three infant sons were born and one son, Terry, living.

Ruby passed away on Thursday, May 10, 2012, at the age of 96 years and 6 months.

She leaves to mourn her loving son, Terry, and wife, Tina, and granddaughter, Rachel; sister-in-law, Bonnie Dyrdahl.

Ruby was preceded in death by three infant sons; her loving husband Russell; her parents; sisters and brothers-in-law: Arda and Paul Barnett and Edith and Paul Arneson; and her brothers and sisters-in-law: Knute and Alvina Dyrdahl, Albie and Alma Dyrdahl; brother, Luverne Dyrdahl; and an infant sister.

Dyrdahl, Ruby Yvonne (I3043)

1787

Rundt 1620 skattet en Ivar som husmann på Voltveit, men han brukte trolig
en del av gården.
I 1624 er han nevnt under odelsbønder, men han eide ikke noe i Voltveit.
Odelsgodset var da 4 m. i Åkre i Hjartdal og 4 m. i Syd-Sunde var
giftingsgods.
Fra senest 1630 skatter Ivar av hele Syd-Voltveit.
I 1645 ga Ivar Voltveit, kona og tjenestejenta Gunhild koppskatt.
Ivar Voltveit eide i 1647 1 m. odelsgods i Flathus. Resten av odelsgodset
eides av Jon Flathus med 3 tn 1 m. Han eide også 4 m i Syd-Sunde - dette var
giftingsgods. Gunhild Folkestad eide resten. (4 m). Gunhild Folkestad var
gift med Olav Torkelsen fra Lindheim. Gunhild var kanskje fra Oterholt.
Var Ivar gift med søster av Gunhild?
Eide også 4 m. odelsgods i Åkre i Hjartdal.
I 1645 eide han 1 m. i Svalastugo.
En Ivar bodde på Syd-Sunde rundt 1636.
Ivar var bruker av Syd-Voltveit til han døde i 1651.

Voltveit, Ivar (I405)

1788

S/S Stavangerfjord. Bestemmelsessted Alaska

Skarsjø, Adrianne Henriette (I181)

1789

Samme faddere som tvillingbroren

Nordgarden, Kristen Gunleiksen (I1556)

1790

Sander skattet av gården fra 1637.
Vi vet ikke hvem Sander var. Sander er et uvanlig navn i bygda. Det kan komme av Alexander eller være en fordanskning av Sondre.
Rundt 1600 var det bare en mann i bygda ved navn Borgar som kan ha vært far til Sander og det er Borgar Låvell som døde i 1649.

3. november 1654 var Sander lagrettemann på Hem. I diplomet er det et avtrykk av seglet hans som ligner mye på seglet til Tor Sigurdsen Sudgarden i 1623.
Sander var også lagrettemann på Gåthaug 2. mai 1660.

Øst i fjellet er det en heller (hule?) som kalles Sandershelleren. Ettersagnet er en Sander på Kleivrud blitt dømt fredløs i fem år. Han bodde da i denne helleren og kona gikk til ham med mat. Framfor helleren er den en myrmed et lite tjern midt i. En som ble drept ble senket i dette tjernet. En vet ikke hva denne mannen het. I en variant av sagnet skal dette være Sander, men ifølge kirkeboka døde han på Kleivrud i 1689.

Sander Kleivrud, hans kone, drengen Nils Persen og jenta Gunbjørg betaler koppskatt i 1645.
I manntallet av 1665 står Sander Kleivrud 60 år og tjenestegutten Åne Halkelssen 15 år.

Husdyr på Kleivrud:
------------------
1657: 1 hest - 8 kyr - 12 sauer - 3 geiter
1665: 1 hest - 5 kyr - 2 ungdyr - 10 småfe
Kornavlingen i 1665 var 10 tn.

Om gården:
----------
Kleivrud var regnet som en halvgård med skyld 2 tn.
1661: "Nogen Smaa thømmer och Spireschouff thill"
1665: "Er Nogen Ringe Schouff, Haffuer homble, Intet rødningsland, Indtet
Fischerj"

Kleivrud, Sander Borgersen (I186)

1791

Sannsynligvis tjenestepike på Mellom Løberg i 1835 og muligens den Maren Jørgensdatter som var tjenestepike hos presten i 1845.

5/10-1848
Gunder Larsen, Kiær, uk., 22 ½. F: Lars Thygesen Kiær.
Maren Jørgensd., u. Frogner, p., 28. F: Jørgen Knudsen Gaupaas.

1865:
Frogner N., l.nr. 165b, 4.
Gunder Larsen, hf., Jordbr., S.eier, g., 41, Gj.
Maren Jørgensd., g., 46, Gj.
Lars Gundersen, s., hjelper faderen, 17, Gj.
Ole Gundersen, s., 14, Gj.
Inger Maria Gundersd., d., 12, Gj.
Johannes Gundersen, s., 6, Gj.
Gusta Gundersd., d., 2, Gj.
Nikoline Nilsd., tj., 18, Eker. (Eiker.)

8. april 1872 utvandret Gunder og Maren til Amerika med barna Ole, Inger Marie, Johannes og Gusta. I 1880 bor Gunder, Maren og Gusta i Scandinavia township i Waupaca, Wisconsin.
Gunder er farmer.

Et bilde av Maren Jørgensdatter finnes på side 6 i "From the Indian Land"

Gaupåsen, Maren Jørgensdatter (I2653)

1792

Schanke er den første presten i Øvre Telemark som begynner å holde ministralbok. Den begynner i juli 1654, og han innleder med en lang selvbiografi der han forteller om barne- og ungdomsårene sine. Moren lærte ham å lese og i sitt niende år ble han sendt til Bergen for å gå på skole. Han ble syk og måtte dra hjem igjen og kom ikke på skolen igjen før han var 12 år. I 1619 kom en pest og dermed var det slutt på skolegangen igjen. Året etter var han tilbake på skolen og i 1623 var han student. Samme år dro han til København og ble tatt opp ved universitetet der i desember. I mai 1625 reiste han hjem igjen til Norge på grunn av pesten.
Schanke forteller at han dro rundt i landet. Noen ganger var han huslærer, noen ganger kapellan, men han var bare en liten stund på hvert sted.
I 1633 døde hr. Mikkel Madssøn og Sakarias ble sogneprest i Seljord etter ham.

Hadde 2 sønner og 5 døtre med sin første kone. Med sin andre kone 4 sønner og 5 døtre. Hvor ble de av? Det sies at alle døtrene ble gift med bønder.

Ved St. Hanstider i 1654 brant alle husene på prestegården ned. Da brant ogsåden boken opp der Sakarias hadde skrevet opp alle barnedåper, forlovelser og giftemål.

Wille forteller at Skancke var mye sykelig. Det må ha vært etter at han ble eldre, for den samme Wille forteller at Sakarias var med tjenesteguttene sine i skogen og hugg tømmer og gikk barbent til anneksene med skoene og sokkene på en kjepp på skuldra. Om vinteren måtte han derimot kjøre som andre prester, og flere ganger ble det ingen messe i Åmotsdal fordi ikke presten kom fram. I 1659 skjedde det to ganger. I mars ble det ingen messe fordi ingen møtte presten med hest og 11. desember ble messen forsømt fordi "Hæsten Oluf Skaare sendte frem dugde intett"
Det fortelles også at han var veldig sterk. Når han var på besøk hos datteren Kristense på Vindal, prøvde han kreftene på en stabburshelle som visstnok fremdeles ligger der. Sakarias løftet alene i den ene enden. I den andre måtte
det være fire store karer. (Knut Loupedalen: Eventyr og sagn fra Telemarki")
Om sommeren var folka på prestegården på stølen på Barstad i Flatdal. Der var presten også mye. Han hadde da vevsakene sine med seg. Han var flink til å veve og lærte opp døtrene sine til det. Konfirmantene måtte ha med seg en bunt lingarn i gave til presten.

På den tiden var det menigheten som ansatte prestene, men det måtte godkjennes av lensherren og biskopen. Telemarkingene hadde lite til overs for prestene sine og benyttet gjerne anledningen til å minske lønna til presten. Det gjorde de også med Sakarias og han lå i sak med bygdefolket i 1633 og 1669 om å få igjen den lønna hans forgjenger hadde hatt. Dommen ble at "Hr. Skancke skal nøies med den Rettighed som han er tilkaldet"
Sakarias var en lærd mann. Da Peder Povelsen i Hjartdal døde i 1653 ble Sakarias valgt til prost over Øvre Telemark. Han hadde dette embedet i 30 år.
Han var ofte ute på visitasferder og reiste en del ellers også. Blant annet var han flere ganger i Skien og også et par ganger i Oslo.

Skancke, Sakarias Jonsen (I599)

1793

Se Mykkestu i Rollag

Olsdatter, Gunhild (I2512)

1794

Service: US Army, Coast Artillery Corps
Grade: Staff Sergeant
Enlistment Date 1: 6 Jan 1941
Release Date 1: 31 Jul 1945

Skobba, Kenneth Alden (I3386)

1795

Sharon Jeanette Listul Dyrdahl was born February 10, 1939, at the Clarkfield Hospital, Clarkfield, Minnesota, the daughter of Ardeth Diggins Listul and the late Howard Woodrow Listul. She was baptized April 9, 1939, and confirmed May 9, 1954, at Hazel Run Lutheran Church. She attended elementary and high school in Clarkfield.

On May 14, 1955, Sharon and Dennis Arlen "Doc" Dyrdahl were married at Hazel Run Lutheran Church, Hazel Run, Minnesota. Sharon and "Doc" made their home in Hazel Run. They had three children: Pamela Ann, Allen Dennis, and Randy Howard.

Sharon enjoyed being with her family and friends, gardening and flowers, being at the lake, dancing, bowling, traveling, and Birthday Club. She was active in the Women's Organization in Hazel Run Lutheran Church.

Sharon died at her home Saturday August 3, 1991, at the age of 52 years, 5 months, and 23 days, after a three year battle with cancer.

Sharon is survived by her husband, Dennis "Doc"; her mother Ardeth (Diggins) Listul Dotseth; her mother-in-law Alvida Theressa (Vold) Dyrdahl; daughter, Pamela Ann and her husband Gregory W. Rogge and their children, Ryan, Mindy, and Brandon; son, Allen Dennis and his wife Nancy (Lundy) Dyrdahl and their children, Heather Lynn, Lacey Marie, and Sara Kay; and son, Randy Howard and his wife Sheila Renee (Johnson) Dyrdahl; sisters: Gail Listul Stark, and Diane Kay Dotseth Hofteig; several aunts, uncles, nieces, and nephews.

She was preceded in death by her father, Howard Woodrow Listul; infant brother, Glen Howard Listul; step-father, Lester Newman Dotseth; and father-in-law Albin O. Dyrdahl

Listul, Sharon Jeanette (I3062)

1796

Side 35
1713 5. Jan copuleret Christen Andstenssøn Singusdal og Åshil Torvlidsdatter

Familie: Christen Anstensen Singusdal / Åshild Torvildsdatter Austad (F20)

1797

Sigdal

Frøvold, Inge Torsdatter (I2532)

1798

Sigrun ble konfirmert 7. desember 1930. Meget god kristendomskunnskap.
Ikke funnet blant døde i Skien fram til 1931.

Sto på liste for Arbeiderpartiet ved diverse kommunevalg i Asker.

Øverbø, Sigrun (I3690)

1799

Sigurd skyldte 27 dlr. til Aslak Hansen Lis-Tveiten i 1795.
I 1798 kjøpte Sigurd parten på 5 skinn i gården av mora. Resten eides av kirken.
Gården ble overtatt av en Gunnar Rollevsen kort etter 1803.
Hva skjedde med familien etter 1803?? Hvor bodde de?

Digitalarkivet: 1801-telling for 0822 Seude. [1411/6]
Post 48 av 142/2558 totalt i databasen Amt Prestegjeld Sokn Gard
48 Bradsberg Seude Seude Kiken
Førenamn Etternamn Hushaldstatus Alder Sivilstand Yrke Kjønn
874 Sigur Persen Hosbond 40 1ste gang gift Lejlænding M
875 Kisti Eriksdtr Kone 42 1ste gang gift K
876 Thone Knudsdtr Mands moder 69 1 gang Inderste "e" K
877 Per Sigurssønner Børn 9 M
878 Erik Sigurssønner Børn 3 M
879 Helge Sigursdtr Børn 7 K
880 Knud Persen Tienestedreng 38 Ugift M
881 Anne Raamunsdtr 71 1 gang Inderste "e." K

Kirkejordet, Sigurd Povelsen (I1203)

1800

Sigurd var bruker av Mellom-Sunde fra ca 1660.
I 1665 brukte han halvparten av Mellom-Sunde med Farvollen.
1665: "Sunde Mellum" har litt skog til smålast, har humlehage og litt
rydningsland. Sår 5 tn. korn, avler 17 1/2 tn. 2 hester, 6 kyr, 4 ungdyr, 12
småfe, Tiende 1 3/4 tn.
Han eide 4 set. i Voltveit.
Sigurd var fortsatt på Sunde i 1677

Mellom-Sunde, Sigurd Halvorssen (I1232)

Raske briller, vel, nei, kjappe lenker.

Melding fra webmaster, dvs meg, Jack

Innholdet er så langt jeg vet pr. idag, riktig.

Notater

Raske briller, vel, nei, kjappe lenker.

Kontakt oss, familien Skarsjø

Melding fra webmaster, dvs meg, Jack