Notater: Our Family History

Notater

Treff 601 til 650 av 1,743

#	Notater	Linket til
601	Ole Paasche eller hans kone er faddere i Gjerpen to ganger i 1716: 1716 Dom:Lætare: Søren Henningssøns søn Anders. Test: Hans Tobachsspinder. Biørn Møller. Halvor Gulsæt. Ole Paaskes qde og Søster i Scheen. Fest:Joh:Bapt: Niels Grinis søn Gunnar. - Test: Ole Paaske. Skipper fra Jylland. Niels Kulleskriver. Ole Paaskes qde. Iflg. dette har han også en søster som bor i Skien.	Paasche, Ole Fredriksen (I1829)
602	Olga Georgine Rosholt Eichhorst BIRTH 2 Jun 1917 Mayville, Traill County, North Dakota, USA DEATH 25 Feb 2017 (aged 99) Grand Forks, Grand Forks County, North Dakota, USA BURIAL Thompson Cemetery Thompson, Grand Forks County, North Dakota, USA MEMORIAL ID 176806271 · View Source Olga Georgine Eichhorst, 99, died February 25, 2017 at 4000 Valley Square, Woodside Village, Grand Forks. Olga was born June 2, 1917 at Mayville, North Dakota to Mary and Severin Rosholt. She married Elroy Eichhorst on March 6, 1943. The couple lived and farmed at Thompson. Olga is survived by her children, Robert (Sharon) Eichhorst, and Linda (Vaughn) Quern; grandchildren, Tammy (Ryan) Uhing, Jason (Andrea) Eichhorst, Scott Eichhorst, Steven (Amy) Quern, Cindy Briggeman, and Michael (Diane) Quern; 14 great grandchildren; and a brother, Melvin (Marlys) Rosholt, East Grand Forks, MN. She was preceded in death by her husband, Elroy; infant daughter, Marilyn; infant great grandchild, Zachary Quern; sister, Blenda Egge; and a brother, Sidney Rosholt. Funeral Services will be 11:00 AM Thursday, March 2, 2017 at St. Matthew’s Lutheran Church of Thompson, ND. Visitation will be for the hour prior to the service in the church. Interment will be in the Thompson Cemetery. Memorials are preferred to Valley Memorial Home Woodside Village, 4000 Valley Square, Grand Forks, ND.	Røsholt, Olga Jørgine (I3401)
603	Oppsitter på Langangen i 1664. Sies da å være 28 år. Lensmann. Var der fortsatt i 1690-årene. Ca. 1670 eier han 2 huder i Gata. Noen år senere blir han bruker av gården.	Langangen, Erik Lucassen (I2104)
604	Overlot gården til sønnen Jacob i 1800	Røsholt, Christen Jacobsen (I2713)
605	Overtok Kuslungen etter faren. Gift 1. med en Åshild. 6 barn Gift 2.i 1729 m. Anne Nilsd. fra Seljord. 6 barn. Presten skrev i 1730: "Manden meget stæbsom, mens Hans Qvindes langwarige swaghet og de mange smaae børn har forwoldet Ham armod til dene tid"	Kuslungen, Halvor Persen (I1332)
606	På Ramsvik "udj Olis jorde" (d.v.s. på Nistugu Klevar) var det i 1730 blitt bygget hus av soldat Sigurd Persen (38 år)?. Plassen hadde da for til en ku eller noen sauer. Sigurd overtok Kikja etter faren i 1736. Det var skifte etter Sigurd i september 1761. Husdyr: 1 svart hest (halt) 1/2 dlr., 3 kyr á 4 1/2 dlr., 2 kviger, 5 sauer, 3 lam, 1 geit, 1 kje. Lastebruk: 4 tylfter lå ved stubben 4 dlr. Avlingen ble satt til 16 3/4 dlr. av det var det 3/4 dlr. for hamp og lin. Formuen var på 52 1/2 dlr. - gjelda var 48 dlr. Sønnen Per overtok gården etter faren. Kilder: Bygdebok for Sauherad	Kikja, Sigurd Perssen (I1219)
607	Per Kolbjørnsen bodde en tid på Teigen. Han bodde der i 1669 da han ble gift med Kari Halvordatter Jønsi. Teigen ligger ved Heddalvannet og er den sydligste av de gamle gårdene i Hjuksebø. På den tida Per bodde der var gården krongods. Under en odelssak på Dale 30. april 1726 ble det sagt at Peder Kuslungen brukte Dale (gnr. 10).Torkel Høljessen som kjøpte Dale i 1704 sa "at de tider hand kom her i bøygden, brugte Per Kuslungen Dahle gaard, hvis Jordveij var ganske ringe og u-hæfdet, samt af Skov og Marck begrodt, undtagen at nogle faae Aager og Enge flecker laae her og der lige ned for Huusene, hvilcke alle vare udj saa slet enn tilstand, at de fast icke kunde nøttes og bruges." Olav Østgården vitnet også at "Liv Nyhus sammen brugte Dahlegaard tillige med Peder Kuslungen". Erik Ryntveit sa det samme. Per overtok Kuslungen ca. 1669. En Per Kolbjørnsen, 18 år var tjenestegutt på Bånhus i 1665.	Kuslungen, Per Kolbjørnsen (I1320)
608	Rasmus er bruker av Ryntveit ca. 1609-16. Eieren var da Mathias Haukvik. Jacob Jensen (av slekten Rosenkrantz iflg. Kirkeby) eide Ryntveit 1623-28. Etter han sønnen Hans Jacobsen. I 1615 eier Egil Omdal hele Kleven i Eidanger - 4 huder. I 1650 er salig Christen Andersens barn eiere. I 1661 eier Hans Iversen og Rasmus Omdal 2 huder hver. I 1672 er Iver Hansen og "Welgiard" Hansen eiere av 2 huder hver. Rasmus Omdal eier følgende i 1624: Odelsgods: 6 huder i Jønnevald i Gjerpen, (eies i 1615 av Egil Omdal og Gregar Folkestad i Bø med en halvpart hver) 6 huder i Kleven i Eidanger, 1 tn. og 1 m. i Barnhus i Nesherred (Christen Gisholt eier 2 tn. 2 m. i 1615) Giftingsgods: 4 huder i Nordre Bø i Gjerpen (Eiere i 1615 Berulf Venstøp 6h, Anders Bøe 2 h, Auen Hoppestad 2 h, Hans Bøe 2h.) Pantegods: 1 tn. og 1 m. i Barnhus i Nes, 7 huder i Bjørntvedt i Solum, 2 tn. i Helgen i Helgen sogn I 1647 er stillingen som følger: Nordre Bø i Gjerpen: Skylden er 12 huder. Laurits som er bruker eier 6 h. med bygsel, Rasmus Omdal eier 6 h. med bygsel. Taksert som to fullgårder. Rasmus Omdal eier hele Jønnevald - 6 h. med bygsel. Taksert som 1 full og 1/2 fjerdings gård. Rasmus er bruker av Omdal. Gjemsø Kloster og Gjerpen Prosti er eiere. Åste Eilevsson på Nedre Holtan i Sauherad kjøpte Bånhus av Rasmus før 1647. I 1651 måtte Rasmus Omdal gi en rød hest for 14 dlr og en litt brukt lærsadel til 2 dlr. til militærvesenet. Bøndene som ga fra seg hester fikk ikke noe vederlag. 1655 - 56 var Rasmus Omdal lagrettemann i Solum. Kilde: Bratsberg amtsarkiv, Pakke 304 - Stevninger 17 april 1665 Hilser eder Rasmus Jønnevold og Suend Nyhuss i Gierpen sogn med Gud. Vider at for mig har ladet berette ærlig og velagte Mand Ove Andersen, raadmand i Scheen............ ..........angaaende indesiddende fæste, holning og landskyld, av bemelte gaard Jønnewold, Rasmus paaboer og eder Suend Nyhuss, udstaaende landskyld af eders platz i paabor og icke Begge til rette tider som lougen sifer eder dermed haffuer indstillet, og hannem som eders husbonde icke betalt, hvorudj han formener eder ....... ......... og icke aleene gaard och platz at have forbrutt, som ogsaa betale for resterende rettighed og bekostning, med min skade derpaa følge kand. ...............at møde ham i retten paa aasteden den 22 april førstk. Gimsøe Closter 17 aprilis 1665 Jordebok fra 1661 Bunden bøxler / Jønneuold, Rasmus bruger, schylder 6 huder, som Rasmus Omdall eyer med bøxel. Ingen herlighed till. Rasmus Omdal må ha vært gift to ganger. Han hadde en sønn Lars som var de andre barnas halvbror. Lars var gift med Inger Sørensdatter og bodde på Bjørkøya u. Omdal. Han døde i 1708. De hadde ingen barn. Lars' søsken var arvinger: Abraham Rasmussens barn, Jacob Rasmussens barn, og Thomas Rasmussens barn: Rasmus, Anders og Isak Thomassønner samt Elen Thomasdatter. I 1668 døde Rasmus Omdals uekte datter Karen 7 år og 15 uker gammel I 1669 døde Isak Rasmussen Omdal 59 år. Begge døde i Skien.	Omdal, Rasmus Egilsen (I238)
609	Rolf Lunde oppføres i jordeboken fra 1624 som eier av 1 hud i Buer som odelsgods. I 1615 eide Fredrik Herøya denne huden. Rolf har en sønn ved navn Fredrik. Han er kanskje sønn eller svigersønn av Fredrik Herøya? Rolf eier Buer 1624 - 50. Sønnen Even overtar. Han hadde 3 1/2 hud i Lunde som pantegods. Han øket senere sin part til 6 1/2 hud. Rolf var fremdeles bruker i 1650, men i 1655 var gården gått over til enken som eide 6 1/2 hud med sine barn. Det var skifte etter Rolf 6.5.1676.	Lunde, Rolf Kjeldsen (I2756)
610	Sara Lucasdatter var gift 3 ganger. I Kirkebok for Skien står det 13.9.1674 "Viet Laurits Trugelssøn og Sara Lucasdatter" De ble ikke forlovet i Skien. Laurits var enkemann. Han hadde før vært gift med en Ellen Rasmusdatter som døde i 1673. De hadde et barn sammen som het Aase eller Ursele. Laurits døde i 1675. I Kirkeboka står det 15.8.1675 begravet Laurits Trugelsson, snekker, 30 år. 27.aug. 1675 var det skifte etter Laurits Truelssøn i Qverndallen. Enke: Sara Lucasdatter. Det står at enkens del i gården Serkland ble solgt til Helvig Peder Tøgersens i Larvik. Iflg. Skattematrikkelen av 1647, eier Lucas Bjørntvedt 1 hud og 10 skinn i Serkland. Resten eies av Kongen. Jeg trekker derfor den slutning at Sara var datter av Lucas Bjørntvedt i Eidanger. Sara og Laurits hadde ingen barn sammen. 4.11.1675 ble Saras stedatter begravet. 3 år 10 uker og 4 dager. 28.11.1677 ble Simen Christenssøn trolovet med enke Sara Lucasdatter. De ble ikke viet i Skien. 1738 (dato uleselig) begr. Sara Lund 89 år.	Bjørntvedt, Sara Lucasdatter (I1393)
611	Sigurd overtok halve Øvre Jongsås. 2 barn.	Jongsås, Sigurd Bjørnsen Ø. (I2905)
612	Sigurd pantsatte hele Holte i 1695 for 175 dlr. til Peder Andersen i Skien, men lånet ble siden innfridd og byttet med et annet lån. Sigurd Holte og hans medarvinger og brødre Hans og Stein Voltveit, Tov Tveiten, Tarald Nordagutu og Rollev Flathus var tilstede da Holtan (?) ble taksert i 1699. Om høsten det samme året tinglyste Sigurd og Hans Voltveit en obligasjon på 200 dlr. mot pant i 6 tn. Holte og 1 1/2 tn. i Voltveit. I 1706 hører vi at Stein Voltveit og Marte Gunleiksdatter, enke etter Hans Voltveit, på prosessen mot "deris broder" Sigurd Holte hadde gjort "store bekostninger". Sigurd solgte i 1708 3 1/2 kv. i Søndre Voltveit til Leiv Olsen Heibø i Heddal I 1709 ble Sigurd verge for barna til broren Stein. Ved skiftet etter Sigurd i 1716 heide boet hele gården, men det var et nytt skifte i 1721 og da var gården pantsatt for 200 rdl. til Leiv Heibø i Heddal.	Holte, Sigurd Tollevsen (I286)
613	Sigurd tok over Søndre Vegheim etter faren ca. 1640. I 1645 betalte Sigurd Vegheim med kone og tjenestejenta Mari koppskatt. I manntallet i 1665 står Sigurd Aslaksen 57 år og sønnene Aslak 20 år og Vetle 17 år. Ingen tjenestegutter eller husmenn er nevnt. I 1647 står det om gården: "Weigumb søndre ... Ehr en meget ringe gaard for detz paasatte landschyld" og kan bare skatte som en fullgård. 1657: Kvegskatt av 2 hester, 9 kyr og kviger, 20 sauer og lam, 2 geiter og bukker. 1661: Noe småskog til "spirer og sperrer". En liten bekkekvern. 1665: "Weyum westre" før 2 hester, 10 kyr, 7 ungdyr og 16 småfe. Har humlehage og litt småskog. Eiere av gården var Olav Skjerven og Eiliv Nås i Drangedal med hver sin halvpart. rytddttdcfKilder: Bygdebok for Sauherad	Vegheim, Sigurd Aslaksen (I568)
614	Sist på 1500-tallet dukker det opp en bruker opp på Østre Klyve som hevder seg som en av bygdens mest betrodde menn. Det er den Niels Kliffue som den 8. april 1575 sammen med Simenn Daluenn og sognepresten Thomis Anndersønn underskriver den oppgaven over kirkenes og prestenes eiendom og inntekter som stattholderen Povel Huitfeldt hadde pålagt dem å sette opp. Nils og Simen er de første kjente kirkeverger i Solum. 16 år senere er han en av de 12 lagrettemenn som gir fullmakt til Solums representanter ved hyldningen av Christian IV på Akerhus i 1591. Nils var kronens bygselsmann på Ø. Klyve og drev denne gården, men han begynte tidlig å skaffe seg gårder og gårdparter til selveie. Han nevnes i 1586 som en av de bøndene som selger trelast. Da "Munitions skat" skal betales i 1603 - av odelsgods - viser det seg at han eier jord skyldsatt til 11 huder og 2 skinn, både innen- og utenbygds I 1570-årene hadde Niels Klyve bruksretten til Bolvik. I jordeboken fra 1615 står Nils som eier av følgende: I tn. i Rørholt i Bamble (Hans Brevik eier 1 tn. 1 1/1 kv. og Bjørn Rørholt 1 1/2 tn) 10 sk. i Grimsrød i Bamble.	Klyve, Nils (I33)
615	Sjekk vielsesdato en gang til! Dette har jeg notert fra kirkebok for Seljord: Gunlick Niculsøn og Magdalena Zachariasdatter trolovede 25 aprilis 1698 Viede den 11. januar Anno 1698	Familie: Gunleik Nikulson Rui / Magdalena Sakariasdatter Skancke (F275)
616	Skiftet etter Kari stod på Bergenn i 1798 (Sk. 17b-743) Av sølv eide boet en festering. Brutto eiendom var 54 rdl. - netto 22. Barna Torjus, Jon, Gunleik, Halvor og Torstein levde.	Bergenn, Kari Mikkelsdatter (I159)
617	Skylden er 4 t. 2 m. 1647: Laurits Flom eier 3 tn. 2 1/2 m. i Eie Eivind Skjellaug eier 3 1/2 m. 1659: Olav Skoe i Lunde eier 1/2 tn. i Eie. Anne Gunleiksdatter Flom eier 3 1/2 tn.	Eie, Endre Karlsen (I574)
618	Svend var kirkeverge i 1672 sammen med Torbjørn Sølland. Han eier en sag på gården sammen med Hans Austad. I 1672 skjærer de 2600 planker. I 1699 eide Svend 1 skpd 1 3/4 lpd i Søndre Steinsholt. Han hadde visstnok kjøp det av forskjellige. Blant annet hadde Clemmet Jacobsen Hannevold pantsatt sin arvepart til Hans Kistemager i Larvik. Dette hadde Svend kjøpt. I 1700 eide Svend 3 3/7 lpd i Thorsrud i Lardal. (I 1640-årene eide Jacob Steinsholt 7 skinn - senere 1 hud. I 1661 eide Karen Steinsholt 6 skinn - Styrvold kirke eide resten)	Austad, Svend Jacobsen (I2786)
619	Tarald er nevnt fra 1602. I 1610 eide han: 2 tn. i Søndre Hem og 1 1/2 tn. i Busnes - alt odelsgods. Innen 1618 hadde han løst inn 1/2 tn. til i Søndre Hem og fra ca 1641 eide han 3 tn. i Hem. Gausdal i Tinn hadde han fått med den første kona si. Han må ha hatt penger å låne bort for han hadde mye pantegods: 1 1/2 tn. i Haugholt, 1 tn. 1 m. i Gjestrud i Heddal, 1/2 tn. i Bjørge i Seljord. Fra 1641 var han også eier av 1 hud i Grorud (i Siljan?) og semere av 4 tn. i Hesthag, 8 m. i Flåterud, 1 1/2 tn. i Dale og 1/2 tn. i Bolåkeren. Han fikk også pant i Årnes. Tarald var stevnet til tinget flere ganger og ble bøtlagt både for det ene og andre. I 1645 gav disse koppskatt på Søndre Hem: Tarald Hem og kona, tjenestegutten Torgrim og tjenestejentene ønnaug og Ingeborg. I manntallet av 1665 nevnes Tarald Olsen 90 år og tjenesteguttene Knut Torjussen 21 år og Knut Henriksen 18 år. Husdyr ------ 1657: 1 hest - 6 kyr - 10 sauer - 1 svin 1665: 2 hester - 10 kyr - 8 ungdyr - 12 småfe Skiftet etter Tarald stod på Søndre Hem 10.1.1672. Boet eide 3 tn. m.b. i Søndre Hem, 2 tn. 4m. m.b. i Gjestrud, 1 tn. m.b. i Busnes og 8 m. m.b. i Flåterud i Heddal. Futen skriver at Tarald ble 107 år, mens presten sier han ble 97. Kilder: Bygdebok for Sauherad Det var skifte etter Tarald i 1672. Kona Gunhild Olsdatter levde ennå.	Hem, Tarald Olsen S. (I445)
620	Tarald kalles i 1697 for "indvortes svag"	Holtan, Tarald Anundsen (I2084)
621	Til Gransherad? Gift i 1750 med Helge Jonsdatter Brekke	Hellem, Torjus Halvorsen (I2300)
622	Til Gurholt i Siljan g.m. Maren Bertelsdatter Gurholt	Gurholt, Paul Jacobsen (I2724)
623	Tirsdag 10.6.1919 står det en notis i Varden om at forlovelse er inngått mellom frøken Hjørdis Høiseth, Skien og bygningssnekker Hjalmar Nilsen, Gulset	Høiseth, Hjørdis Konstanse (I107)
624	Tirsdag 3. august 1706 begr. Lars Skavens qvinde Karen, 26 år. Døde i barselseng.	Halvorsdatter, Karen (I2093)
625	Tollak Torgrimsen var bonde på Risteigen ca. 1530.	Glaim, Tollak Torgrimsen (I2468)
626	Tollef overtok Moe ved svigerfarens død i 1682. Tollef ble etter 1694 gift med Karen Mikkelsdatter Dolva. Hun hadde før vært gift med Even Olsen Rugtvedt i Solum (d. 1694). Med ham hadde hun tre barn: Ole, Inger og Sofie. Even var sønn av Ole Evensen Rugtvedt som var bruker av Rugtvedt ca. 1640 til ca. 1670. Ole eide 2 1/2 hud i Øverbø og 1 hud i Venstøp, begge i Gjerpen. i 1650-årene erverver han 1 skpd. 12 lpd. i Teien i Sandsvær. Even kalles svoger av Hans Christensen Ånnerød. Hans var gift med Margrete Tollefsdatter. Margretes mor var Live Gundersdatter Rugtvedt som var fra Teigen i Sandsvær. Live arvet i 1651 25 lpd i Teigen etter sine foreldre. En Mikkel overtok Dolva i 1670-årene. Tollef har antagelig flyttet til Hoppestad ca. 1697 og overlatt Moe til sønnen Isak. Han må ha flyttet tilbake til Mo da han kalles Tollef Mo ved begravelsen i 1712. 1712 fredag 7. oct. begr. Tolf Moo - 72 år.	Moe, Tollev Halvorsen (I1405)
627	Tone Funnemark eide 2 tn. odelsgods i Prestholt i 1624. Dette hadde før tilhørt Tor Leikvang.	Funnemark, Tone (I2215)
628	Torjus er bruker av Midtbøen 1602 - 41. Han var gift, men navnet til kona er ukjent. De hadde to døtre. Navnet på den ene er ukjent. I 1620-åra eide Torjus 1 1/2 tn. odelsgods i Midtbøen.	Midtbøen, Torjus (I2291)
629	Torjus kjempet hardt om retten til Midtbøen i Hjartdal i 1670-åra. I 1672 stevnet han Ola Haugeberg fordi han brukte Midtbøen uten lov. Han fikk påbud om å betale tilbake det han hadde tatt på gården, men det hjalp lite. I 1673 stevnet Torjus Haugebergingene pånytt. Da hadde Torkel Haugeberg og tilhengerne hans vært på Midtbøen og brutt opp låvedøra. De hadde tatt både høy og halm. Dette hendte etter at futen hadde satt ny lås på døra på rettes vegne. Torjus fikk ikke Midtbøen.	Skårdal, Torjus Johannessen (I1032)
630	Torkel kjøpte Reisjå i 1653, men han er ikke nevnt i skatte- eller brukerlistene.	Kåli, Torkel Olsen (I449)
631	Torkild må være sønn til Jon Eyvindsson eller gift med datteren hans. Ved skiftet etter Jon Eyvindsson i 1602 må Torkild være død for sønnen Jon arver i hans sted.	Busnes, Torkild Jonsen (I469)
632	Tormod hadde bodd på Skoklemoen i Hedrum. Han var bruker der ca. 1773-78. Tormod overtok halve Naug etter svigerforeldrene. I 1773 solgte han gården til Jørgen Grimmer og flyttet til Skoklemoen. I 1778 kjøpte han 12 lpd. i Tveiten av sin svigerinne Maren Rasmusdatter. Samme år solgte han plassen Huset til Amund Pedersen for 100 rdl. Det var skifte etter Tormod i 1783. Brutto formue var 810 rdl. - netto 160. Boet eide 15 lpd. i Tveiten. Besetningen bestod av 1 hest og 4 kuer. Til slutt bodde Tormod på Huset u.Tveiten Kilder: Bygdebok for Lardal Bygdebok for Hedrum	Tveiten, Tormod Anderssen (I2618)
633	Tormod overtok Engelstad etter foreldrenes død i 1686. I 1691 fikk han skjøte på 6 lpd.8 mrk. tg. i gården med byksel og fiskerettigheter av broren Ole Gåserud. I 1693 kjøpte han 3 lpd. av svogeren Even Nilsen Vergedal og i 1700 fikk han skjøte av Syver Mathisen på 6 lpd. Dette var plassen Surrren. Syver var gift med Anne Andersdatter som var enke etter Tormods bror Knut. I 1709 stevnet Tormod Paul Kallerud for å ha tatt noe tømmer fra ham i Kurstadskogen. I 1720 betalte Tormod krigsstyr for Kurstad. Ved skiftet etter Tormod i 1721 var bruttoformuen 608 rdl. - netto 585. Han eide 1 skpd. 10 1/2 lpd. i gården samt en hel del fiskeparter og halvparten i Øvre Kjærra sag. Bland løsøret var det 2 sølvskjeer, et sort fløyels snøreliv med 14 sølvmaljer, en huspostill, en børse, en kobberkjele til 10 rld. etc. Besetningen var 3 hester og 6 kuer. Kilder: Bygdebok for Lardal	Engelstad, Tormod Guttormsen No. (I1964)
634	Tormod var bruker av Serkland 1605 - 28. I 1618 eide han hele gården. Tormod solgte trelast 1611-12. I 1624 var han lagrettemann. Vi finner ofte navnet til Tormod i sakfallslistene. I 1616 fikk han en bot på 3 rdl. fordi han hadde hogd noen små eikestolper som han hadde tenkt å selge. I 1620 nevnes han 3 ganger: Han hadde dratt kniv mot Mathis Nordre Sørby, men ikke tilføyd ham noen skade og fikk en bot på 1 1/2 ort. Han fikk tre rdl. i bot fordi han uforvarende hadde skåret Ingrid Skog i hånden. Tormod oppfylte ikke en dom som Tor Reggestad hadde fått på ham. For dette måtte han ut med en bot på 2 rdl. I 1625 fikk han en bot på 2 rdl. fordi han ikke hadde etterkommet en dom som var av sagt i en tvist mellom ham og Halvor Revetal. Samme år fikk han en lignende bot fordi han hadde skjelt ut fogdens tjener. Tormod satt en tid i gode kår. Han hadde følgende jordegods: Serkland 25 lpd Mellom Sørby 10 lpd Robakk 1/2 lpd Lakjeld i Botne 1/2 lpd Kile i Ramnes 1/2 bpd smør Trevland i Kodal 3 lpd Kjensli i Vestby 5 lpd I 1624 var enkelte parter noe redusert, og tilbakegangen fortsatte i de følgende år. I 1628 måtte han bøte halve boet sitt til kongen for leiermål med Sigrid Hoversdatter. Hun var gift med Oluf Knutsøn. Han hadde lenge vært sinnsforvirret og var "i sin frendes forvaring". Sigrid døde ved barnets fødsel. Ved den registrering som ble holdt på Serkland 30. september 1628 viste det seg at Tormod bare hadde tilbake 14 m. smør i Kile verdsatt til 10 rdlr. 3 kuer var verdt 2 1/2 rdlr. hver, 3 små kalver á 1 1/2 ort, 4 sauer 1 1/2 rdl. - 3 lam 1/2 rdl. - 1 gammel sort hest 1 1/2 rdl. - 2 svin 3 ort. Av løsøre regnes opp: 2 kobbergryter, 1 liten jerngryte, 1 kobberkjele, 1 liten kjele, 1 øks, 1 "tallebille", 1 naver, 1 gammel blårandet dyne, 1 gammel vadmelsdyne, 1 gammel liten hoveddyne, 1 gammel rye, 1 mønstret sengeklede, 1 gammelt mønstret teppe, 3 gamle hynder(?), 1 gammelt benkeklede, 1 par lerretslaken, 3 strielaken, 1 gammel duk, 1 sølvstaup. Staupet hadde Reier Grytnes fått i pant for et lån på 1 rdl. 3 tønner hvre og 24 lass høy ble verdsatt til 6 rdlr. Verdien av Tormods halve bo utgjorde 23 rdl. Det ble søkt om at noe av Tormods eiendom måtte bli utlagt til spebarnet. Kilde: Våle bygdebok	Serkland, Tormod Olversen (I1052)
635	Torsten overtar halve Sø. Skilbred fra faren i 1690. I 1701 får Torsten bykselsbrev på 2 1/2 hud av kirkevergene i Skien Frantz Cudrio og Seier Rasmussen. Han har nå ialt 6 huder. Torsten satt med gården til sin død. Skiftene viser at han og Anne hadde arbeidet seg godt opp. Buskapen er 3 hester, 13 storfe og 16 sauer. Aktiva er 132 dlr og passiva 62.	Skilbred, Torsten Christensen (I35)
636	Tradisjon etter Chr. Gunnhjem: På slutten av 1600-tallet levde det på Rui i Sudbygda en mann som het Tollev Jonsson. Han var kommet fra Gåstjønn i Skafså, men dro rundt og leide gårder. Han ble bruker av Flekstveit i Lårdal.Han skulle der rive et gammelt stabbur som bare var bygd på steiner. Han skulle sette det opp igjen på stolper til stolpebu. Da Tollev reiv bua fant han 600 daler gjemt i en gulvtilje. Han tok pengene og dro til den rike fruen på Borgestad i Gjerpen, fru Anne Arnold som var kjent for å hjelpe bøndene. Hun eide flere gårder i Telemark, også i Sauherad. Tollev kjøpte Haukvik av henne, men trivdes ikke der og fikk byttet med Lindheim. De skriftlige kildene om Haukvik sier ingenting som kan bekrefte at Tollev har eid gården. Kilder: Bygdebok for Sauherad Lårdal-Soga s. 242	Lindheim, Tollev Jonsen (I177)
637	Trol. 11/4-1745 i Slemdal. Copul. 24/6-1745. Uk. Solve Michelsøn Øverbøe og Enken Ingeborg Gulichsd. Høyset. Hafde Kongebrew for Slegtskab i 3die Leed. Caut: Ole Larsøn S. Kiste og Arve Gulichsøn Ouestad.	Familie: Solve Mikkelsen Høgset / Ingeborg Gulliksdatter Engelstad (F610)
638	Trol. 21/6-1716 i Slemdal. Copul. 16/8-1716 vid Despons. 1. Michel Solvesen Øfverbøe med Anne Erichsd. Tosholt. \|: NB. Disse Persohner, da de var i 3die Leed beslegted, hafde de hans Majestets allernaadigste bevillings bref . :\| Caut: (ingen nevnt).	Familie: Mikkel Solvesen Øverbø / Anne Eriksdatter Torsholt (F619)
639	Trol. 6/1-1791. Soldat Ole Halvorsen Hallen med P. Kari Jonsd. Cop. 10/3-1791. Caut: Hans Hem, Biørn Hem.	Familie: Olav Halvorsen Moen / Kari Jonsdatter Kåsa (F443)
640	Ulvhild eide hele Frønes i Solum. Hun ga et halvt markebol i gården til Gjerpen Kirke (til prestens underhold) og et markebol til vedlikehold av kirkebygningen.	Gløersdatter, Ulvhilde (I363)
641	Ussel er den første bruker som er registrert på Nedre Skjerven. Han nevnes i skattemantallet 1593 - 1605. Ussel var "skyss-skikker" og lagrettemann i 1591.	Skjerven, Ussel (I2148)
642	Var bruker på Røsholt fra 1679 sammen med brødrene Jacob og Paul.	Røsholt, Rasmus Eriksen (I2735)
643	Var handelsborger i Tønsberg. Han drev omsetning av øl. I et register fra 1621 over importerte varer (ikke vin og silke) vedrsettes Johan Hollenders varebeholdning til 339 daler. Han var nr. 2 på listen etter Iver Nilsen. Johan hadde latt en Birte Jonsdatter i Tønsberg sette i fengsel uten lov og dom. For dette fikk han 23.5.1613 av Rådstueretten i Tønsberg en bot på 5 mark solv til kongen. Han ble også dømt til å sørge for en tolv manns dom med mindre han kunne bevise at han ikke hadde latt henne fengsle. (Fra Tønsbergs Historie)	Hollender, Jan Gjertsen (I624)
644	Var i 1732 forlovet med Jacob Clausen.	Skilbred, Maria Torstensdatter (I1896)
645	Var i millitærtjeneste i København ved skiftet etter moren i 1699.	Gisholt, Anders Gudmundsen (I1135)
646	Var tambur.	Akkerhaugen, Anund Hansen (I2874)
647	Var tjenestepike hos Johan og Anne Endresen på Rogholt i 1900.	Åsen, Mari Torsteinsdatter (I1687)
648	Ved et rettsmøte på Bøen i Gransherad i 1665 kommer følgende opplysninger frem: Gunhild Sigurdsdatter på Noradal i Nesherad hadde hatt bygselsretten til Bøen etter Halvor Fluen i 3. ledd. I 1638 solgte hun det hun eide i Bøen (1 1/2 tn) til Tarald Hem for 140 rd. I 1624 eier Brynild Noradal 1/2 tn. giftingsgods i Bøen. (Jeg tror derfor at Gunhild er kona til Brynild) Kilder: Gransheradsoga.	Sigurdsdatter, Gunhild (I586)
649	Ved folketellingen i 1900 bodde Hilda og Gustav på Borge Gnr. 73 bnr. 11. De hadde da to barn: Peder f. 1896 og Alfhilde f. 14.1.1899	Åmot, Hilda Marie Nilsdatter (I1350)
650	Ved skiftet etter faren ca 1583 arvet Odd 6 1/2 markebol i Bakka. Skifte etter Odd i 1603	Bakka, Odd Jonssen (I2071)

Notater

Linket til

601

Ole Paasche eller hans kone er faddere i Gjerpen to ganger i 1716:

1716 Dom:Lætare: Søren Henningssøns søn Anders. Test: Hans Tobachsspinder. Biørn Møller. Halvor Gulsæt. Ole Paaskes qde og Søster i Scheen.

Fest:Joh:Bapt: Niels Grinis søn Gunnar. - Test: Ole Paaske. Skipper fra Jylland. Niels Kulleskriver. Ole Paaskes qde.

Iflg. dette har han også en søster som bor i Skien.

Paasche, Ole Fredriksen (I1829)

602

Olga Georgine Rosholt Eichhorst
BIRTH 2 Jun 1917
Mayville, Traill County, North Dakota, USA
DEATH 25 Feb 2017 (aged 99)
Grand Forks, Grand Forks County, North Dakota, USA
BURIAL
Thompson Cemetery
Thompson, Grand Forks County, North Dakota, USA
MEMORIAL ID 176806271 · View Source

Olga Georgine Eichhorst, 99, died February 25, 2017 at 4000 Valley Square, Woodside Village, Grand Forks.

Olga was born June 2, 1917 at Mayville, North Dakota to Mary and Severin Rosholt. She married Elroy Eichhorst on March 6, 1943. The couple lived and farmed at Thompson.

Olga is survived by her children, Robert (Sharon) Eichhorst, and Linda (Vaughn) Quern; grandchildren, Tammy (Ryan) Uhing, Jason (Andrea) Eichhorst, Scott Eichhorst, Steven (Amy) Quern, Cindy Briggeman, and Michael (Diane) Quern; 14 great grandchildren; and a brother, Melvin (Marlys) Rosholt, East Grand Forks, MN.

She was preceded in death by her husband, Elroy; infant daughter, Marilyn; infant great grandchild, Zachary Quern; sister, Blenda Egge; and a brother, Sidney Rosholt.

Funeral Services will be 11:00 AM Thursday, March 2, 2017 at St. Matthew’s Lutheran Church of Thompson, ND. Visitation will be for the hour prior to the service in the church. Interment will be in the Thompson Cemetery. Memorials are preferred to Valley Memorial Home Woodside Village, 4000 Valley Square, Grand Forks, ND.

Røsholt, Olga Jørgine (I3401)

603

Oppsitter på Langangen i 1664. Sies da å være 28 år. Lensmann. Var der fortsatt i 1690-årene.
Ca. 1670 eier han 2 huder i Gata. Noen år senere blir han bruker av gården.

Langangen, Erik Lucassen (I2104)

604

Overlot gården til sønnen Jacob i 1800

Røsholt, Christen Jacobsen (I2713)

605

Overtok Kuslungen etter faren.
Gift 1. med en Åshild. 6 barn
Gift 2.i 1729 m. Anne Nilsd. fra Seljord. 6 barn.
Presten skrev i 1730: "Manden meget stæbsom, mens Hans Qvindes
langwarige swaghet og de mange smaae børn har forwoldet Ham
armod til dene tid"

Kuslungen, Halvor Persen (I1332)

606

På Ramsvik "udj Olis jorde" (d.v.s. på Nistugu Klevar) var det i 1730 blitt
bygget hus av soldat Sigurd Persen (38 år)?. Plassen hadde da for til en ku
eller noen sauer.
Sigurd overtok Kikja etter faren i 1736.
Det var skifte etter Sigurd i september 1761.
Husdyr: 1 svart hest (halt) 1/2 dlr., 3 kyr á 4 1/2 dlr., 2 kviger, 5 sauer, 3
lam, 1 geit, 1 kje. Lastebruk: 4 tylfter lå ved stubben 4 dlr.
Avlingen ble satt til 16 3/4 dlr. av det var det 3/4 dlr. for hamp og lin.
Formuen var på 52 1/2 dlr. - gjelda var 48 dlr.
Sønnen Per overtok gården etter faren.

Kilder:
Bygdebok for Sauherad

Kikja, Sigurd Perssen (I1219)

607

Per Kolbjørnsen bodde en tid på Teigen. Han bodde der i 1669 da han ble gift
med Kari Halvordatter Jønsi. Teigen ligger ved Heddalvannet og er den
sydligste av de gamle gårdene i Hjuksebø. På den tida Per bodde der var gården krongods.

Under en odelssak på Dale 30. april 1726 ble det sagt at Peder Kuslungen
brukte Dale (gnr. 10).Torkel Høljessen som kjøpte Dale i 1704 sa "at de tider
hand kom her i bøygden, brugte Per Kuslungen Dahle gaard, hvis Jordveij var ganske ringe og u-hæfdet, samt af Skov og Marck begrodt, undtagen at nogle faae Aager og Enge flecker laae her og der lige ned for Huusene, hvilcke alle vare udj saa slet enn tilstand, at de fast icke kunde nøttes og bruges."
Olav Østgården vitnet også at "Liv Nyhus sammen brugte Dahlegaard tillige med Peder Kuslungen". Erik Ryntveit sa det samme.
Per overtok Kuslungen ca. 1669.

En Per Kolbjørnsen, 18 år var tjenestegutt på Bånhus i 1665.

Kuslungen, Per Kolbjørnsen (I1320)

608

Rasmus er bruker av Ryntveit ca. 1609-16. Eieren var da Mathias Haukvik. Jacob Jensen (av slekten Rosenkrantz iflg. Kirkeby) eide Ryntveit 1623-28. Etter han sønnen Hans Jacobsen.

I 1615 eier Egil Omdal hele Kleven i Eidanger - 4 huder.
I 1650 er salig Christen Andersens barn eiere.
I 1661 eier Hans Iversen og Rasmus Omdal 2 huder hver.
I 1672 er Iver Hansen og "Welgiard" Hansen eiere av 2 huder hver.

Rasmus Omdal eier følgende i 1624:

Odelsgods: 6 huder i Jønnevald i Gjerpen, (eies i 1615 av Egil Omdal og Gregar Folkestad i Bø med en halvpart hver)
6 huder i Kleven i Eidanger,
1 tn. og 1 m. i Barnhus i Nesherred (Christen Gisholt eier 2 tn. 2 m. i 1615)
Giftingsgods: 4 huder i Nordre Bø i Gjerpen (Eiere i 1615 Berulf Venstøp 6h, Anders Bøe 2 h, Auen Hoppestad 2 h, Hans Bøe 2h.)
Pantegods: 1 tn. og 1 m. i Barnhus i Nes, 7 huder i Bjørntvedt i Solum,
2 tn. i Helgen i Helgen sogn

I 1647 er stillingen som følger:
Nordre Bø i Gjerpen: Skylden er 12 huder. Laurits som er bruker eier 6 h. med bygsel, Rasmus Omdal eier 6 h. med bygsel. Taksert som to fullgårder.
Rasmus Omdal eier hele Jønnevald - 6 h. med bygsel. Taksert som 1 full og 1/2 fjerdings gård.
Rasmus er bruker av Omdal. Gjemsø Kloster og Gjerpen Prosti er eiere.

Åste Eilevsson på Nedre Holtan i Sauherad kjøpte Bånhus av Rasmus før 1647.

I 1651 måtte Rasmus Omdal gi en rød hest for 14 dlr og en litt brukt lærsadel til 2 dlr. til militærvesenet. Bøndene som ga fra seg hester fikk ikke noe vederlag.

1655 - 56 var Rasmus Omdal lagrettemann i Solum.

Kilde: Bratsberg amtsarkiv, Pakke 304 - Stevninger

17 april 1665

Hilser eder Rasmus Jønnevold og Suend Nyhuss i Gierpen sogn med Gud. Vider at for mig har ladet berette ærlig og velagte Mand Ove Andersen, raadmand i Scheen............

..........angaaende indesiddende fæste, holning og landskyld, av bemelte gaard Jønnewold, Rasmus paaboer og eder Suend Nyhuss, udstaaende landskyld af eders platz i paabor og icke Begge til rette tider som lougen sifer eder dermed haffuer indstillet, og hannem som eders husbonde icke betalt, hvorudj han formener eder .......

......... og icke aleene gaard och platz at have forbrutt, som ogsaa betale for resterende rettighed og bekostning, med min skade derpaa følge kand.

...............at møde ham i retten paa aasteden den 22 april førstk.

Gimsøe Closter 17 aprilis 1665

Jordebok fra 1661
Bunden bøxler /
Jønneuold, Rasmus bruger, schylder 6 huder, som Rasmus Omdall eyer med bøxel.
Ingen herlighed till.

Rasmus Omdal må ha vært gift to ganger. Han hadde en sønn Lars som var de andre barnas halvbror.
Lars var gift med Inger Sørensdatter og bodde på Bjørkøya u. Omdal. Han døde i 1708. De hadde ingen barn. Lars' søsken var arvinger: Abraham Rasmussens barn, Jacob Rasmussens barn, og Thomas Rasmussens barn: Rasmus, Anders og Isak Thomassønner samt Elen Thomasdatter.

I 1668 døde Rasmus Omdals uekte datter Karen 7 år og 15 uker gammel
I 1669 døde Isak Rasmussen Omdal 59 år.
Begge døde i Skien.

Omdal, Rasmus Egilsen (I238)

609

Rolf Lunde oppføres i jordeboken fra 1624 som eier av 1 hud i Buer som odelsgods. I 1615 eide Fredrik Herøya denne huden. Rolf har en sønn ved navn Fredrik. Han er kanskje sønn eller svigersønn av Fredrik Herøya? Rolf eier Buer 1624 - 50. Sønnen Even overtar.

Han hadde 3 1/2 hud i Lunde som pantegods. Han øket senere sin part til 6 1/2 hud.
Rolf var fremdeles bruker i 1650, men i 1655 var gården gått over til enken som eide 6 1/2 hud med sine barn.

Det var skifte etter Rolf 6.5.1676.

Lunde, Rolf Kjeldsen (I2756)

610

Sara Lucasdatter var gift 3 ganger.
I Kirkebok for Skien står det 13.9.1674 "Viet Laurits Trugelssøn og Sara
Lucasdatter" De ble ikke forlovet i Skien. Laurits var enkemann. Han hadde
før vært gift med en Ellen Rasmusdatter som døde i 1673. De hadde et barn
sammen som het Aase eller Ursele.
Laurits døde i 1675. I Kirkeboka står det 15.8.1675 begravet Laurits Trugelsson, snekker, 30 år.
27.aug. 1675 var det skifte etter Laurits Truelssøn i Qverndallen. Enke: Sara Lucasdatter. Det står at enkens del i gården Serkland ble solgt til Helvig Peder Tøgersens i Larvik. Iflg. Skattematrikkelen av 1647, eier Lucas Bjørntvedt 1 hud og 10 skinn i Serkland. Resten eies av Kongen.
Jeg trekker derfor den slutning at Sara var datter av Lucas Bjørntvedt i Eidanger.

Sara og Laurits hadde ingen barn sammen.

4.11.1675 ble Saras stedatter begravet. 3 år 10 uker og 4 dager.

28.11.1677 ble Simen Christenssøn trolovet med enke Sara Lucasdatter. De ble ikke viet i Skien.

1738 (dato uleselig) begr. Sara Lund 89 år.

Bjørntvedt, Sara Lucasdatter (I1393)

611

Sigurd overtok halve Øvre Jongsås.
2 barn.

Jongsås, Sigurd Bjørnsen Ø. (I2905)

612

Sigurd pantsatte hele Holte i 1695 for 175 dlr. til Peder Andersen i Skien,
men lånet ble siden innfridd og byttet med et annet lån.
Sigurd Holte og hans medarvinger og brødre Hans og Stein Voltveit, Tov
Tveiten, Tarald Nordagutu og Rollev Flathus var tilstede da Holtan (?) ble
taksert i 1699. Om høsten det samme året tinglyste Sigurd og Hans Voltveit en obligasjon på 200 dlr. mot pant i 6 tn. Holte og 1 1/2 tn. i Voltveit.
I 1706 hører vi at Stein Voltveit og Marte Gunleiksdatter, enke etter Hans
Voltveit, på prosessen mot "deris broder" Sigurd Holte hadde gjort "store
bekostninger".
Sigurd solgte i 1708 3 1/2 kv. i Søndre Voltveit til Leiv Olsen Heibø i Heddal

I 1709 ble Sigurd verge for barna til broren Stein.

Ved skiftet etter Sigurd i 1716 heide boet hele gården, men det var et nytt
skifte i 1721 og da var gården pantsatt for 200 rdl. til Leiv Heibø i Heddal.

Holte, Sigurd Tollevsen (I286)

613

Sigurd tok over Søndre Vegheim etter faren ca. 1640.
I 1645 betalte Sigurd Vegheim med kone og tjenestejenta Mari koppskatt.
I manntallet i 1665 står Sigurd Aslaksen 57 år og sønnene Aslak 20 år og
Vetle 17 år. Ingen tjenestegutter eller husmenn er nevnt.
I 1647 står det om gården: "Weigumb søndre ... Ehr en meget ringe gaard for
detz paasatte landschyld" og kan bare skatte som en fullgård.
1657: Kvegskatt av 2 hester, 9 kyr og kviger, 20 sauer og lam, 2 geiter og
bukker.
1661: Noe småskog til "spirer og sperrer". En liten bekkekvern.
1665: "Weyum westre" før 2 hester, 10 kyr, 7 ungdyr og 16 småfe. Har humlehage og litt småskog.
Eiere av gården var Olav Skjerven og Eiliv Nås i Drangedal med hver sin
halvpart.

rytddttdcfKilder:
Bygdebok for Sauherad

Vegheim, Sigurd Aslaksen (I568)

614

Sist på 1500-tallet dukker det opp en bruker opp på Østre Klyve som hevder seg som en av bygdens mest betrodde menn. Det er den Niels Kliffue som den 8. april 1575 sammen med Simenn Daluenn og sognepresten Thomis Anndersønn underskriver den oppgaven over kirkenes og prestenes eiendom og inntekter som stattholderen Povel Huitfeldt hadde pålagt dem å sette opp. Nils og Simen er de første kjente kirkeverger i Solum.
16 år senere er han en av de 12 lagrettemenn som gir fullmakt til Solums representanter ved hyldningen av Christian IV på Akerhus i 1591.

Nils var kronens bygselsmann på Ø. Klyve og drev denne gården, men han begynte tidlig å skaffe seg gårder og gårdparter til selveie. Han nevnes i 1586 som en av de bøndene som selger trelast. Da "Munitions skat" skal betales i 1603 - av odelsgods - viser det seg at han eier jord skyldsatt til 11 huder og 2 skinn, både innen- og utenbygds

I 1570-årene hadde Niels Klyve bruksretten til Bolvik.

I jordeboken fra 1615 står Nils som eier av følgende:
I tn. i Rørholt i Bamble (Hans Brevik eier 1 tn. 1 1/1 kv. og Bjørn Rørholt 1 1/2 tn)
10 sk. i Grimsrød i Bamble.

Klyve, Nils (I33)

615

Sjekk vielsesdato en gang til!

Dette har jeg notert fra kirkebok for Seljord:
Gunlick Niculsøn og Magdalena Zachariasdatter trolovede 25 aprilis 1698
Viede den 11. januar Anno 1698

Familie: Gunleik Nikulson Rui / Magdalena Sakariasdatter Skancke (F275)

616

Skiftet etter Kari stod på Bergenn i 1798 (Sk. 17b-743)
Av sølv eide boet en festering. Brutto eiendom var 54 rdl. - netto 22.
Barna Torjus, Jon, Gunleik, Halvor og Torstein levde.

Bergenn, Kari Mikkelsdatter (I159)

617

Skylden er 4 t. 2 m.

1647: Laurits Flom eier 3 tn. 2 1/2 m. i Eie
Eivind Skjellaug eier 3 1/2 m.
1659: Olav Skoe i Lunde eier 1/2 tn. i Eie.
Anne Gunleiksdatter Flom eier 3 1/2 tn.

Eie, Endre Karlsen (I574)

618

Svend var kirkeverge i 1672 sammen med Torbjørn Sølland.
Han eier en sag på gården sammen med Hans Austad. I 1672 skjærer de 2600
planker.

I 1699 eide Svend 1 skpd 1 3/4 lpd i Søndre Steinsholt. Han hadde visstnok kjøp det av forskjellige. Blant annet hadde Clemmet Jacobsen Hannevold pantsatt sin arvepart til Hans Kistemager i Larvik. Dette hadde Svend kjøpt.
I 1700 eide Svend 3 3/7 lpd i Thorsrud i Lardal.
(I 1640-årene eide Jacob Steinsholt 7 skinn - senere 1 hud. I 1661 eide Karen Steinsholt 6 skinn - Styrvold kirke eide resten)

Austad, Svend Jacobsen (I2786)

619

Tarald er nevnt fra 1602.
I 1610 eide han: 2 tn. i Søndre Hem og 1 1/2 tn. i Busnes - alt odelsgods.
Innen 1618 hadde han løst inn 1/2 tn. til i Søndre Hem og fra ca 1641 eide han 3 tn. i Hem. Gausdal i Tinn hadde han fått med den første kona si.
Han må ha hatt penger å låne bort for han hadde mye pantegods: 1 1/2 tn. i Haugholt, 1 tn. 1 m. i Gjestrud i Heddal, 1/2 tn. i Bjørge i Seljord.
Fra 1641 var han også eier av 1 hud i Grorud (i Siljan?) og semere av 4 tn. i Hesthag, 8 m. i Flåterud, 1 1/2 tn. i Dale og 1/2 tn. i Bolåkeren. Han fikk også pant i Årnes.
Tarald var stevnet til tinget flere ganger og ble bøtlagt både for det ene og andre.
I 1645 gav disse koppskatt på Søndre Hem: Tarald Hem og kona, tjenestegutten
Torgrim og tjenestejentene ønnaug og Ingeborg.
I manntallet av 1665 nevnes Tarald Olsen 90 år og tjenesteguttene Knut
Torjussen 21 år og Knut Henriksen 18 år.
Husdyr
------
1657: 1 hest - 6 kyr - 10 sauer - 1 svin
1665: 2 hester - 10 kyr - 8 ungdyr - 12 småfe
Skiftet etter Tarald stod på Søndre Hem 10.1.1672. Boet eide 3 tn. m.b. i
Søndre Hem, 2 tn. 4m. m.b. i Gjestrud, 1 tn. m.b. i Busnes og 8 m. m.b. i
Flåterud i Heddal.
Futen skriver at Tarald ble 107 år, mens presten sier han ble 97.
Kilder:
Bygdebok for Sauherad

Det var skifte etter Tarald i 1672. Kona Gunhild Olsdatter levde ennå.

Hem, Tarald Olsen S. (I445)

620

Tarald kalles i 1697 for "indvortes svag"

Holtan, Tarald Anundsen (I2084)

621

Til Gransherad?
Gift i 1750 med Helge Jonsdatter Brekke

Hellem, Torjus Halvorsen (I2300)

622

Til Gurholt i Siljan g.m. Maren Bertelsdatter Gurholt

Gurholt, Paul Jacobsen (I2724)

623

Tirsdag 10.6.1919 står det en notis i Varden om at forlovelse er inngått mellom frøken Hjørdis Høiseth, Skien og bygningssnekker Hjalmar Nilsen, Gulset

Høiseth, Hjørdis Konstanse (I107)

624

Tirsdag 3. august 1706 begr. Lars Skavens qvinde Karen, 26 år. Døde i barselseng.

Halvorsdatter, Karen (I2093)

625

Tollak Torgrimsen var bonde på Risteigen ca. 1530.

Glaim, Tollak Torgrimsen (I2468)

626

Tollef overtok Moe ved svigerfarens død i 1682.

Tollef ble etter 1694 gift med Karen Mikkelsdatter Dolva.
Hun hadde før vært gift med Even Olsen Rugtvedt i Solum (d. 1694). Med ham
hadde hun tre barn: Ole, Inger og Sofie.
Even var sønn av Ole Evensen Rugtvedt som var bruker av Rugtvedt ca. 1640 til ca. 1670. Ole eide 2 1/2 hud i Øverbø og 1 hud i Venstøp, begge i Gjerpen. i 1650-årene erverver han 1 skpd. 12 lpd. i Teien i Sandsvær.
Even kalles svoger av Hans Christensen Ånnerød. Hans var gift med Margrete Tollefsdatter. Margretes mor var Live Gundersdatter Rugtvedt som var fra Teigen i Sandsvær. Live arvet i 1651 25 lpd i Teigen etter sine foreldre.
En Mikkel overtok Dolva i 1670-årene.

Tollef har antagelig flyttet til Hoppestad ca. 1697 og overlatt Moe til sønnen Isak.
Han må ha flyttet tilbake til Mo da han kalles Tollef Mo ved begravelsen i 1712.

1712 fredag 7. oct. begr. Tolf Moo - 72 år.

Moe, Tollev Halvorsen (I1405)

627

Tone Funnemark eide 2 tn. odelsgods i Prestholt i 1624. Dette hadde før tilhørt Tor Leikvang.

Funnemark, Tone (I2215)

628

Torjus er bruker av Midtbøen 1602 - 41.
Han var gift, men navnet til kona er ukjent. De hadde to døtre. Navnet på den ene er ukjent.
I 1620-åra eide Torjus 1 1/2 tn. odelsgods i Midtbøen.

Midtbøen, Torjus (I2291)

629

Torjus kjempet hardt om retten til Midtbøen i Hjartdal i 1670-åra.
I 1672 stevnet han Ola Haugeberg fordi han brukte Midtbøen uten lov. Han fikk påbud om å betale tilbake det han hadde tatt på gården, men det hjalp lite.
I 1673 stevnet Torjus Haugebergingene pånytt. Da hadde Torkel Haugeberg og tilhengerne hans vært på Midtbøen og brutt opp låvedøra. De hadde tatt både høy og halm. Dette hendte etter at futen hadde satt ny lås på døra på rettes vegne.
Torjus fikk ikke Midtbøen.

Skårdal, Torjus Johannessen (I1032)

630

Torkel kjøpte Reisjå i 1653, men han er ikke nevnt i skatte- eller brukerlistene.

Kåli, Torkel Olsen (I449)

631

Torkild må være sønn til Jon Eyvindsson eller gift med datteren hans.

Ved skiftet etter Jon Eyvindsson i 1602 må Torkild være død for sønnen Jon arver i hans sted.

Busnes, Torkild Jonsen (I469)

632

Tormod hadde bodd på Skoklemoen i Hedrum. Han var bruker der ca. 1773-78.
Tormod overtok halve Naug etter svigerforeldrene. I 1773 solgte han gården til Jørgen Grimmer og flyttet til Skoklemoen.
I 1778 kjøpte han 12 lpd. i Tveiten av sin svigerinne Maren Rasmusdatter.
Samme år solgte han plassen Huset til Amund Pedersen for 100 rdl.
Det var skifte etter Tormod i 1783. Brutto formue var 810 rdl. - netto 160. Boet eide 15 lpd. i Tveiten. Besetningen bestod av 1 hest og 4 kuer.
Til slutt bodde Tormod på Huset u.Tveiten

Kilder:
Bygdebok for Lardal
Bygdebok for Hedrum

Tveiten, Tormod Anderssen (I2618)

633

Tormod overtok Engelstad etter foreldrenes død i 1686.
I 1691 fikk han skjøte på 6 lpd.8 mrk. tg. i gården med byksel og fiskerettigheter av broren Ole Gåserud. I 1693 kjøpte han 3 lpd. av svogeren Even Nilsen Vergedal og i 1700 fikk han skjøte av Syver Mathisen på 6 lpd. Dette var plassen Surrren. Syver var gift med Anne Andersdatter som var enke etter Tormods bror Knut.
I 1709 stevnet Tormod Paul Kallerud for å ha tatt noe tømmer fra ham i Kurstadskogen.
I 1720 betalte Tormod krigsstyr for Kurstad.
Ved skiftet etter Tormod i 1721 var bruttoformuen 608 rdl. - netto 585.
Han eide 1 skpd. 10 1/2 lpd. i gården samt en hel del fiskeparter og halvparten i Øvre Kjærra sag.
Bland løsøret var det 2 sølvskjeer, et sort fløyels snøreliv med 14 sølvmaljer, en huspostill, en børse, en kobberkjele til 10 rld. etc.
Besetningen var 3 hester og 6 kuer.

Kilder:
Bygdebok for Lardal

Engelstad, Tormod Guttormsen No. (I1964)

634

Tormod var bruker av Serkland 1605 - 28. I 1618 eide han hele gården.
Tormod solgte trelast 1611-12. I 1624 var han lagrettemann.
Vi finner ofte navnet til Tormod i sakfallslistene. I 1616 fikk han en bot på 3 rdl. fordi han hadde hogd noen små eikestolper som han hadde tenkt å selge. I 1620 nevnes han 3 ganger: Han hadde dratt kniv mot Mathis Nordre Sørby, men ikke tilføyd ham noen skade og fikk en bot på 1 1/2 ort.
Han fikk tre rdl. i bot fordi han uforvarende hadde skåret Ingrid Skog i hånden. Tormod oppfylte ikke en dom som Tor Reggestad hadde fått på ham. For dette måtte han ut med en bot på 2 rdl.
I 1625 fikk han en bot på 2 rdl. fordi han ikke hadde etterkommet en dom som var av sagt i en tvist mellom ham og Halvor Revetal. Samme år fikk han en lignende bot fordi han hadde skjelt ut fogdens tjener.

Tormod satt en tid i gode kår. Han hadde følgende jordegods:

Serkland 25 lpd
Mellom Sørby 10 lpd
Robakk 1/2 lpd
Lakjeld i Botne 1/2 lpd
Kile i Ramnes 1/2 bpd smør
Trevland i Kodal 3 lpd
Kjensli i Vestby 5 lpd

I 1624 var enkelte parter noe redusert, og tilbakegangen fortsatte i de følgende år.
I 1628 måtte han bøte halve boet sitt til kongen for leiermål med Sigrid Hoversdatter. Hun var gift med Oluf Knutsøn. Han hadde lenge vært sinnsforvirret og var "i sin frendes forvaring". Sigrid døde ved barnets fødsel.

Ved den registrering som ble holdt på Serkland 30. september 1628 viste det seg at Tormod bare hadde tilbake 14 m. smør i Kile verdsatt til 10 rdlr. 3 kuer var verdt 2 1/2 rdlr. hver, 3 små kalver á 1 1/2 ort, 4 sauer 1 1/2 rdl. - 3 lam 1/2 rdl. - 1 gammel sort hest 1 1/2 rdl. - 2 svin 3 ort.
Av løsøre regnes opp: 2 kobbergryter, 1 liten jerngryte, 1 kobberkjele, 1 liten kjele, 1 øks, 1 "tallebille", 1 naver, 1 gammel blårandet dyne, 1 gammel vadmelsdyne, 1 gammel liten hoveddyne, 1 gammel rye, 1 mønstret sengeklede, 1 gammelt mønstret teppe, 3 gamle hynder(?), 1 gammelt benkeklede, 1 par lerretslaken, 3 strielaken, 1 gammel duk, 1 sølvstaup. Staupet hadde Reier Grytnes fått i pant for et lån på 1 rdl. 3 tønner hvre og 24 lass høy ble verdsatt til 6 rdlr.

Verdien av Tormods halve bo utgjorde 23 rdl. Det ble søkt om at noe av Tormods eiendom måtte bli utlagt til spebarnet.

Kilde: Våle bygdebok

Serkland, Tormod Olversen (I1052)

635

Torsten overtar halve Sø. Skilbred fra faren i 1690.
I 1701 får Torsten bykselsbrev på 2 1/2 hud av kirkevergene i Skien
Frantz Cudrio og Seier Rasmussen. Han har nå ialt 6 huder.

Torsten satt med gården til sin død.
Skiftene viser at han og Anne hadde arbeidet seg godt opp. Buskapen
er 3 hester, 13 storfe og 16 sauer. Aktiva er 132 dlr og passiva 62.

Skilbred, Torsten Christensen (I35)

636

Tradisjon etter Chr. Gunnhjem:
På slutten av 1600-tallet levde det på Rui i
Sudbygda en mann som het Tollev Jonsson. Han var kommet fra Gåstjønn i Skafså, men dro rundt og leide gårder. Han ble bruker av Flekstveit i Lårdal.Han skulle der rive et gammelt stabbur som bare var bygd på steiner. Han skulle sette det opp igjen på stolper til stolpebu. Da Tollev reiv bua fant han 600 daler gjemt i en gulvtilje. Han tok pengene og dro til den rike fruen på Borgestad i Gjerpen, fru Anne Arnold som var kjent for å hjelpe bøndene. Hun eide flere gårder i Telemark, også i Sauherad. Tollev kjøpte Haukvik av henne, men trivdes ikke der og fikk byttet med Lindheim. De skriftlige kildene om Haukvik sier ingenting som kan bekrefte at Tollev har eid gården.

Kilder:
Bygdebok for Sauherad
Lårdal-Soga s. 242

Lindheim, Tollev Jonsen (I177)

637

Trol. 11/4-1745 i Slemdal. Copul. 24/6-1745.
Uk. Solve Michelsøn Øverbøe og Enken Ingeborg Gulichsd. Høyset.
Hafde Kongebrew for Slegtskab i 3die Leed.
Caut: Ole Larsøn S. Kiste og Arve Gulichsøn Ouestad.

Familie: Solve Mikkelsen Høgset / Ingeborg Gulliksdatter Engelstad (F610)

638

Trol. 21/6-1716 i Slemdal. Copul. 16/8-1716 vid Despons.
1. Michel Solvesen Øfverbøe med Anne Erichsd. Tosholt. |: NB. Disse Persohner, da de var i 3die Leed beslegted, hafde de hans Majestets allernaadigste bevillings bref . :|
Caut: (ingen nevnt).

Familie: Mikkel Solvesen Øverbø / Anne Eriksdatter Torsholt (F619)

639

Trol. 6/1-1791. Soldat Ole Halvorsen Hallen med P. Kari Jonsd. Cop. 10/3-1791.
Caut: Hans Hem, Biørn Hem.

Familie: Olav Halvorsen Moen / Kari Jonsdatter Kåsa (F443)

640

Ulvhild eide hele Frønes i Solum. Hun ga et halvt markebol i gården til Gjerpen Kirke (til prestens underhold) og et markebol til vedlikehold av
kirkebygningen.

Gløersdatter, Ulvhilde (I363)

641

Ussel er den første bruker som er registrert på Nedre Skjerven. Han nevnes i skattemantallet 1593 - 1605. Ussel var "skyss-skikker" og lagrettemann i 1591.

Skjerven, Ussel (I2148)

642

Var bruker på Røsholt fra 1679 sammen med brødrene Jacob og Paul.

Røsholt, Rasmus Eriksen (I2735)

643

Var handelsborger i Tønsberg. Han drev omsetning av øl.
I et register fra 1621 over importerte varer (ikke vin og silke) vedrsettes Johan Hollenders varebeholdning til 339 daler. Han var nr. 2 på listen etter Iver Nilsen.

Johan hadde latt en Birte Jonsdatter i Tønsberg sette i fengsel uten lov og dom. For dette fikk han 23.5.1613 av Rådstueretten i Tønsberg en bot på 5 mark solv til kongen. Han ble også dømt til å sørge for en tolv manns dom med mindre han kunne bevise at han ikke hadde latt henne fengsle.

(Fra Tønsbergs Historie)

Hollender, Jan Gjertsen (I624)

644

Var i 1732 forlovet med Jacob Clausen.

Skilbred, Maria Torstensdatter (I1896)

645

Var i millitærtjeneste i København ved skiftet etter moren i 1699.

Gisholt, Anders Gudmundsen (I1135)

646

Var tambur.

Akkerhaugen, Anund Hansen (I2874)

647

Var tjenestepike hos Johan og Anne Endresen på Rogholt i 1900.

Åsen, Mari Torsteinsdatter (I1687)

648

Ved et rettsmøte på Bøen i Gransherad i 1665 kommer følgende opplysninger frem:
Gunhild Sigurdsdatter på Noradal i Nesherad hadde hatt bygselsretten til Bøen etter Halvor Fluen i 3. ledd. I 1638 solgte hun det hun eide i Bøen (1 1/2 tn) til Tarald Hem for 140 rd. I 1624 eier Brynild Noradal 1/2 tn. giftingsgods i Bøen. (Jeg tror derfor at Gunhild er kona til Brynild)

Kilder: Gransheradsoga.

Sigurdsdatter, Gunhild (I586)

649

Ved folketellingen i 1900 bodde Hilda og Gustav på Borge Gnr. 73 bnr. 11.
De hadde da to barn: Peder f. 1896 og Alfhilde f. 14.1.1899

Åmot, Hilda Marie Nilsdatter (I1350)

650

Ved skiftet etter faren ca 1583 arvet Odd 6 1/2 markebol i Bakka.

Skifte etter Odd i 1603

Bakka, Odd Jonssen (I2071)

Raske briller, vel, nei, kjappe lenker.

Melding fra webmaster, dvs meg, Jack

Innholdet er så langt jeg vet pr. idag, riktig.

Notater

Raske briller, vel, nei, kjappe lenker.

Kontakt oss, familien Skarsjø

Melding fra webmaster, dvs meg, Jack