Notater: Our Family History

Notater

Treff 501 til 550 av 1,743

#	Notater	Linket til
501	Hans var bruker av Nedre Kalleberg ca. 1620-48. Hans eide 1 skpd i Kalleberg, 1/2 skpd. i Skui, 5 lpd. i Gavelstad. Han eide også gods i Nedre Sjeland og Nedre Hallenstvedt i Andebu og i Nordre Kvelle, i Huseby i Våle og i Brøholt i Røyken. Asbjørn Gravdal i Sandsvær eide 4 bpd. i Øvre Skjelland i Andebu i 1612-15. Hans Kalleberg i Lardal eide i 1617 og 1624 3 bpd. Hans eier i 1624 1 hud i Vestre Hallenstvedt.	Kalleberg, Hans Christophersen (I2515)
502	Har ennå ikke funnet ut noe mer om Ole.	Rugtvedt, Ole Evensen (I2288)
503	Har ikke funnet dåpen i kirkeboka. Konfirmert Søndag e. Påske i 1758 - 18 år. Nr. 3 Jacob var tjener på Bratsberg i 1762. 1767 31. oktober viet Jacob Haagensen og Lisbeth Christensdatter fra Gaupåsen 1767 D.1.Nov: Jacob Gaupaasens db. Christen. Test: Lars Nielsens kone, Maren Haagensdatter, Lars Nielsen, Halvor Arnesen, Knud Haagensen. 1774 Dom:16.e Tr: Jacob Gaupaasens pb. Anne. Test: Lars Nielsens kone, Anne Haagensdtr., Erich Haagensen, Halvor Bøe. 1776 Dom 18.e Tr: Jacob Gaupaasens db. Hans. Test: Halvor Hansen Bøes kone, Karen Haagensdatter, Knud Haagensen, Ole Pedersen. 1782 d.4.aug.: Jacob Gaupaasens pb. Marthe. Test: Halvor Hansen Bøes kone, Karen Haagensdatter, Knud Haagensen, Isach Hansen, Ole Christensen. 1.4.1798 begr. Jacob Haagensen Gaupaasen 57 1/2 år. Lisbeth og alle barna bor på Gaupåsen i 1801. Christen er gift med Maren Rasmusdatter og har to barn.	Gaupåsen, Jacob Haagensen (I216)
504	Harald eide i 1603 1 tn. odelsgods i Hjukse og 1 1/2 i Gåthaug	Farsjø, Harald (I587)
505	Helga var gift med Halvor Torgrimsson Nisi Barn: Trolig 1) Oluf Halvorssen Mælland 2) Halvor Torgrimsson 3) Ragnhild Halvorsdatter ¤) Margit Halvorsdatter	Busnes, Helga Eyvindsdatter (I2204)
506	Helvig hadde før vært gift med Isak Torkildsen på Kaasene og hadde i 1801 disse barna boende hjemme: Maren 10 år, Torkild 7 år og Kirsten 4 år.	Kaasene, Helvig Andersdatter (I2658)
507	Hjemmedøpt. 21.11.1790 begr. Knud Gaupaasens hjemmedøpte p.b. Anne - 24 timer	Gaupåsen, Anne Knudsdatter (I1187)
508	Hvem var Marthe Gundersdatter: Dette står i kirkeboka for Gjerpen. 1699 d.Cantato. Gunner Houkeraasens d. Marthe, test: Knut Skifield, Anun sven?sker..... Mathis Skifields q. Karen, Knut Baaserøs qnde Anne. Haukeråsen og Buer lå ikke langt fra hverandre Eid: 11. mai: gamble Niels Olsøn Hougholt 60 aar Lars Buers kone Marthe Gundersdatter 45 aar	Haukeråsen, Marthe Gundersdatter (I1961)
509	Hvem var Signe Mikkelsdatters foreldre: Mikkel Johannessen og Tollaug Trondsdatter bodde på Råstogo . Mikkel er 36 år i 1664. En Mikkel bodde på Kippestoul til i slutten av 1670-åra. I 1674 har han et barn til dåpen som får navnet Astrid. "som Michel Kippestoul aflede med Kari Gunnarsdatter" står det i kirkeboka. Året etter gifter han seg med Kari som nok var hans andre kone. Året etter får de et barn som heter Olav. Far til Mikkel het Jakob. En Jakob bor på Øvsttveiten 1619-1630. Folketellinga for 1664 har med en Mikkel som er husmann under Kvålskard. Han er da 40 år.	Øygarden, Signe Mikkelsdatter (I595)
510	Hølje ble nevnt i skattelistene 1642/43 og 1655/56. Kan ha vært bror eller svoger av Knut Hovde. Hølje var selveier.	Gjuvstul, Hølje (I146)
511	I 1560 betaler Oluff Tollaksson de 3 gråskinna som utgjør Søndre Risteigens skinnskatt. Oluff var lagrettemann i 1569. Gjennom flere slektsledd på 1500, 1600 og 1700 tallet var det slektssamband mellom oppsitterne/eierne av Risteigen, Høyset og Glaim. Samme navn går igjen på disse gårdene, men det er vanskelig å følge slektskapet. Rund 1570 er det fire søstre som sammen med ektemennene sine har vært eiere av deler av disse gårdene. Det var Gro, Live, Sigrid og Tora Torgjulsdøtre. Det kan se ut som de var døtre på Glaim. I 1575 kjøpte Oluff Tollaksson som var odelshaver på Søndre Risteigen 1/2 markebol som var på Tora Torgjulsdatters hender. Det er usikkert hvor mye han har eid i gården. Kona til Oluff var Vil Torsteinsdatter Lurås fra Tinn. Rollag Bygdebok.	Glaim, Olav Tollaksen (I2466)
512	I 1590 kommer et nytt navn inn på Glaim.Det er Gunnulv Olssen som trolig er sønn av Oluff Tollaksen og har tatt over bygselen. Gjennom et bevisopptak på vårtinget i 1590 fikk han stadfestet eiendomretten til 3 skinn i tillegg til det han hadde fra før. Likevel eide han bare knapt halvparten av gården. Gjennom sin mor arvet Gunnulv 12 skinn i Søndre Lurås og 4 skinn i Kjemhus. Gunnulv sto for skatten for Søndre Risteigen til 1615. Bygningsskatten til Akershus slott betalte han i 1593 med 3 ort 1 skilling. Brødrene Gunnulv og Halvor Olssønner hadde også fra 1586 hand om 7 skinn i Glaim, 4 skinn i Øvre Vamre og 1 skinn i ødegården Lien ved skiftet etter besteforeldrene Tollak Torgrimsen og Gro Torgjulsdatte. Den tredje arvingen var Steingrim Halvorsen Høyset som var gift med Live Torgjulsdatter som fikk parter i Nord-Hov og Vamre. Gunnulv hadde både slekt og odel på Lurås i Tinn, men det kunne vel være tungvint å ha interesser så langt unna. I 1598 byttet han og kona Ambjørg Tjostolvsdatter og broren Halvor til seg odelen til 3 skinn i Søndre Risteigen og 1 markebol i Glaim mot odelen til 12 skinn i Søndre Lurås i Tinn som Vidar Torsteinsen og kona overtok. Denne handelen er gjort under tinget på Rolstad i Sigdal. Trolig har Gunnulv og kona også hatt eiendomsinteresser i Sigdal. De seneste årene bodde Gunnulv på Glaim og hadde en bruker på Risteigen. Etter at Gunnulv flyttet til Glaim kom han opp i flere eiendomstvister bl.a. etter slektninger i Tinn.	Glaim, Gunnulv Olsen (I2464)
513	I 1603 eier Gunder 11 1/2 huder og 1/2 skippund (Udi Jønuold 6 huder, Holm 4 huder, Wisestad 1 1/2 hud, Liid 1/2 skippund) Gunder fortsetter å "formere sitt bo", og 40 år senere er han bygdens største selveier med 40 huder skyld: Holm 4 h, Jønholt, Schramsund og Porsgrund 6 h, Wisestad 1 1/2 h, Grimsrød 1 h, Lie i Sandsvær 4 h, Berg i Ramnes 1 skpd, Jernes østre 1 skpd, Jernes vestre 5 lpd, Halanger 1 1/2 skpd, Landsverk 1 1/2 skpd og 2 lpd, Teigen 1 1/2 skpd. 4 lpd, Nyehus 15 lpd, Hovelstadseter 3 lpd (Hoppestadseter?) , Greffuejord i Tuddal 1 tn, På den tiden bor ikke Gunder lenger på Klyve. I 1642 blir Klyve frigård for fogden, men senere blir det Inger Muus som skal få overta gården og Gunder må flytte. Han flytter da til odelsgården Jønholt i Eidanger. Gunder døde ca. 1650 og etterlot seg tre voksne, driftige sønner. I koppskattmantallet fra 1645 oppføres Gunder med sin kvinne, en sønn og en tjenestepike. Tore Gunderssøn overtok Jønholt. Han står som eier i 1655, men gården går over i kronens eie. I Solum Bygdebok bind 1 står det at Gunder hadde følgende gods i 1624: Odelsgods: 1 tn. i Rørholt i Bamble, 4 skinn i Grimsrød i Bamble Giftingsgods: 4 huder i Holm i Gjerpen, 6 huder i "Jønneld" og Porsgrund, 1 1/2 hud i Wiisestad, 3 huder i Li i Sandsvær Pantegods: 1 hud i Li i Gjerpen, 1/2 hud i Grimsrød i Bamble. Gunder måtte betale for å utstyre soldater til krigen i 1611 betalte han og Thor Bolvik 72 dlr for å utstyre Mikkel Sørensen, Rasmus Olufsen og Oluf på Bolvik. I 1612 betalte de 84 dlr. Klide: Solum Bygdebok I 1611 eier Gunder Klyve "Jermillde och Porsgrunde" 6 huder. Den første er Jønholt. Gunder bykslet Klyve av kronen. Gunders gods er uforandret fra 1611 til 1641. I 1642 fikk fru Ingeborg Mund Klyve gård og Gunder måtte rydde gården og overlate den til den nye eier. Gunder flytter da s.s.v. til Jønholt hvor han bor som odelsbonde i 1644 under navnet Gunder Jønholt. Han må være død ca. 1650. Han etterlot seg 3 sønner: Niels Bolvik, Tore Jønholt og Harald Klyve. I 1642 får Gunder Klyve og Ole Rugtvedt 30 rld. hver i bot for å ha solgt trelast, som Kjell Bjørntvedt ulovlig hadde hugget i kongens skog, til en hollandsk skipper. Gunder var oppsitter på Klyve fra ca. 1600. Han var en forholdsvis stor jordeier. Han eide 6 h. i Jønholt og 9 1/2 h. i andre gårder. Gunder levde våren 1651. Han nevnes i et kongebrev av 4. mars 1651 til lensherren om flytting av tollboden. "En mann ved navn Gunder Nilsen boendes på en øy, å ha en eiendom og ødeplass ham tilhørlig dertil (Til tollbod) meget beleilig". Lensherren forhandler med Gunder om overtakelse av Jønholt enten for penger eller ved makeskifte med en av kongens gårder. Gunder foretrakk det siste og sa seg villig til å avstå Jønholt (6 h) mot Omdal (10 h. 3 sk.). Makeskiftet kom istand i 1656 og det var sønnene Nils og Tore som foretok det. (Fra Porsgrunns historie) Gunders eiendommer i 1615: 4 h. i Holm i Gjerpen (Tollef Holm 6 h)	Klyve, Gunder Nilsen (I2331)
514	I 1609 - 10 betaler Torkild Jonsson saltsaktten i Langesund saltverk for en helgård med 36 skl. Faren Jon er da trolig død. Det var skifte etter Torkild på Mork i 1665. Det var et rikt bo. Boet eide: Busnes 2 tn. - Skjødsåsen 1 1/2 tn - Haukedalen 1/2 tn - Haugetrå 1 1/2 kv. - Mjelland 2 tn. - Jørisdal 1 tn. - Feten 1/2 tn. u.b.. Boet eide også søndre Mork og en part i mellom Mork	Busnes, Torkild Jonsen (I465)
515	I 1640 ble det holdt et stort skifte på Skjønne i Nore etter lensmannen Per Torsteinsen. Kona Gjertrud Kittilsdatter var fra Bekkjorden. Boet var stort for Per eide mye jord, bl..a. 8 skinn i Høyset i Rollag som var kjøpegods.	Skjønne, Peder Torsteinsen (I2509)
516	I 1645 betalte enken Aslaug Holtan, drengen Lars og en jente koppskatt. I 1647 eide Aslaug, stesønnen Anund og hennes egne barn 6 tn. 2 m i Øvre Holtan. Av resten eide Torbjørn vrålstad 4 m. og Torbjørn Li i Bø 1 tn. I 1656 ble retten satt på Øvre Holtan i en sak mellom Aslaug og stesønnen Anund. Anklagen mot Aslaug var at hun "tilholder sig denne gaard Holdten med hannem at bruge och besidde och paa mange aars tid haffr fuldt och brugt, End och hun ehr En gandsche fremmet quinde dertil". Aslaug møtte med lagverge og sa at hun ikke hadde fått de pengene hun skulle ha. Hun krevde å få være på Holtan med de barna hun hadde fått med avdøde Kittil Holtan. Aslaug hadde brukt gården i mange år etter at mannen var død. I 1648 avsto hun halvparten for 77 1/2 drl. til sønnen Anund. Etterpå brukte hun den andre halvparten i ca. 8 år både mens hun var enke og mens hun var gift med Gunnar Gåthaug. Hun flyttet så til gåthaug, men da hun ble gift med Åste på Nedre Holtan, så flyttet hun tilbake. Stesønnen ble av retten kjent som rett odelsmann til hele gården. Om halv- broren mente han hadde noen rett til gården, måtte han gå til sak. (Se u. Anund Kittilsen d.y.) Kilder: Sauherad Bygdebok	Hem, Aslaug Taraldsdatter (I438)
517	I 1650 eide Knut Høiset 1/2 hud i Nordre Rød i Eidanger. Eide det samme i 1661. Resten av skylden 2 1/2 hud var da eid av Marte Lina. I 1615 var den 1/2 huden eid av Knut Rød. Kolbjørn Venstøp eide 2 1/2 hud.	Høiset, Knut (I2102)
518	I 1665 var en Hølje Larsen, 13 år tjenestegutt hos Lars Gunleiksen på Nedre Jongsås. Hølje ble bruker av halve Søndre Vegheim (Vestigard l.nr. 120) i 1679 og ble der til han døde i 1713. Enka drev fortsatt gården i 1715. Eid av Skiensfolk? I 1711 betalte Hølje skoskatt for seg selv, kona og to tjenestefolk. I 1703 ble det anlagt sak mot Hølje Vegheim. Han skulle ha dratt kniv mot Knut Hetterud. Gelaug Torgeirsdatter og Torgeir Gillaren var vitner. Torgeir hadde ikke sett noe, men Gelaug hadde sett Hølje ta en kniv som han la på bordet i bryllupet til Bjørn Vegheim "og hadde han ord med Knut", men hun hørte ikke hva de sa. Johannes, Olav og Rolf Vegheim stevnet i 1709 Torgeir og Hølje Vegheim "formedelst de bemegtiger sig begge Lineflot Pladsers afgivt som ligger udj samei schoufven og lader dem ej nyde dend avl de bør". Torgeir og Hølje møtte for retten og sa at de "ej nyder videre end gamelt være". De kunne tenke seg å bytte ut plassene. Det kom til en minnelig ordning. Samme året stevnet Hølje Kristen Linneflåta fordi han "tillegger ham ubeviiselig sag at hand schulle haue fletted barch af trærne i Pladsens shouf" Som vitner ble Johannes og Tollev Vegheim inkalt. Saken ble utsatt og kom ikke opp igjen. Helge var en av arvingene etter søsteren Anne i 1694. Skifte på Låvell 9.7.1694. Etter at gjelden var betalt var det ingentig igjen å dele, men Helge fikk en "wettrung" (vær) i erstatning for 1 dlr. han hadde til gode. Kilder: Bygdebok for Sauherad	Vegheim, Helge Larssen (I2375)
519	I 1670 driver Even gården Rugtvedt sammen med sin far Ole. 29/6 1692 inngår Even avtale med sin "Nabo og svoger Hans Aannerød om det støcke Platz som fandtes nedrøddet af Efven Rugtvedt paa den vestre side af Rugtvedt-Aasen effter en Steen der sammesteds staaende och viiser til Qværnebacken der nu Qværnehuset staar - at Efven samme Rødning maa nyde och sig til Nytte bruge. I lige maade hvad sig angaar det støcke Platz och Jord Løsshafven kaldet, da skal Efven nyde samme Platz til sin Gaard, undtagen saa meget som Hans med fælles giærde Rette kand" Hans Aanerød var gift med Margrete Tollefsdatter som antagelig var halvsøster til Even Rugtvedt. Etter Evens død flytter familien til Moe i Gjerpen og Rugtvedt blir overtatt av Hans Aannerøds sønn Christen.	Rugtvedt, Even Olsen (I704)
520	I 1700 er Anund Nielssøn eier og bruker av Buer. Eiere før Amund var: 1672 Ingeborg Lunde 1680 Niels Åklungen 1685 Jan Lunde 1692 Niels Rasmussen	Buer, Amund Nilsen (I1962)
521	I 1717 forteok Nils Narvesen Glaim og Knut T. Fekjan et makeskifte. Nils fikk 6 skinn i Øvre Høyset mot at Knut fikk gården Neset og 60 rdlr. i kontanter. Nils flyttet til Høyset og drev gården selv. Nils hadde arvet Neset, 1 kyrlag i s. Eie i Nore (kjøpegods) og 1 kyrlag i Haukjem (pantegods). Dessuten eide han 6 skinn i Glaim åg 8 i Nordre Fulsås der han bodde en stund. Han hadde også ved arv og makeskifte fått hand om Nors-Kjemhus før han kjøpte Høyset. Der hadde han også kjøpt odelsretten for 28 rdl. Om denne odelsretten i Høyset fikk han en stor sak på nakken i 1715-16. Han vant saken. Han makeskiftet til seg 5 skinn i Kjemhus og 1 kyrlag i Gjeljorden i Nore mot de 6 skinnene i Glaim og pantegodset i Haukjem. Nils var gift med Gunne Helliksdatter Tveiten og hadde mange barn.	Høyset, Nils Narvesen Ø. (I2460)
522	I 1719 giftet Helge seg på nytt med Maren Larsdatter Meen. I Eidanger bygdebok står det at Helge Nielsen fra Høyset i Gjerpen i 1732 gifter seg med Magdalene Nilsdatter Møller og bosetter seg på Gusfre i Eidanger. De får to barn Nils i 1733 og Ingeborg i 1734.	Høiset, Helge Nilsen (I1810)
523	I 1726 fikk Hølje Nerisson Gjuvstul sønnen Gunleik med sitt "søskenbarn" Margit Halvorsdatter. ( I kirkeboka står det Halvor Helgeson. Jubstul) "19.7.1768 begravet Arne Svendsens kone Margit 66 år"	Gjuvstul, Margit Halvorsdatter (I1161)
524	I 1784 giftet Thore seg med Sjul Tostensen Torsrud. Ved skiftet etter Thore Trondsdatter i 1800 var brutto formue 1281 rdl-netto 1034. Dette inkluderte 13 lpd. 30 2/8 mrk. i Tveiten, 2 1/4 lpd. i plassen Dalen og 1/4 i Hannevold priviligerte sag (3000 bord) taksert til 250 rdl. Besetningen var 2 hester og 2 kuer. Blant løsøret var det smie med belg og redskaper verdt 11 1/2 rdl. samt Brochmanns huspostill. Sjul Tostensen giftet seg med Anne Gulliksdatter Røsholt i 1808 og flyttet dit. Skogen betydde mye for Tveiten i gsmle dager. I 1786 var det grenseoppgang mellom Sverkhols og Tveitens skog. Gården hadde betydelig tømmer for salg i begynnelsen av 1800-tallet. Kilder: Bygdebok for Lardal	Naug, Thore Trondsdatter (I2619)
525	I 1801 fikk Torger Tormodsen skjøte på 9 lpd. 26 9/35 mrk. tunge i Tveiten for 394 rdl. og 1 1/2 lpd. i Hannevold sag fra stefaren og svogeren Bernt Olsen Hannevold for 160 rdl. samt føderåd for stefaren. I 1801 var det 9 bondefolk, 8 husmenn m/jord, 1 husmann u/jord og 4 arbeids-folk og tjenere på Tveiten. I 1812 fikk Christen Lund Sverkholt skjøte på et skogstykke av Torger og Kjell Olsen for 800 rdl. Torger ble ilignet 22 rdl. i sølvskatt i 1816. I 1829 solgte han halve eiendommen 6 lpd. 24 mrk. for 700 spd. til Ole Johannessen Røsholt som igjen solgte til Jens Madsen Åkerud. Sønnen Jacob fikk skjøte av faren og Jens Åkerud i 1835 på 13 lpd. for 775 spd. Torger døde som oppholdsmann i 1845. Kilder: Bygdebok for Lardal Folketelling 1801 - Laurdahl - Tveten Beboere: H.nr Alder/født Fødested Bostatus Familiestilling Sivilstand Yrke 012 Tørger Tormoesen 02 18 - - Huusbonde Ugivt Bonde og gaardbeboer 013 Syvert Tostensen 02 49 - - Hans stedfader Enkemd 1ste gang Nyder ophold 014 Anne Siulsdatter 02 14 - - Hans datter Ugivt - 015 Jens Christophersen 02 22 - - Tieneste-folk Ugivt - 016 Birte Olsdatter 02 22 - - Tieneste-folk Ugivt - 017 Petronelle Halvorsdatter 02 26 - - Tieneste-folk Ugivt -	Tveiten, Torger Tormodssen (I2614)
526	I 1865 bodde Gregorius på Søndre Austad i Siljan. Han er da kalt pleisønn av Jacob Nilsen Austad som vel er hans onkel. Gregorius ble bruker av Austad. Gift med Ingeborg Karine Jakobsdatter Kiste. 4 barn: Knut f. 1877 bodde på Austad, ugift. Hilda Marie f. 1879 gift med Nils P. Austad, flyttet til Gjerpen. Maren f. 1881 og Jakob f. 1885, begge ugifte bodde på Austad. 12/9-1876: Gregorius Knudsen, uk., f. 9/2-1849 Aamodt i Gj. F: Knud Nielsen. Ingeborg Karine Jacobsd., p., f. 30/3-1844 Kiste. F: Jacob Svendsen. Forlovere: Ole E Thorsholt, Niels Solvesen Høiseth. Folketelling 1900 Siljan Austad Gnr 29 bnr 10 Beboere: H.nr Alder/født Fødested Bostatus Familiestilling Sivilstand Yrke 001 Gregorius Knuds. Austad 01 1840 Gjerpen Brb b hf g Gaardbruger S og skovarbeider 002 Karine Jakobsd. 01 1844 Slemdal herred* b hm g Gaardmandskone 003 Knud Gregoriuss. 01 1877 Slemdal herred* b s ug Arbeider ved gaardsbr og skovdrift 004 Hilda Gregoriusd. 01 1879 Slemdal herred* b d ug Husgjerning og kreasturstel m m 005 Maren Gregoriusd. 01 1882 Slemdal herred* b d ug Husgjerning og kreasturstel m m 006 Jakob Gregoriuss. 01 1885 Slemdal herred* b s ug Arbeider ved gaardsb og skovdrift	Austad, Gregorius Knutsen (I928)
527	I 1865 bodde Halvor på Christiansro på Gjemsø som da hørte til Solum. Han var snekkersvenn, ugift og bodde i huset hos snekker Ole Brynildsen. Halvor Knudsen, Snedker d. 26.12.1868, 26 3/4 år, Gaupaasen.	Gaupåsen, Halvor Knutsen (I1172)
528	I 1865 bodde Isak Knutsen i Skien. Han var tømmermann av yrke og losjerende hos Peder Danielsen som også var tømmermann. Ikke i Gjerpen i 1891. Har ikke funnet ham i 1900.	Gaupåsen, Isak Knutsen (I2648)
529	I 1865 bodde Olav hjemme hos foreldrene. Hans yrke var "Jordarbeider og skoghugger" Olav overtok Hegna u. Nedre Låvell etter faren. Han bodde på Hegna i 1875. Rundt 1884 fikk han feste plassen av Ambros Tovssen Nedre Låvell for 160 kroner og en årlig avgift på 30 kroner. Flyttet til Landtjønnstulen. Olav døde på Landtjønnstulen I 1900 bodde familien på Hegna. Olav er hustømmermann. 3 sønner er borte på tømmerhugst. Datteren Gunhild bor hjemme. To sønnesønner Ole f. 1897 og Halvor f. 19.6.1899 bor hos besteforeldrene. De er begge sønner av John Olsen ("Gamlejon". FRÅ KULTURMINNEPROSJEKTET I SAUHERAD: Husmannsplassen Landtjønnstulen u. Nedre Låvell. Landtjønnstulen var en plass under Nedre Låvell i 1865, under Svålåstugu i 1875, under Nedre Låvell igjen i 1891 og under Smedsvalen i 1900. I matrikkelen har teigen nå g.nr.4 Ryntveit. Det har sikkert bodd flere familier gjennom tidene her. Men rundt 1900 eller litt senere flyttet Jon Hegna med familie dit. Han hadde også med seg sine foreldre Kari og Olav. Jon hadde vært gift tidligere og hadde i første ekteskap 2 sønner, Olav .1897 og Halvor f.1899. Da Jon litt senere flyttet til Syd-Aadalen ble disse to guttene værende igjen på Landtjønnstulen sammen med sine besteforeldre. Disse var da gamle og meget fattige. Halvor har fortalt til Jon Tørå at mens de bodde på Landtjønnstulen og gikk på skole i skolehuset på Flathus, forekom det at de ikke hadde noe å spise om morgenen og heller ikke niste med seg. Gamle Olav døde i 1914, og året etter flyttet Kari med sønnesønnene sine til et sted ved Nisterud. Olav fikk da arbeid på jernbanen og ble senere baneformann. Landtjønnstulen ble nå feriested for en familie fra Skien. Siden bodde Per Haugen med familie her til han i 1952 bygde hus på Nordagutu. Denne familien var den siste som bodde her. Uthusene har råtnet ned for lenge siden, og stuebygningen er også falleferdig nå. Landtjønnstulen eies nå av Harry Kisfoss.” Fortalt i 1990 av Olav Bekkedalen til Ole Thor Ripegutu. Rundt Landtjønnstulen var det en gang, antagelig før Svartedauden, ei hel grend som hette Narumgrenda. Se side 520 i bygdeboka for Sauherad bind 1 En kjent knivkunstner, kalt Kniv Olsen, bodde på Landtjønnstulen. Hans egentlige navn var Anton Edvard Olsson. Han laget både kniver og slirer. På side 503 i bygdeboka finnes et bilde. Slåtta på Landtjønnstulen var i mange år et ynda utfartssted . Børtevassbekken renner like forbi og ut i ei tjønn like nedafor slåtta. Her var det vanlig å bade , for tjønna blir fort oppvarma. Her kunne også være gode fiskeplasser. Øverst på slåtta , ved bua og bekken, var det i mange år fast plass for Søndagsskolens avslutninger - i mai. Her var også mange andre lag og foreninger på turer. Det er god skogsbilvei til Landtjønnstulen, og her er parkeringsplasser for den som vil gå innover fjellet mot Svanstul. Merket løype. I dag er slåtta tilplanta med gran. Eier i dag er Helge Kisfoss.	Hegna, Olav Halvorssen (I865)
530	I 1865 bor Ingeborg på Kaasene sammen med sønnen Peder og hans familie. Det står der: "Manden er reist til Amerika, hvori bægge være enige" Digitalarkivet: 1865-telling for 0811 Slemdal. [216/9] Distriknr Side Skoledistrikt Sogn Prestegjeld Gardsnavn Overskrift 4 1 235 øvre Slemdal Slemdal Kaasene (plads) 1 Personnr Husholdning Fornavn Etternavn Familiestatus Yrke Sivilstand Alder Kjønn Fødested Merknad, person Stort kveg Får Kveite Bygg Havre Poteter 28 28 1 Peder Halvors. Husfader Husmand med Jord g 35 m Slemdal Prgj. 4 6 1/8 1/4 1 1 29 29 Helvig Isaksd. hans Kone g 34 k Slemdal Prgj. 30 30 Dorte Maria Pedersd. deres Datter ug 1 k Slemdal Prgj. 31 31 Ingeborg Johnsd. hans Moder Føderaadskone g 75 k Sandsvær Prgj. Manden er reist til Amerika, hvori Bægge være enige 32 32 Anne Kistine Isaksd. Tjenestepige, Gjeterske ug 14 k Gjerpen Prgj. Jeg er ikke helt sikker på om dette er riktig Ingeborg, men jeg finner ingen annen som passer.	Finne, Ingeborg Jonsdatter (I2659)
531	I bind II står det at Knut Guttormsen var gift med Anne Andersdatter Vegger i Andebu. Anne var gift annen gang med Syver Mathisen Surren. En sønn Mathias	Tveiten, Anne Andersdatter (I2645)
532	I ekstraskattmantallet fra 1711 oppføres Gunhild med en datter. Gunhild er da enke. I 1721 pantsetter Rasmus Valling gården, men sorenskriver Peder Pedersen anmerket at dette ikke skulle skade den andel som Gunhilds umyndige barn hadde i den pantsatte gården.	Oklungen, Gunhild Nilsdatter (I1963)
533	I et diplom fra 1447 fortelles at 2 to lagrettemenn stadfester at Torgeir Anundsson Glaim og kona hans Tora Vebrandsdatter har solgt en gårdpart (1 markebol jord) i Søndre Risteigen til Niklas Audunsson. Dette var Toras "heimgifte". I et annet diplom fra 1463 får vi vite at Niklas Audunsson og kona hans Ingebjørg Vebrandsdatter har solgt 2 markebol i Søndre Risteigen til Torgeir Anundson Glaim og fått betaling for det. Disse gårdpartene som skifter eier er tydeligvis arven til Vebrandsdøtrene fra Risteigen. Det er vanskelig å si sikkert hvor stor del av Søndre Risteigen disse partene gjelder. Torgeir Anundsson kjøpte i 1458 hele Glaim av en Hallvard Torkelssen. Med denne handelen kom gården inn i den slekta som har eid gården like til idag. Torgeir var gift med Tora Vebrandsdatter Risteigen. Torgeir var en foretaksom mann som var glad i å handle. Også kona kom fra en slekt med mange gårdparter. Vi vet ikke hvor Torgeir ble født, kanskje han var telemarking. Av de jordeiendommene som kom Torgeir etterhvert kom til å eie kan vi nevne: 1472 kjøper han en "mannslut" i Skrykken og del i den nye bua på vidda av Tolleiv Grjotgardssen. 1478 Torgeir og Narve Narvesen Tveit bytter noen vann mellom seg slik at Torgeir fikk Krokvatna, Kjølvatna og Gaupetjønn. Utover i 1400-åra ble Glaim benyttet som tingsted. Flere diplomer er skrevet ut der. Torgeir er død før 1494.	Glaim, Torgeir Anundsen (I2472)
534	I februar 1660 ble retten satt på Øvre Holtan. Anund Kittilsen d.y. "med sin ombudtzmand Anund Kize", hadde stevnet enken og barna etter broren Anund Kittilsen d.e. Saken gjaldt "bruged och besiddelsen her Wdj gaarden". Et skiftebrev fra 23.2.1604 viste at skylden for hele gården var 8 tn. Av dette eide de selv 7 tn. 2 m. som var Kittil Holtans odel. En kontrakt av 26.8.1659 viste at Aslaug Taraldsdatter hadde overlatt sin halvdel med alle rettigheter både til landsskyld og annet til sønnen. Til dette svarte Hans Holtan som var gift med Ingeborg enka etter Anund d.e. at selv om Anund d.y. hadde rett til gården, så var hun og barna ikke blitt oppsagt før jul slik loven sa. Retten slo fast at gården hadde vært odelsgodset til Kittil og at "Ældre Anund" var "eenebarn efter sin Moder, Men efter faderen Kittild holten wahre disze tuende brødre gamle Anund och denne yngre Anund". De arvet tilsammen 7 tn. 2m. Anund ble pålagt å skaffe Hans og Ingeborg en annen gård før de kunne flytte. Det endte med at Anund ble bruker av Nedre Holtan ved sitt giftermål med enken Liv Knutsdatter i 1662. Øvre Holtan ble brukt av Hans og Ingeborg til de døde i 1683. Da overtok den eldste sønnen til Anund d.e. I manntallet av 1665 står Anund Kittilsen, 24 år som bruker av Nedre Holtan. Han hadde tjenesteguttene Jens Sveinsen, 18 år og Pål Aslaksen, 15 år I 1665 står det om gården: skyld 4 tn. sår 4 tn. korn, avler 17 1/2 tn. Husdyr er 2 hester, 7 kyr, 4 ungdyr, 8 småfe. Tiende av alle slag 2 tn. Har ikke nyttig lasteskon eller rydningsland. I 1672 eide han 1/2 tn. 1 m. i gården. I 1676 eide han det samme i Holtan og 1 tn. 2 m. i Flåterud i Heddal. På vegne av stebarna eide han 1/2 tn. 4 set. i Holtan og 4 m. i Bånhus. Slik var det også i 1682. I 1683-84 var Anund bruker sammen med stesønnen Knut, men i 1685 var Liv og Knut brukere, så Anund er da sansynligvis død.	Ø.Holtan, Anund Kittilsen d.y. (I435)
535	I Kirkebok for Gjerpen finnes følgende opplysninger: Døpt 1742 Dom. 21. Trin Aslak Venstøps Ingeborg. Faddere: Ole Glenne, Christen Venstøp, Lars Venstøp med qde., Helvig Nilsdatter. Konfirmert søndag etter påske 1759 Ingeborg Aslaksdatter fra Bratsberg - 17 år.	Venstøp, Ingeborg Aslaksdatter (I2693)
536	I kirkeboka for Sauherad står Torkild Jonsen Bestul død 1742 - 23 år.	Bestul, Torkild Jonsen (I2564)
537	I kirkeboka står det:" 1759 21. okt. Dom. døpt Gregorius Schavens sønn Niels. Faddere: Ole Aases kone, Anne Clausdatter, Niels Glenda, Niels Engebretsen, Lars Christensen" - dette er sannsynligvis Nils Sem. 1776 Søndag etter påske konf: 9. Niels Grgoriisen f. Schaven 17 år. 20.11.1821 begr. Niels Gregoriussen, Gaardmann til Semb, 63 år.	Sem, Nils Gregoriussen (I1567)
538	I matrikkelen av 1723 opplyses det at jordsmonnet på Buer var sten, sand og rød myrjord, solrikt om formiddagen, lettvunnen men slett til avling. Man sådde tre tønner havre og hadde en høyavling på 5 lass. Av dyr var det 1 hest, 3 storfe og 3 sauer på gården. Eiere var Lars Amundssen og hans søsken. I 1739 fikk Gunder og Lars Larssønner skjøte på Buer for 50 rdlr. Eiendommen ble overdratt av Lars og Nils Amundssønner, Ole Larsen og Tollef Olssen. (De to sistnevnte var kanskje gift med søstre av Lars?) 1745 Dom. Lætare 28. mars begr. i Eidanger Kirke Lars Amundsen Buer - 56 år Følgende står i manntallet 1725: Buer Skylder 1 Hud udreeder ¼ Soldat, bruges af Lars Amundsøn gl. 26 aar har iche tient, ansees iche heller døgtig, gift med Marthe Gundersdatter gl. 24 aar, har en Søn Amund Larsøn gl. 1 aar og 1 datter Børte Larsdatter gl. 3 aar. Har sin Moder hos sig Gunild Nielsdatter gl. 66 aar. Ingen tienestefolch eller Huusfolch. Haver ingen Skov, enten til Brend ved eller Gierdefang.	Buer, Lars Amundsen (I1960)
539	I midten av 1660-årene eier Anund 2 tn. i Store Gardvik i Seljord. De andre 2 tn. eies av Olav Høljesson Gardvik (visstnok fra Midtsund i Kviteseid) arvet parten med sin kone Margit Andersd. Gardvik.	Kise, Anund Anundsen (I275)
540	I odelsskatten for 1624 finnes Berthe Gisholt. Hun er fra Ø. Gisholt og har arvet 7 huder i Bjørntvedt etter Christen Gisholt. Christen var bruker av Gisholt fra ca. 1600. Han er sønn av Peder Eriksen på Bjørntvedt og eier i 1620 7 huder som er halve gården I koppskattmantallet for 1645 nevnes på Østre Gisholt: Gudmund og hustru, drengen Gert Lauritsen og pige Ingeborg Andersdatter. I 1646 eier brukeren på Ø. Gisholt 2 2/3 tønne i Dolva. Han har enten kjøpt parten eller fått den ved giftemål. Gudmund betaler i årene fremover skatt av Gisholt - en fullgård, 4 huder. Han betaler 6 dlr. i 1647, 4 dlr. i 1652, 5 dlr. i 1656 og 12 dlr. i 1660. Gudmund bruker nabogården Dal som underbruk av Gisholt. 4. august 1659 var Gudmund Gisholt lagrettemann i en drapssak i Skien Rådsstue. Jacob Holtan var anklaget for å ha tatt livet av en korporal. Gudmund dør før 1670. I 1651 måtte Gundmund gi fra seg en rød hest verdt 14 dlr og en lærsadel verdt 2 1/2 daler til militæret. Kilde: Solum Bygds Historie	Gisholt, Gudmund Olsen (I1132)
541	I skattematrikkelen av 1647 er Haukedalen nevnt som en plass under vestre Busnes sammen med Skjødsåsen og Haugetrå. Torkild Jonsen er den første vi kan finne som bodde der. Han var født på Mork i Heddal. Etter hans død giftet kona seg med Halvor Pettersen.	Haukedalen, Torkild Jonsen (I2377)
542	Iflg. Kåre A. Lie var Hans Kalleberg gift med en datter av Asbjørn Skui.	Skui, NN Asbjørnsdatter (I2516)
543	Ifølge kirkeboka for Skien ble Anne Margrethe Olsdatter, datter av Olle Paaske, døpt 19. juli i 1718. Jeg går ut fra at dette er riktig person. Det var skifte etter Anne 26.4.1777. (Sk 15-257) Nils og barna Olav, Margit, Marie(?) og Anne levde.	Paasche, Anne Margrete Olsdatter (I1455)
544	Ingeborg arvet i 1640 8 skinn i Høyset i Rollag etter faren.	Skjønne, Ingeborg Persdatter (I2463)
545	Ingeborg eide også 1 hud i Buer. I 1661 var Ingeborg og Johan brukere av gården. Gården hadde skog til smålast, 2 bekkekverner og 1 husmann. I 1665 ble det sådd 12 tønner og avlet 40 tønner korn på gården. Dette var den beste avlingen i bygda. Besetningen var 2 hester, 10 kuer, 4 ungnaut og 12 småkreaturer. Ingen skog, ingen leilighet til humle, intet rydningsland, intet fiskeri. Ingeborg oppføres som bruker til midten av 1670-årene. Det skiftes etter henne i 1676.	Lunde, Ingeborg (I2761)
546	Ingulv var leilending på Røste fra 1604 til 1640.	Røste, Ingulv Gunleiksen (I263)
547	Isak må ha giftet seg igjen etter at Inger døde, for har får en datter i 1718 som blir kalt Inger. 1719 d. 20. april Isac Moo - 48 år 5 mndr.	Moe, Isak Tollevsen (I1030)
548	Jacob var bruker av Røsholt 1661 - 1713. Han eide 2 h. i gården med halve gårdens bygsel. Han var bruker av halve gården. 1662 - 64 var han kirkeverge. I 1667 var det følgende husdyr på gården: 4 hester - 14 storfe - 8 ungfe - 14 sauer. De høstet 70 høylass. I 1661 var det skog av gran til noe sagtømmer. På eiendommen en sag og en liten kvern til husbehov. 1667: Skog av gran og furu til sagtømmer. Intet rydningsland. Har humlehage. På Oubø grunn en sag som brukes under gården, samt en kvern til husbehov. Noen lystergrunner i Lågen. Tiende: 4 t. havre og 1 1/2 kvrtr. blandingskorn. I 1711 var det 10 bondefolk og 3 arbeidsfolk og tjenere på gården.	Røsholt, Jacob Eriksen (I2729)
549	Jens var leilending på Lien fra 1603. Lien var krongods som ble overtatt av Fossum Jernverk for den gjelden Kongen hadde pådratt seg under krigen da jernverket leverte kanoner til krigen. Iflg Jordebok for Telemark fra 1615 eide Jens følgende: 2 tn. i Tindholt i Solum 1 tn. 1 1/2 m. i Klevdal i Solum Jens ble lensmann ca. 1615 og hadde visst ombudet fram til 1640-årene. Han var en velstående bonde med parter i 7 gårder. (Hvilke?). Han var eier av 3 1/2 h. og 6 1/2 tn. I 1640-årene eide han 6 h. i Elset d.v.s hele bondegodset i gården. I 1645 får vi et glimt av hans familie gjennom koppskattmanntallet. Husstanden består av: "Jens Lhj och hans hustroe, hans Søn Joen, en Tienistedreng Hans och Jens Lhjs tvende Døtre" I koppskattmanntallet i 1645 står: "Hualen bruger Jens Lhj, og er ingen Folch paa Gaarden". Valen ble brukt som underbruk av Lien. Jens var ikke eier av Valen (kirkegods) Jens lå i krangel med sin forgjenger som lensmann Asbjørn Fjære. I 1615 måtte Asbjørn betale 5 dlr. i bot for overfall på Jens Lien. I 1619 stevnet Asbjørn Jens sammen med Knut Marum og Jens Bergan fordi de "om Natters Tiide schulle haffue werit beuebnet udi hans Gaard" I 1624 eide Jens Lien følgende: Giftingsgods: 1/2 hud i Stulen i Gjerpen Pantegods: 1/2 hud i Stulen i Gjerpen, 3 tn. i Klevdal, 2 tn. Tinholt og 1 1/2 tn. i Helgen i Helgen sogn, 1/2 hud i Weeberg i Mælum, 1 hud i Siljan i Bamble og 1 hud i Mustvedt i Gjerpen I 1611 betalte Jens Lien sammen med Egil Omdal, Peder Eriksen Bjørntvedt og Christen Gisholt 48 daler for å utstyre soldatene Christoffer Olsen og Laurits skomaker. Kilde: Solum Bygdebok.	Lien, Jens (I1872)
550	Johanne drev gården i 1715. Etter henne overtok Lars Tollevsen fra Hjukse.	Eriksdatter, Johanne (I2386)

Notater

Linket til

501

Hans var bruker av Nedre Kalleberg ca. 1620-48.

Hans eide 1 skpd i Kalleberg, 1/2 skpd. i Skui, 5 lpd. i Gavelstad.
Han eide også gods i Nedre Sjeland og Nedre Hallenstvedt i Andebu og i Nordre Kvelle, i Huseby i Våle og i Brøholt i Røyken.

Asbjørn Gravdal i Sandsvær eide 4 bpd. i Øvre Skjelland i Andebu i 1612-15. Hans Kalleberg i Lardal eide i 1617 og 1624 3 bpd. Hans eier i 1624 1 hud i Vestre Hallenstvedt.

Kalleberg, Hans Christophersen (I2515)

502

Har ennå ikke funnet ut noe mer om Ole.

Rugtvedt, Ole Evensen (I2288)

503

Har ikke funnet dåpen i kirkeboka.

Konfirmert Søndag e. Påske i 1758 - 18 år. Nr. 3

Jacob var tjener på Bratsberg i 1762.

1767 31. oktober viet Jacob Haagensen og Lisbeth Christensdatter
fra Gaupåsen

1767 D.1.Nov: Jacob Gaupaasens db. Christen.
Test: Lars Nielsens kone, Maren Haagensdatter, Lars Nielsen, Halvor
Arnesen, Knud Haagensen.

1774 Dom:16.e Tr: Jacob Gaupaasens pb. Anne. Test: Lars Nielsens kone,
Anne Haagensdtr., Erich Haagensen, Halvor Bøe.

1776 Dom 18.e Tr: Jacob Gaupaasens db. Hans. Test: Halvor Hansen Bøes kone, Karen Haagensdatter, Knud Haagensen, Ole Pedersen.

1782 d.4.aug.: Jacob Gaupaasens pb. Marthe. Test: Halvor Hansen Bøes kone, Karen Haagensdatter, Knud Haagensen, Isach Hansen, Ole Christensen.

1.4.1798 begr. Jacob Haagensen Gaupaasen 57 1/2 år.

Lisbeth og alle barna bor på Gaupåsen i 1801. Christen er gift med Maren Rasmusdatter og har to barn.

Gaupåsen, Jacob Haagensen (I216)

504

Harald eide i 1603 1 tn. odelsgods i Hjukse og 1 1/2 i Gåthaug

Farsjø, Harald (I587)

505

Helga var gift med Halvor Torgrimsson Nisi
Barn: Trolig 1) Oluf Halvorssen Mælland 2) Halvor Torgrimsson 3) Ragnhild Halvorsdatter ¤) Margit Halvorsdatter

Busnes, Helga Eyvindsdatter (I2204)

506

Helvig hadde før vært gift med Isak Torkildsen på Kaasene og hadde i 1801 disse barna boende hjemme: Maren 10 år, Torkild 7 år og Kirsten 4 år.

Kaasene, Helvig Andersdatter (I2658)

507

Hjemmedøpt.

21.11.1790 begr. Knud Gaupaasens hjemmedøpte p.b. Anne - 24 timer

Gaupåsen, Anne Knudsdatter (I1187)

508

Hvem var Marthe Gundersdatter:

Dette står i kirkeboka for Gjerpen.
1699 d.Cantato.
Gunner Houkeraasens d. Marthe, test: Knut Skifield, Anun
sven?sker..... Mathis Skifields q. Karen, Knut Baaserøs qnde Anne.

Haukeråsen og Buer lå ikke langt fra hverandre

Eid: 11. mai: gamble Niels Olsøn Hougholt 60 aar

Lars Buers kone Marthe Gundersdatter 45 aar

Haukeråsen, Marthe Gundersdatter (I1961)

509

Hvem var Signe Mikkelsdatters foreldre:
Mikkel Johannessen og Tollaug Trondsdatter bodde på Råstogo . Mikkel er 36 år
i 1664.
En Mikkel bodde på Kippestoul til i slutten av 1670-åra. I 1674 har han et barn til dåpen som får navnet Astrid. "som Michel Kippestoul aflede med Kari
Gunnarsdatter" står det i kirkeboka. Året etter gifter han seg med Kari som nok var hans andre kone. Året etter får de et barn som heter Olav. Far til
Mikkel het Jakob. En Jakob bor på Øvsttveiten 1619-1630.
Folketellinga for 1664 har med en Mikkel som er husmann under Kvålskard. Han er da 40 år.

Øygarden, Signe Mikkelsdatter (I595)

510

Hølje ble nevnt i skattelistene 1642/43 og 1655/56.
Kan ha vært bror eller svoger av Knut Hovde. Hølje var selveier.

Gjuvstul, Hølje (I146)

511

I 1560 betaler Oluff Tollaksson de 3 gråskinna som utgjør Søndre Risteigens skinnskatt. Oluff var lagrettemann i 1569.

Gjennom flere slektsledd på 1500, 1600 og 1700 tallet var det slektssamband mellom oppsitterne/eierne av Risteigen, Høyset og Glaim. Samme navn går igjen på disse gårdene, men det er vanskelig å følge slektskapet. Rund 1570 er det fire søstre som sammen med ektemennene sine har vært eiere av deler av disse gårdene. Det var Gro, Live, Sigrid og Tora Torgjulsdøtre. Det kan se ut som de var døtre på Glaim.

I 1575 kjøpte Oluff Tollaksson som var odelshaver på Søndre Risteigen 1/2 markebol som var på Tora Torgjulsdatters hender. Det er usikkert hvor mye han har eid i gården.

Kona til Oluff var Vil Torsteinsdatter Lurås fra Tinn.

Rollag Bygdebok.

Glaim, Olav Tollaksen (I2466)

512

I 1590 kommer et nytt navn inn på Glaim.Det er Gunnulv Olssen som trolig er sønn av Oluff Tollaksen og har tatt over bygselen. Gjennom et bevisopptak på vårtinget i 1590 fikk han stadfestet eiendomretten til 3 skinn i tillegg til det han hadde fra før. Likevel eide han bare knapt halvparten av gården.

Gjennom sin mor arvet Gunnulv 12 skinn i Søndre Lurås og 4 skinn i Kjemhus.

Gunnulv sto for skatten for Søndre Risteigen til 1615. Bygningsskatten til Akershus slott betalte han i 1593 med 3 ort 1 skilling.

Brødrene Gunnulv og Halvor Olssønner hadde også fra 1586 hand om 7 skinn i Glaim, 4 skinn i Øvre Vamre og 1 skinn i ødegården Lien ved skiftet etter besteforeldrene Tollak Torgrimsen og Gro Torgjulsdatte. Den tredje arvingen var Steingrim Halvorsen Høyset som var gift med Live Torgjulsdatter som fikk parter i Nord-Hov og Vamre.

Gunnulv hadde både slekt og odel på Lurås i Tinn, men det kunne vel være tungvint å ha interesser så langt unna. I 1598 byttet han og kona Ambjørg Tjostolvsdatter og broren Halvor til seg odelen til 3 skinn i Søndre Risteigen og 1 markebol i Glaim mot odelen til 12 skinn i Søndre Lurås i Tinn som Vidar Torsteinsen og kona overtok. Denne handelen er gjort under tinget på Rolstad i Sigdal. Trolig har Gunnulv og kona også hatt eiendomsinteresser i Sigdal.

De seneste årene bodde Gunnulv på Glaim og hadde en bruker på Risteigen. Etter at Gunnulv flyttet til Glaim kom han opp i flere eiendomstvister bl.a. etter slektninger i Tinn.

Glaim, Gunnulv Olsen (I2464)

513

I 1603 eier Gunder 11 1/2 huder og 1/2 skippund (Udi Jønuold 6 huder, Holm 4 huder, Wisestad 1 1/2 hud, Liid 1/2 skippund)

Gunder fortsetter å "formere sitt bo", og 40 år senere er han bygdens største selveier med 40 huder skyld: Holm 4 h, Jønholt, Schramsund og Porsgrund 6 h, Wisestad 1 1/2 h, Grimsrød 1 h, Lie i Sandsvær 4 h, Berg i Ramnes 1 skpd, Jernes østre 1 skpd, Jernes vestre 5 lpd, Halanger 1 1/2 skpd, Landsverk 1 1/2 skpd og 2 lpd, Teigen 1 1/2 skpd. 4 lpd, Nyehus 15 lpd, Hovelstadseter 3 lpd (Hoppestadseter?) , Greffuejord i Tuddal 1 tn,
På den tiden bor ikke Gunder lenger på Klyve. I 1642 blir Klyve frigård for fogden, men senere blir det Inger Muus som skal få overta gården og Gunder må flytte. Han flytter da til odelsgården Jønholt i Eidanger.

Gunder døde ca. 1650 og etterlot seg tre voksne, driftige sønner.

I koppskattmantallet fra 1645 oppføres Gunder med sin kvinne, en sønn og en tjenestepike.

Tore Gunderssøn overtok Jønholt. Han står som eier i 1655, men gården går over i kronens eie.

I Solum Bygdebok bind 1 står det at Gunder hadde følgende gods i 1624:

Odelsgods: 1 tn. i Rørholt i Bamble, 4 skinn i Grimsrød i Bamble
Giftingsgods: 4 huder i Holm i Gjerpen, 6 huder i "Jønneld" og Porsgrund,
1 1/2 hud i Wiisestad, 3 huder i Li i Sandsvær
Pantegods: 1 hud i Li i Gjerpen, 1/2 hud i Grimsrød i Bamble.

Gunder måtte betale for å utstyre soldater til krigen i 1611 betalte han og Thor Bolvik 72 dlr for å utstyre Mikkel Sørensen, Rasmus Olufsen og Oluf på Bolvik. I 1612 betalte de 84 dlr.
Klide: Solum Bygdebok

I 1611 eier Gunder Klyve "Jermillde och Porsgrunde" 6 huder. Den første er Jønholt.
Gunder bykslet Klyve av kronen. Gunders gods er uforandret fra 1611 til 1641.
I 1642 fikk fru Ingeborg Mund Klyve gård og Gunder måtte rydde gården og overlate den til den nye eier. Gunder flytter da s.s.v. til Jønholt hvor han bor som odelsbonde i 1644 under navnet Gunder Jønholt. Han må være død ca. 1650. Han etterlot seg 3 sønner: Niels Bolvik, Tore Jønholt og Harald Klyve.
I 1642 får Gunder Klyve og Ole Rugtvedt 30 rld. hver i bot for å ha solgt trelast, som Kjell Bjørntvedt ulovlig hadde hugget i kongens skog, til en hollandsk skipper.
Gunder var oppsitter på Klyve fra ca. 1600. Han var en forholdsvis stor jordeier. Han eide 6 h. i Jønholt og 9 1/2 h. i andre gårder.
Gunder levde våren 1651. Han nevnes i et kongebrev av 4. mars 1651 til lensherren om flytting av tollboden. "En mann ved navn Gunder Nilsen boendes på en øy, å ha en eiendom og ødeplass ham tilhørlig dertil (Til tollbod) meget beleilig". Lensherren forhandler med Gunder om overtakelse av Jønholt enten for penger eller ved makeskifte med en av kongens gårder. Gunder foretrakk det siste og sa seg villig til å avstå Jønholt (6 h) mot Omdal (10 h. 3 sk.). Makeskiftet kom istand i 1656 og det var sønnene Nils og Tore som foretok det.
(Fra Porsgrunns historie)

Gunders eiendommer i 1615:
4 h. i Holm i Gjerpen (Tollef Holm 6 h)

Klyve, Gunder Nilsen (I2331)

514

I 1609 - 10 betaler Torkild Jonsson saltsaktten i Langesund saltverk for en helgård med 36 skl. Faren Jon er da trolig død.

Det var skifte etter Torkild på Mork i 1665. Det var et rikt bo. Boet eide:
Busnes 2 tn. - Skjødsåsen 1 1/2 tn - Haukedalen 1/2 tn - Haugetrå 1 1/2 kv. - Mjelland 2 tn. - Jørisdal 1 tn. - Feten 1/2 tn. u.b.. Boet eide også søndre Mork og en part i mellom Mork

Busnes, Torkild Jonsen (I465)

515

I 1640 ble det holdt et stort skifte på Skjønne i Nore etter lensmannen Per Torsteinsen. Kona Gjertrud Kittilsdatter var fra Bekkjorden. Boet var stort for Per eide mye jord, bl..a. 8 skinn i Høyset i Rollag som var kjøpegods.

Skjønne, Peder Torsteinsen (I2509)

516

I 1645 betalte enken Aslaug Holtan, drengen Lars og en jente koppskatt.

I 1647 eide Aslaug, stesønnen Anund og hennes egne barn 6 tn. 2 m i Øvre Holtan. Av resten eide Torbjørn vrålstad 4 m. og Torbjørn Li i Bø 1 tn.

I 1656 ble retten satt på Øvre Holtan i en sak mellom Aslaug og stesønnen Anund. Anklagen mot Aslaug var at hun "tilholder sig denne gaard Holdten med hannem at bruge och besidde och paa mange aars tid haffr fuldt och brugt, End och hun ehr En gandsche fremmet quinde dertil".
Aslaug møtte med lagverge og sa at hun ikke hadde fått de pengene hun skulle ha. Hun krevde å få være på Holtan med de barna hun hadde fått med avdøde Kittil Holtan.
Aslaug hadde brukt gården i mange år etter at mannen var død. I 1648 avsto hun halvparten for 77 1/2 drl. til sønnen Anund. Etterpå brukte hun den andre halvparten i ca. 8 år både mens hun var enke og mens hun var gift med Gunnar Gåthaug. Hun flyttet så til gåthaug, men da hun ble gift med Åste på Nedre Holtan, så flyttet hun tilbake.
Stesønnen ble av retten kjent som rett odelsmann til hele gården. Om halv-
broren mente han hadde noen rett til gården, måtte han gå til sak.
(Se u. Anund Kittilsen d.y.)

Kilder:
Sauherad Bygdebok

Hem, Aslaug Taraldsdatter (I438)

517

I 1650 eide Knut Høiset 1/2 hud i Nordre Rød i Eidanger. Eide det samme i 1661. Resten av skylden 2 1/2 hud var da eid av Marte Lina.
I 1615 var den 1/2 huden eid av Knut Rød. Kolbjørn Venstøp eide 2 1/2 hud.

Høiset, Knut (I2102)

518

I 1665 var en Hølje Larsen, 13 år tjenestegutt hos Lars Gunleiksen på Nedre Jongsås.

Hølje ble bruker av halve Søndre Vegheim (Vestigard l.nr. 120) i 1679 og ble der til han døde i 1713. Enka drev fortsatt gården i 1715. Eid av Skiensfolk?

I 1711 betalte Hølje skoskatt for seg selv, kona og to tjenestefolk.

I 1703 ble det anlagt sak mot Hølje Vegheim. Han skulle ha dratt kniv mot Knut Hetterud. Gelaug Torgeirsdatter og Torgeir Gillaren var vitner. Torgeir hadde ikke sett noe, men Gelaug hadde sett Hølje ta en kniv som han la på bordet i bryllupet til Bjørn Vegheim "og hadde han ord med Knut", men hun hørte ikke hva de sa.

Johannes, Olav og Rolf Vegheim stevnet i 1709 Torgeir og Hølje Vegheim "formedelst de bemegtiger sig begge Lineflot Pladsers afgivt som ligger udj samei schoufven og lader dem ej nyde dend avl de bør".
Torgeir og Hølje møtte for retten og sa at de "ej nyder videre end gamelt være". De kunne tenke seg å bytte ut plassene. Det kom til en minnelig ordning.

Samme året stevnet Hølje Kristen Linneflåta fordi han "tillegger ham ubeviiselig sag at hand schulle haue fletted barch af trærne i Pladsens shouf" Som vitner ble Johannes og Tollev Vegheim inkalt. Saken ble
utsatt og kom ikke opp igjen.

Helge var en av arvingene etter søsteren Anne i 1694. Skifte på Låvell 9.7.1694.
Etter at gjelden var betalt var det ingentig igjen å dele, men Helge fikk en "wettrung" (vær) i erstatning for 1 dlr. han hadde til gode.

Kilder:
Bygdebok for Sauherad

Vegheim, Helge Larssen (I2375)

519

I 1670 driver Even gården Rugtvedt sammen med sin far Ole.

29/6 1692 inngår Even avtale med sin "Nabo og svoger Hans Aannerød om det støcke Platz som fandtes nedrøddet af Efven Rugtvedt paa den vestre side af Rugtvedt-Aasen effter en Steen der sammesteds staaende och viiser til Qværnebacken der nu Qværnehuset staar - at Efven samme Rødning maa nyde och sig til Nytte bruge. I lige maade hvad sig angaar det støcke Platz och Jord Løsshafven kaldet, da skal Efven nyde samme Platz til sin Gaard, undtagen saa meget som Hans med fælles giærde Rette kand"

Hans Aanerød var gift med Margrete Tollefsdatter som antagelig var halvsøster til Even Rugtvedt.

Etter Evens død flytter familien til Moe i Gjerpen og Rugtvedt blir overtatt av Hans Aannerøds sønn Christen.

Rugtvedt, Even Olsen (I704)

520

I 1700 er Anund Nielssøn eier og bruker av Buer.

Eiere før Amund var:
1672 Ingeborg Lunde
1680 Niels Åklungen
1685 Jan Lunde
1692 Niels Rasmussen

Buer, Amund Nilsen (I1962)

521

I 1717 forteok Nils Narvesen Glaim og Knut T. Fekjan et makeskifte. Nils fikk 6 skinn i Øvre Høyset mot at Knut fikk gården Neset og 60 rdlr. i kontanter. Nils flyttet til Høyset og drev gården selv.
Nils hadde arvet Neset, 1 kyrlag i s. Eie i Nore (kjøpegods) og 1 kyrlag i Haukjem (pantegods). Dessuten eide han 6 skinn i Glaim åg 8 i Nordre Fulsås der han bodde en stund. Han hadde også ved arv og makeskifte fått hand om Nors-Kjemhus før han kjøpte Høyset. Der hadde han også kjøpt odelsretten for 28 rdl. Om denne odelsretten i Høyset fikk han en stor sak på nakken i 1715-16. Han vant saken.
Han makeskiftet til seg 5 skinn i Kjemhus og 1 kyrlag i Gjeljorden i Nore mot de 6 skinnene i Glaim og pantegodset i Haukjem.

Nils var gift med Gunne Helliksdatter Tveiten og hadde mange barn.

Høyset, Nils Narvesen Ø. (I2460)

522

I 1719 giftet Helge seg på nytt med Maren Larsdatter Meen.

I Eidanger bygdebok står det at Helge Nielsen fra Høyset i Gjerpen i 1732 gifter seg med Magdalene Nilsdatter Møller og bosetter seg på Gusfre i Eidanger. De får to barn Nils i 1733 og Ingeborg i 1734.

Høiset, Helge Nilsen (I1810)

523

I 1726 fikk Hølje Nerisson Gjuvstul sønnen Gunleik med sitt "søskenbarn" Margit Halvorsdatter.
( I kirkeboka står det Halvor Helgeson. Jubstul)

"19.7.1768 begravet Arne Svendsens kone Margit 66 år"

Gjuvstul, Margit Halvorsdatter (I1161)

524

I 1784 giftet Thore seg med Sjul Tostensen Torsrud.
Ved skiftet etter Thore Trondsdatter i 1800 var brutto formue 1281 rdl-netto 1034. Dette inkluderte 13 lpd. 30 2/8 mrk. i Tveiten, 2 1/4 lpd. i plassen Dalen og 1/4 i Hannevold priviligerte sag (3000 bord) taksert til 250 rdl. Besetningen var 2 hester og 2 kuer.
Blant løsøret var det smie med belg og redskaper verdt 11 1/2 rdl. samt Brochmanns huspostill.
Sjul Tostensen giftet seg med Anne Gulliksdatter Røsholt i 1808 og flyttet dit.

Skogen betydde mye for Tveiten i gsmle dager. I 1786 var det grenseoppgang mellom Sverkhols og Tveitens skog. Gården hadde betydelig tømmer for salg i begynnelsen av 1800-tallet.
Kilder:
Bygdebok for Lardal

Naug, Thore Trondsdatter (I2619)

525

I 1801 fikk Torger Tormodsen skjøte på 9 lpd. 26 9/35 mrk. tunge i Tveiten for 394 rdl. og 1 1/2 lpd. i Hannevold sag fra stefaren og svogeren Bernt Olsen Hannevold for 160 rdl. samt føderåd for stefaren.
I 1801 var det 9 bondefolk, 8 husmenn m/jord, 1 husmann u/jord og 4 arbeids-folk og tjenere på Tveiten.
I 1812 fikk Christen Lund Sverkholt skjøte på et skogstykke av Torger og Kjell Olsen for 800 rdl.
Torger ble ilignet 22 rdl. i sølvskatt i 1816.
I 1829 solgte han halve eiendommen 6 lpd. 24 mrk. for 700 spd. til Ole Johannessen Røsholt som igjen solgte til Jens Madsen Åkerud.
Sønnen Jacob fikk skjøte av faren og Jens Åkerud i 1835 på 13 lpd. for 775 spd.
Torger døde som oppholdsmann i 1845.

Kilder:
Bygdebok for Lardal

Folketelling 1801 - Laurdahl - Tveten

Beboere:
H.nr Alder/født Fødested Bostatus Familiestilling Sivilstand Yrke
012 Tørger Tormoesen 02 18 - - Huusbonde Ugivt Bonde og gaardbeboer
013 Syvert Tostensen 02 49 - - Hans stedfader Enkemd 1ste gang Nyder ophold
014 Anne Siulsdatter 02 14 - - Hans datter Ugivt -
015 Jens Christophersen 02 22 - - Tieneste-folk Ugivt -
016 Birte Olsdatter 02 22 - - Tieneste-folk Ugivt -
017 Petronelle Halvorsdatter 02 26 - - Tieneste-folk Ugivt -

Tveiten, Torger Tormodssen (I2614)

526

I 1865 bodde Gregorius på Søndre Austad i Siljan. Han er da kalt pleisønn av Jacob
Nilsen Austad som vel er hans onkel.

Gregorius ble bruker av Austad.
Gift med Ingeborg Karine Jakobsdatter Kiste. 4 barn: Knut f. 1877 bodde på Austad, ugift.
Hilda Marie f. 1879 gift med Nils P. Austad, flyttet til Gjerpen. Maren f. 1881 og Jakob f. 1885, begge ugifte bodde på Austad.

12/9-1876:
Gregorius Knudsen, uk., f. 9/2-1849 Aamodt i Gj. F: Knud Nielsen.
Ingeborg Karine Jacobsd., p., f. 30/3-1844 Kiste. F: Jacob Svendsen.
Forlovere: Ole E Thorsholt, Niels Solvesen Høiseth.

Folketelling 1900 Siljan Austad Gnr 29 bnr 10

Beboere:
H.nr Alder/født Fødested Bostatus Familiestilling Sivilstand Yrke
001 Gregorius Knuds. Austad 01 1840 Gjerpen Brb b hf g Gaardbruger S og skovarbeider
002 Karine Jakobsd. 01 1844 Slemdal herred* b hm g Gaardmandskone
003 Knud Gregoriuss. 01 1877 Slemdal herred* b s ug Arbeider ved gaardsbr og skovdrift
004 Hilda Gregoriusd. 01 1879 Slemdal herred* b d ug Husgjerning og kreasturstel m m
005 Maren Gregoriusd. 01 1882 Slemdal herred* b d ug Husgjerning og kreasturstel m m
006 Jakob Gregoriuss. 01 1885 Slemdal herred* b s ug Arbeider ved gaardsb og skovdrift

Austad, Gregorius Knutsen (I928)

527

I 1865 bodde Halvor på Christiansro på Gjemsø som da hørte til Solum.
Han var snekkersvenn, ugift og bodde i huset hos snekker Ole Brynildsen.

Halvor Knudsen, Snedker d. 26.12.1868, 26 3/4 år, Gaupaasen.

Gaupåsen, Halvor Knutsen (I1172)

528

I 1865 bodde Isak Knutsen i Skien. Han var tømmermann av yrke og losjerende hos Peder Danielsen som også var tømmermann.

Ikke i Gjerpen i 1891.

Har ikke funnet ham i 1900.

Gaupåsen, Isak Knutsen (I2648)

529

I 1865 bodde Olav hjemme hos foreldrene. Hans yrke var "Jordarbeider og skoghugger"

Olav overtok Hegna u. Nedre Låvell etter faren. Han bodde på Hegna i 1875. Rundt 1884 fikk han feste plassen av Ambros Tovssen Nedre Låvell for 160 kroner og en årlig avgift på 30 kroner.
Flyttet til Landtjønnstulen. Olav døde på Landtjønnstulen

I 1900 bodde familien på Hegna. Olav er hustømmermann. 3 sønner er borte på tømmerhugst.
Datteren Gunhild bor hjemme. To sønnesønner Ole f. 1897 og Halvor f. 19.6.1899 bor hos besteforeldrene. De er begge sønner av John Olsen ("Gamlejon".

FRÅ KULTURMINNEPROSJEKTET I SAUHERAD:
Husmannsplassen Landtjønnstulen u. Nedre Låvell.
Landtjønnstulen var en plass under Nedre Låvell i 1865, under Svålåstugu i 1875, under Nedre Låvell igjen i 1891 og under Smedsvalen i 1900. I matrikkelen har teigen nå g.nr.4 Ryntveit. Det har sikkert bodd flere familier gjennom tidene her. Men rundt 1900 eller litt senere flyttet Jon Hegna med familie dit. Han hadde også med seg sine foreldre Kari og Olav. Jon hadde vært gift tidligere og hadde i første ekteskap 2 sønner, Olav .1897 og Halvor f.1899. Da Jon litt senere flyttet til Syd-Aadalen ble disse to guttene værende igjen på Landtjønnstulen sammen med sine besteforeldre. Disse var da gamle og meget fattige. Halvor har fortalt til Jon Tørå at mens de bodde på Landtjønnstulen og gikk på skole i skolehuset på Flathus, forekom det at de ikke hadde noe å spise om morgenen og heller ikke niste med seg.
Gamle Olav døde i 1914, og året etter flyttet Kari med sønnesønnene sine til et sted ved Nisterud. Olav fikk da arbeid på jernbanen og ble senere baneformann. Landtjønnstulen ble nå feriested for en familie fra Skien. Siden bodde Per Haugen med familie her til han i 1952 bygde hus på Nordagutu. Denne familien var den siste som bodde her. Uthusene har råtnet ned for lenge siden, og stuebygningen er også falleferdig nå. Landtjønnstulen eies nå av Harry Kisfoss.” Fortalt i 1990 av Olav Bekkedalen til Ole Thor Ripegutu.
Rundt Landtjønnstulen var det en gang, antagelig før Svartedauden, ei hel grend som hette Narumgrenda. Se side 520 i bygdeboka for Sauherad bind 1
En kjent knivkunstner, kalt Kniv Olsen, bodde på Landtjønnstulen. Hans egentlige navn var Anton Edvard Olsson. Han laget både kniver og slirer. På side 503 i bygdeboka finnes et bilde.
Slåtta på Landtjønnstulen var i mange år et ynda utfartssted . Børtevassbekken renner like forbi og ut i ei tjønn like nedafor slåtta. Her var det vanlig å bade , for tjønna blir fort oppvarma. Her kunne også være gode fiskeplasser. Øverst på slåtta , ved bua og bekken, var det i mange år fast plass for Søndagsskolens avslutninger - i mai. Her var også mange andre lag og foreninger på turer. Det er god skogsbilvei til Landtjønnstulen, og her er parkeringsplasser for den som vil gå innover fjellet mot Svanstul. Merket løype.
I dag er slåtta tilplanta med gran. Eier i dag er Helge Kisfoss.

Hegna, Olav Halvorssen (I865)

530

I 1865 bor Ingeborg på Kaasene sammen med sønnen Peder og hans familie.
Det står der: "Manden er reist til Amerika, hvori bægge være enige"

Digitalarkivet: 1865-telling for 0811 Slemdal. [216/9]
Distriknr Side Skoledistrikt Sogn Prestegjeld Gardsnavn Overskrift
4 1 235 øvre Slemdal Slemdal Kaasene (plads) 1
Personnr Husholdning Fornavn Etternavn Familiestatus Yrke Sivilstand Alder Kjønn Fødested Merknad, person Stort kveg Får Kveite Bygg Havre Poteter
28 28 1 Peder Halvors. Husfader Husmand med Jord g 35 m Slemdal Prgj. 4 6 1/8 1/4 1 1
29 29 Helvig Isaksd. hans Kone g 34 k Slemdal Prgj.
30 30 Dorte Maria Pedersd. deres Datter ug 1 k Slemdal Prgj.
31 31 Ingeborg Johnsd. hans Moder Føderaadskone g 75 k Sandsvær Prgj. Manden er reist til Amerika, hvori Bægge være enige
32 32 Anne Kistine Isaksd. Tjenestepige, Gjeterske ug 14 k Gjerpen Prgj.

Jeg er ikke helt sikker på om dette er riktig Ingeborg, men jeg finner ingen annen som passer.

Finne, Ingeborg Jonsdatter (I2659)

531

I bind II står det at Knut Guttormsen var gift med
Anne Andersdatter Vegger i Andebu.

Anne var gift annen gang med Syver Mathisen Surren. En sønn Mathias

Tveiten, Anne Andersdatter (I2645)

532

I ekstraskattmantallet fra 1711 oppføres Gunhild med en datter. Gunhild er da enke. I 1721 pantsetter Rasmus Valling gården, men sorenskriver Peder Pedersen anmerket at dette ikke skulle skade den andel som Gunhilds umyndige barn hadde i den pantsatte gården.

Oklungen, Gunhild Nilsdatter (I1963)

533

I et diplom fra 1447 fortelles at 2 to lagrettemenn stadfester at Torgeir Anundsson Glaim og kona hans Tora Vebrandsdatter har solgt en gårdpart (1 markebol jord) i Søndre Risteigen til Niklas Audunsson. Dette var Toras "heimgifte". I et annet diplom fra 1463 får vi vite at Niklas Audunsson og kona hans Ingebjørg Vebrandsdatter har solgt 2 markebol i Søndre Risteigen til Torgeir Anundson Glaim og fått betaling for det. Disse gårdpartene som skifter eier er tydeligvis arven til Vebrandsdøtrene fra Risteigen. Det er vanskelig å si sikkert hvor stor del av Søndre Risteigen disse partene gjelder.

Torgeir Anundsson kjøpte i 1458 hele Glaim av en Hallvard Torkelssen. Med denne handelen kom gården inn i den slekta som har eid gården like til idag. Torgeir var gift med Tora Vebrandsdatter Risteigen.
Torgeir var en foretaksom mann som var glad i å handle. Også kona kom fra en slekt med mange gårdparter. Vi vet ikke hvor Torgeir ble født, kanskje han var telemarking.

Av de jordeiendommene som kom Torgeir etterhvert kom til å eie kan vi nevne:
1472 kjøper han en "mannslut" i Skrykken og del i den nye bua på vidda av Tolleiv Grjotgardssen.
1478 Torgeir og Narve Narvesen Tveit bytter noen vann mellom seg slik at Torgeir fikk Krokvatna, Kjølvatna og Gaupetjønn.
Utover i 1400-åra ble Glaim benyttet som tingsted. Flere diplomer er skrevet ut der.
Torgeir er død før 1494.

Glaim, Torgeir Anundsen (I2472)

534

I februar 1660 ble retten satt på Øvre Holtan. Anund Kittilsen d.y. "med sin ombudtzmand Anund Kize", hadde stevnet enken og barna etter broren Anund Kittilsen d.e. Saken gjaldt "bruged och besiddelsen her Wdj gaarden". Et skiftebrev fra 23.2.1604 viste at skylden for hele gården var 8 tn. Av dette eide de selv 7 tn. 2 m. som var Kittil Holtans odel. En kontrakt av 26.8.1659 viste at Aslaug Taraldsdatter hadde overlatt sin halvdel med alle rettigheter både til landsskyld og annet til sønnen.
Til dette svarte Hans Holtan som var gift med Ingeborg enka etter Anund d.e. at selv om Anund d.y. hadde rett til gården, så var hun og barna ikke blitt oppsagt før jul slik loven sa.
Retten slo fast at gården hadde vært odelsgodset til Kittil og at "Ældre Anund" var "eenebarn efter sin Moder, Men efter faderen Kittild holten wahre disze tuende brødre gamle Anund och denne yngre Anund". De arvet tilsammen 7 tn. 2m. Anund ble pålagt å skaffe Hans og Ingeborg en annen gård før de kunne flytte.
Det endte med at Anund ble bruker av Nedre Holtan ved sitt giftermål med enken Liv Knutsdatter i 1662. Øvre Holtan ble brukt av Hans og Ingeborg til de døde i 1683. Da overtok den eldste sønnen til Anund d.e.

I manntallet av 1665 står Anund Kittilsen, 24 år som bruker av Nedre Holtan. Han hadde tjenesteguttene Jens Sveinsen, 18 år og Pål Aslaksen, 15 år

I 1665 står det om gården: skyld 4 tn. sår 4 tn. korn, avler 17 1/2 tn.
Husdyr er 2 hester, 7 kyr, 4 ungdyr, 8 småfe. Tiende av alle slag 2 tn. Har ikke nyttig lasteskon eller rydningsland.

I 1672 eide han 1/2 tn. 1 m. i gården. I 1676 eide han det samme i Holtan og 1 tn. 2 m. i Flåterud i Heddal. På vegne av stebarna eide han 1/2 tn. 4 set. i Holtan og 4 m. i Bånhus. Slik var det også i 1682.

I 1683-84 var Anund bruker sammen med stesønnen Knut, men i 1685 var Liv og Knut brukere, så Anund er da sansynligvis død.

Ø.Holtan, Anund Kittilsen d.y. (I435)

535

I Kirkebok for Gjerpen finnes følgende opplysninger:

Døpt 1742 Dom. 21. Trin Aslak Venstøps Ingeborg.
Faddere: Ole Glenne, Christen Venstøp, Lars Venstøp med qde.,
Helvig Nilsdatter.

Konfirmert søndag etter påske 1759 Ingeborg Aslaksdatter fra Bratsberg -
17 år.

Venstøp, Ingeborg Aslaksdatter (I2693)

536

I kirkeboka for Sauherad står Torkild Jonsen Bestul død 1742 - 23 år.

Bestul, Torkild Jonsen (I2564)

537

I kirkeboka står det:" 1759 21. okt. Dom. døpt Gregorius Schavens sønn Niels.
Faddere: Ole Aases kone, Anne Clausdatter, Niels Glenda, Niels Engebretsen, Lars Christensen" - dette er sannsynligvis Nils Sem.

1776 Søndag etter påske konf:
9. Niels Grgoriisen f. Schaven 17 år.

20.11.1821 begr. Niels Gregoriussen, Gaardmann til Semb, 63 år.

Sem, Nils Gregoriussen (I1567)

538

I matrikkelen av 1723 opplyses det at jordsmonnet på Buer var sten, sand og rød myrjord, solrikt om formiddagen, lettvunnen men slett til avling. Man sådde tre tønner havre og hadde en høyavling på 5 lass. Av dyr var det 1 hest, 3 storfe og 3 sauer på gården. Eiere var Lars Amundssen og hans søsken.

I 1739 fikk Gunder og Lars Larssønner skjøte på Buer for 50 rdlr.
Eiendommen ble overdratt av Lars og Nils Amundssønner, Ole Larsen og Tollef Olssen. (De to sistnevnte var kanskje gift med søstre av Lars?)

1745 Dom. Lætare 28. mars begr. i Eidanger Kirke Lars Amundsen Buer - 56 år

Følgende står i manntallet 1725:
Buer

Skylder 1 Hud udreeder ¼ Soldat, bruges af Lars Amundsøn gl. 26 aar har iche tient, ansees iche heller døgtig, gift med Marthe Gundersdatter gl. 24 aar, har en Søn Amund Larsøn gl. 1 aar og 1 datter Børte Larsdatter gl. 3 aar. Har sin Moder hos sig Gunild Nielsdatter gl. 66 aar. Ingen tienestefolch eller Huusfolch. Haver ingen Skov, enten til Brend ved eller Gierdefang.

Buer, Lars Amundsen (I1960)

539

I midten av 1660-årene eier Anund 2 tn. i Store Gardvik i Seljord. De andre 2
tn. eies av Olav Høljesson Gardvik (visstnok fra Midtsund i Kviteseid) arvet
parten med sin kone Margit Andersd. Gardvik.

Kise, Anund Anundsen (I275)

540

I odelsskatten for 1624 finnes Berthe Gisholt. Hun er fra Ø. Gisholt og har arvet 7 huder i Bjørntvedt etter Christen Gisholt. Christen var bruker av Gisholt fra ca. 1600. Han er sønn av Peder Eriksen på Bjørntvedt og eier i 1620 7 huder som er halve gården

I koppskattmantallet for 1645 nevnes på Østre Gisholt: Gudmund og hustru, drengen Gert Lauritsen og pige Ingeborg Andersdatter.
I 1646 eier brukeren på Ø. Gisholt 2 2/3 tønne i Dolva. Han har enten kjøpt parten eller fått den ved giftemål.
Gudmund betaler i årene fremover skatt av Gisholt - en fullgård, 4 huder. Han betaler 6 dlr. i 1647, 4 dlr. i 1652, 5 dlr. i 1656 og 12 dlr. i 1660.

Gudmund bruker nabogården Dal som underbruk av Gisholt.
4. august 1659 var Gudmund Gisholt lagrettemann i en drapssak i Skien
Rådsstue. Jacob Holtan var anklaget for å ha tatt livet av en korporal.

Gudmund dør før 1670.

I 1651 måtte Gundmund gi fra seg en rød hest verdt 14 dlr og en lærsadel verdt 2 1/2 daler til militæret.

Kilde: Solum Bygds Historie

Gisholt, Gudmund Olsen (I1132)

541

I skattematrikkelen av 1647 er Haukedalen nevnt som en plass under vestre Busnes sammen med Skjødsåsen og Haugetrå.

Torkild Jonsen er den første vi kan finne som bodde der. Han var født på Mork i Heddal.

Etter hans død giftet kona seg med Halvor Pettersen.

Haukedalen, Torkild Jonsen (I2377)

542

Iflg. Kåre A. Lie var Hans Kalleberg gift med en datter av Asbjørn Skui.

Skui, NN Asbjørnsdatter (I2516)

543

Ifølge kirkeboka for Skien ble Anne Margrethe Olsdatter, datter av Olle Paaske, døpt 19. juli i 1718.
Jeg går ut fra at dette er riktig person.

Det var skifte etter Anne 26.4.1777. (Sk 15-257)
Nils og barna Olav, Margit, Marie(?) og Anne levde.

Paasche, Anne Margrete Olsdatter (I1455)

544

Ingeborg arvet i 1640 8 skinn i Høyset i Rollag etter faren.

Skjønne, Ingeborg Persdatter (I2463)

545

Ingeborg eide også 1 hud i Buer.
I 1661 var Ingeborg og Johan brukere av gården. Gården hadde skog til smålast, 2 bekkekverner og 1 husmann.
I 1665 ble det sådd 12 tønner og avlet 40 tønner korn på gården. Dette var den beste avlingen i bygda.
Besetningen var 2 hester, 10 kuer, 4 ungnaut og 12 småkreaturer. Ingen skog, ingen leilighet til humle, intet rydningsland, intet fiskeri.
Ingeborg oppføres som bruker til midten av 1670-årene. Det skiftes etter henne i 1676.

Lunde, Ingeborg (I2761)

546

Ingulv var leilending på Røste fra 1604 til 1640.

Røste, Ingulv Gunleiksen (I263)

547

Isak må ha giftet seg igjen etter at Inger døde, for har får en datter i 1718 som blir kalt Inger.

1719 d. 20. april Isac Moo - 48 år 5 mndr.

Moe, Isak Tollevsen (I1030)

548

Jacob var bruker av Røsholt 1661 - 1713. Han eide 2 h. i gården med halve gårdens bygsel.
Han var bruker av halve gården.
1662 - 64 var han kirkeverge.
I 1667 var det følgende husdyr på gården: 4 hester - 14 storfe - 8 ungfe - 14 sauer.
De høstet 70 høylass.
I 1661 var det skog av gran til noe sagtømmer. På eiendommen en sag og en liten kvern til husbehov.
1667: Skog av gran og furu til sagtømmer. Intet rydningsland. Har humlehage. På Oubø grunn en sag som brukes under gården, samt en kvern til husbehov. Noen lystergrunner i Lågen.
Tiende: 4 t. havre og 1 1/2 kvrtr. blandingskorn.

I 1711 var det 10 bondefolk og 3 arbeidsfolk og tjenere på gården.

Røsholt, Jacob Eriksen (I2729)

549

Jens var leilending på Lien fra 1603. Lien var krongods som ble overtatt av Fossum Jernverk for den gjelden Kongen hadde pådratt seg under krigen da jernverket leverte kanoner til krigen.

Iflg Jordebok for Telemark fra 1615 eide Jens følgende:
2 tn. i Tindholt i Solum
1 tn. 1 1/2 m. i Klevdal i Solum

Jens ble lensmann ca. 1615 og hadde visst ombudet fram til 1640-årene.
Han var en velstående bonde med parter i 7 gårder. (Hvilke?). Han var eier av 3 1/2 h. og 6 1/2 tn.

I 1640-årene eide han 6 h. i Elset d.v.s hele bondegodset i gården.

I 1645 får vi et glimt av hans familie gjennom koppskattmanntallet.
Husstanden består av: "Jens Lhj och hans hustroe, hans Søn Joen, en Tienistedreng Hans och Jens Lhjs tvende Døtre"

I koppskattmanntallet i 1645 står: "Hualen bruger Jens Lhj, og er ingen Folch paa Gaarden". Valen ble brukt som underbruk av Lien. Jens var ikke eier av Valen (kirkegods)

Jens lå i krangel med sin forgjenger som lensmann Asbjørn Fjære. I 1615 måtte Asbjørn betale 5 dlr. i bot for overfall på Jens Lien.
I 1619 stevnet Asbjørn Jens sammen med Knut Marum og Jens Bergan fordi de "om Natters Tiide schulle haffue werit beuebnet udi hans Gaard"

I 1624 eide Jens Lien følgende:

Giftingsgods: 1/2 hud i Stulen i Gjerpen
Pantegods: 1/2 hud i Stulen i Gjerpen, 3 tn. i Klevdal, 2 tn. Tinholt og 1 1/2 tn.
i Helgen i Helgen sogn, 1/2 hud i Weeberg i Mælum, 1 hud i Siljan i Bamble og 1 hud i Mustvedt i Gjerpen

I 1611 betalte Jens Lien sammen med Egil Omdal, Peder Eriksen Bjørntvedt og Christen Gisholt 48 daler for å utstyre soldatene Christoffer Olsen og Laurits skomaker.

Kilde:
Solum Bygdebok.

Lien, Jens (I1872)

550

Johanne drev gården i 1715. Etter henne overtok Lars Tollevsen
fra Hjukse.

Eriksdatter, Johanne (I2386)

Raske briller, vel, nei, kjappe lenker.

Melding fra webmaster, dvs meg, Jack

Innholdet er så langt jeg vet pr. idag, riktig.

Notater

Raske briller, vel, nei, kjappe lenker.

Kontakt oss, familien Skarsjø

Melding fra webmaster, dvs meg, Jack