Notater: Our Family History

Notater

Treff 851 til 900 av 1,855

#	Notater	Linket til
851	Bopel: Skotnes Faddere: Anton Olsen Gjerstad og hustru, Johan Hansen Skotnes og hustru, barnets foreldre	Hågensen, Gunvor (I183)
852	Bopel: Skotnes Faddere: Haagen Hansen Skotnes og hustru, Ingvart Tobiassen, Kristian Arntsen og hustru og barnets foreldre	Skarsjø, Adrianne Henriette (I181)
853	Bopel: Skotnes Faddere: Kristian Karlsen og hustru, Martin Hansen, Albertine Haagensen, Håkon Haagensen, Andrea Haagensen	Hågensen, Kristianne Johanne (I180)
854	Bopel: Skotnes Faddere: Laurits Frantsen og hustru, Morten Hofstad og hustru, Mikeal Martnes Jerstad og hustru	Skarsjø, Leif (I182)
855	Bopel: Skotnes Faddere: Lærer Christoffersen og hustru, Markus Larsen Riise og hustru, G ... Larsen, Reidar Christoffersen	Christoffersen, Asbjørn Hermod (I752)
856	Bopel: Skotnes Faddere: Petra Olsen, Narvik, Marius Olsen, Narvik ,Dorthea Martnes, Gjerstad , Rolf Martnes, barnets mor	Skarsjø, Ruth (I184)
857	Bopel: Skotnes. Hjemmedøpt av Helene Hansen 19.4.1904 Foreldrene var vitner. Bekreftet i kirken 5.6.1904 Faddere: Mikael Martnes og hustru, Ingvald Johansen og hustru, barnets foreldre	Hågensen, Aagot (I179)
858	Bopel: Smestad Faddere: Gjert (?) Sv. Kaasa og h. Aaste Olsdtr., Gunlek T. Moen, Rønnaug Høljesdtr. Bø	Ellingsen, Nils (I283)
859	Bopel: Vold Faddere: Kirkesanger Chr. Berg, Buksnes og h. Johanne, Amtsskolel. Oldius Thien Vold og frøken Jensine Berg Buksnes, moderen bar barnet	Christoffersen, Bjarne (I741)
860	Bopel: Vold Faddere: Kirkesanger Chr. Berg, Buksnes og h. Johanne, Amtsskolel. Oldius Thien Vold og frøken Jensine Berg Buksnes, moderen bar barnet	Christoffersen, Alv (I742)
861	Borgermester Jørgen von Ansbach var den eneste Skiensborger som hadde to sager og han var den fremste trelasteksportøren. I 1585 og 1586 utførte han henholdsvis 12780 og 15084 bord, et betydelig antall spirer og sparrer og en del store master som hollenderne var villige til å betale dyrt for. På disse to årene solgte han trelast for ca 3000 riksdaler. På den tiden hadde han vært byens fremste sagbruker og trelasthandler i nesten 30 år. Han hadde vunnet stor rikdom. Han eide jord og drev laksefiske i Strømsåsen i Landvik sogn i Nedenes. Han eide også flere gårder i Hardanger (Se Norske Herredagsdombøker, rekke I, bind III side 50, bind V side 279 ff). I Bratsberg len hadde han trolig også verdifulle eiendommer ved siden av sagbruket. Han drev Brekke gård, han hadde bygget kvernhus ved en av Skienssagene og var en av de få som drev med brynesteinshandel. I byens sentrum eide han den fornemste bygården og den største tomten som strakte seg ned til bryggene og elvekanten. I følge Skiens byregnskap i 1599 var ledningsavgiften av Jørgen von Ansbachs eiendom i Skien 3 ganger større enn noen annens. (Jens Nilssøns visitasbøker s 428 ff) I 1580-årene var han antagelig mellom 60 og 70 år. Han var pioneren blant sagbrukerne. Han var innflytter, men etter 30 års virksomhet ved sagene var han den eldste og betydeligste representant for det nye Skien, for sagbruks- miljø og sagbrukstradisjon i byen. På sine eldre dager inntok han en nesten patriarkalsk posisjon i bysamfunnet. I den Ansbachske bygården ble det skapt et norsk storborgerhjem. Her ble døtrene hans født og vokste opp. Skien ble deres barndoms og ungdoms by. Og snart ble de byens fremste damer. Beilerne meldte seg i rask rekkefølge og de ble alle gift med fremstående menn. Jørgen og hans svigersønner spilte en dominerende rolle i de to siste tiår av 1500-tallet. Han ordnet opp i sine svigersønners forretninger. Ved hjelp av hans kapital startet de opp trelasthandel og med midler fra hans dødsbo svingte de seg opp og tok ledelsen i byen. Både i familiekretsen, i byen og på rådstuen satt den aldrende borgermesteren med en autoritet som alle bøyde seg i ærbødighet for. Han var sagbruksbyens grunnlegger og det nye borgerskapets store stamfar. I det neste århundret kunne nesten alle betydelige Skiensfamilier føre sine slektslinjer tilbake til Jørgen von Ansbach. Han døde rundt århundreskiftet. Opplysningene er hentet fra Ivar Seierstedt: Skiens Historie bind 1 Fra 1585 leide Jørgen saga på Askildt i Bø. Han drev den i noen år, men overlot den til Anders Christensen. Jørgens kone hadde forbindelser til Gunder Bringsverd. Gunders kone, hustru Svane var datter til Amund Aslaksen med forfedre på Tveite og Grini i Telemark opp til Gløder Olsson nevnt i 1443. (Dette skriver A. Ager-Hansen i NST XIX, 2)	von Ansbach, Jørgen Jørgensøn (I631)
862	Borgny bodde i Oslo i 1936 i Hammergt. 9 f3. Hun bodde sammen med Trine Øverbø.	Øverbø, Borgny (I3701)
863	Bosted: Tolleskogen Foreldre: Maskinist Joakim Nielsen og Petra Benedikte f. Pedersen	Nielsen, John Leif (I5545)
864	Bratt er et vedlig sjeldent navn. Det finnes i Vinje på gårdene Jamsgard og Flåtten og i Seljord på Fossheim. Hun er sannsynligvis fra Seljord 1733 den 4. Maj blev den fattige husqvinde Gundvor Bradtsdatter begravet gl. 80 aar	Fossheim, Gunvor Brattsdatter (I5117)
865	Bror av Albert Amundson	Amundson, Peter Ludvig (I3734)
866	Bruker av Halle til ca 1740	Halle, Knut Hansen (I5057)
867	Bruker av Nistua Røsholt Gift i 1752 med Anne Asbjørnsd. Sø. Steinsholt 7 barn	Røsholt, Jacob Mathiassen (I1985)
868	Bruker av Stenningen ca 1626-45. Var gift, men vi kjenner ikke navnet på kona eller eventuelle barn.	Stenningen, Jon Torsteinsen (I878)
869	Bruker av Stenningen til 1603	Stenningen, Torbjørn Jonsen (I879)
870	Brukte Bånhus i 1665, men flyttet til Årnes i 1680-åra. I 1699 kom en pest til bygda. Reier og sønnen Rolleiv døde i pesten i mars. Senere på våren døde 4 av barna og til slutt mora Åshild. 3 døtre nådde voksen alder. Døde på Årnes	Bånhus, Reier Åstesen (I1871)
871	Bryllupet ble feiret i Cappelensgate 9 hos Olaf Olsen som var gift med Tora Løberg, søster av Thorvald. Olaf ble siden gift med tante Anna.	Løberg, Ingrid (I3585)
872	Bygdeboka for Sauherad sier at Pers tredje kone var Margit Bjørnsdatter, datter av Bjørn Arnessen og Else Gabrielsdatter. O.H.Holta sier det var Margit Bjørnsdatter Mork. Han angir også forlovelsesdato. Døde før 1699.	Sø.Mork, Margit Bjørnsdatter (I1333)
873	Børte er delt i 1660. Sveinung er eier av Øvre Børte 4 tn. I 1661 sår han 7 tn korn og avler 32 1/2 tn. Han har 2 hester, 12 kyr, 6 ungnaut og 15 sauer. "Intet fiskeri endnu nogen skov, haver humle, intet rydningsland". Sveinung eier også noe i Nedre Børte, Folkestad, Sisjord og Øvre Bø. Han har 2 tjenestegutter. I 1647 eier han 1 tn. i Nordigard Norheim (Hele skylden er 4 tn.) Sveinung bruker Nordigard Norheim i 1661. Sår 6 tn og avler 20. Han har 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut og 9 sauer. "Endnu nogen skog, intet fiskeri" Har humle, ikke noe rydningsland.	Børte, Sveinung Gunnarsen (I409)
874	Ca. 1654 overtok Nils Nord-Sunde etter faren. Aslak Sveinungsen Fossum i Bø kjøpte i 1657 1 1/2 tn. i Dale av Nils Torgeirsen på Sunde. I 1654 eide Nils Sunde 1 tn. 1 m i Midtre Vegheim. I 1665 hadde han tjenesteguttene Jon Halvorsen 16 år og Olav Andersen 12 år. Husmenn var Herman Leplev (60 år) og Jon Jonsen (36 år) Har da noe skog, men det beste er uthugget. Humlehage, men ikke noe rydningsland. Sår 3 1/2 tn. korn, avler 20 tn. Besetningen er 2 hester, 6 kyr, 6 ungdyr og 12 småfe. Tiende 2 tn. Nils overtok Svalastugo etter faren i 1671, men var fortsatt bruker av Nord- Sunde i 1673. Det var skifte etter Nils i april 1690 (Sk. 3-20). Jordegodset ble delt mellom avingene uten taksering. HUSDYR: 1 blakk hest 12 dlr. - 1 rødblakk hest 10 dlr - 1 ku 5 dlr. - 4 kyr à 4 1/2 dlr. - 5 kyr à 4 dlr. - 1 kvige 3 dlr. - 2 kyr à 2 1/2 dlr. - 5 vetrunger 5 dlr. - 16 sauer 8 dlr. - 6 geiter 3 dlr. TRELAST: 6 tylfter langtømmer 9 dlr - 1 tylft bjelker 3 dlr. KOPPER: 3 kjeler 6, 4 1/2, 3 1/2 dlr. Til gode 30 dlr av Anund Sunde og 12 dlr. av Åse Holtan. Skyldig til Torstein og Torgeir Nilssønner hver 34 1/2 dlr. i hjemmefølge "lige imod de gifte Søskende", samt 26 dlr til Jakob Halvorsens enke Kari. Det ble igjen 97 dlr til deling mellom arvingene. Nils eide også 4 m. i Syd-Sunde som Anund Sunde pantsatte til han i 1690 for 25 rdl. Kilder: Bygdebok for Sauherad	Svalastugo, Nils Torgeirsen (I1785)
875	Ca. 1659 var Torstein Noradal eier av 2 tn. i Tveit i Lunde.	Noradal, Torstein Brynjulfsen (I583)
876	Christine M. Anderson, 96, Harvey, ND died Sunday, April 18, 2010 at the St. Aloisius Nursing Home in Harvey. Services will be at the First Lutheran Church, Harvey on Friday at 2:00 p.m. Burial will be in Sunnyside Cemetery, Harvey. There will be no reviewal but friends may sign the register book at Hertz Funeral Home, Harvey on Thursday from 2 p.m. to 5 p.m. Christine Marie (Ostrem) Anderson was born to Norwegian immigrants Even and Kjersti (Heen) Ostrem on April 21, 1913 on the family farm south of Tioga, ND. Christy was baptized and confirmed at Bethany Lutheran Church of rural Tioga. She attended District 4 Williams County country school and graduated from 8th grade on June 30, 1927. During the summers at the age of 8 years old, Christy was babysitting and doing housework for relatives and neighbors in the Tioga area. In 1929, the Ostrem family moved to a farm north of Manfred, ND. Christy stayed and worked in the Tioga and Ruso area. In 1930, she joined her family in Manfred. She had many stories of the days she helped in the cook car during harvest. She also enjoyed the church functions, gathering of friends and dancing at the Sons of Norway Hall. It was at one of those dances she met Gordon Anderson. She said he looked like a movie star! Christy and Gordy were married in Minot, ND in 1935. They lived in Manfred where two children were born, Darlene and Rodney. In 1943, the family moved to Harvey where Gordy worked for the Soo Line Railroad as a brakeman and conductor. Two more children were born, Robert and Sandra. In 1966, Gordy suffered a stroke and was confined to a wheelchair. Christy was his caregiver until his death on May 31, 1992. Christy was a loving and patient wife, mother, grandmother, and friend. She taught by example. Most of her friends called her an "Angel". She was always there to help in a time of need. She enjoyed to the fullest the times spent with family and the many games of Shanghai. Christy was a member of the Vang Lutheran Church of Manfred and First Lutheran Church of Harvey. Christy was faithful to her Lord in quiet and simple ways. Christy entered the St. Aloisius Nursing Home in Harvey in September 2009. Christy will be deeply missed by her family, Darlene (Bill) Quenette of Moorhead, MN, Rod Anderson of Goodyear, AZ, Sandra (Bill) Krebs of Oshkosh, WI; brother, Arnt (Phyllis) Ostrem of Gresham, OR; sister-in-law, Lila Anderson, Lincoln, CA; many special nieces and nephews; grandchildren, David (Avis) Quenette, Suzanne (Sam) Wagner, Dr. Stephen (Nikki) Quenette, Mark Quenette, Jeffrey (Kandyce) Fraser, Andrew Fraser; five great-grandchildren several step-grandchildren and step-great-grandchildren. Christy was preceded in death by her parents, husband, son, Robert; son-in-law, Jonathan Fraser; sisters, Bertha Satterlee, Evey Fisher, Ingrid Reinholt; brothers, Ivan, Lars, Hank, Ted, and Ivar; nephews, Don Ostrem and Darrell Fisher; and many dear relatives and friends.	Ostrem, Christine Marie (I4571)
877	Christoffer var bruker av Nedre Kalleberg 1593-1619	Kalleberg, Christoffer (I2021)
878	Claus bruker Venstøp 1644 - 1647 G.br., leilending Claus Beruldsen Wenstøb d. ca. 1652, s.a. Beruld Halvorsen og Anne Tollefsdatter. g. Astri. 1. Dorthe Clausdatter f. april 1638 g. Anders Mæla. Bodde på N. Mæla B. 2. Christen Clausen f. ca. 1650. Bodde i Skien. 3. Halvor Clausen f. ca. 1652. Bodde på Tufte. Br. ca. 1640. Claus Wenstøb er bror av Helge Foss. Sønnene Christen og Halvor vokste opp på nordre Foss hos sin farbror Helge. Enka Astri leide 10 huder (hele N. Venstøp) fra ca. 1652. Fra skattematrikkelen 1647: Nordre Winstub som Claus bruger, schylder 10 huder som hans moder Anne Fos med bøxell er einde. Er lagt for 1 1/2 fuldgrds schat, penge 9 dr. Anne Foss bygger. Gården ble delt i 2 bruksenheter i ca. 1655. Her kalt N. Venstøp A og N. Venstøp B.	Venstøp, Claus Bærulfsen (I2358)
879	Clemmet var bruker av Søndre Steinsholt i årene 1593 - 1605 Han nevnes som lagrettemann i 1601. 1612 - 14 er enken hans bruker av gården.	Steinsholt, Clemmet (I2151)
880	Cop. 27/10-1814. Ægtevied; Corporal Anders Eriksen Tysland og P. Karen Johanesd. Caut: Christen Monsen, Halvor Eriksen.	Familie: Anders Erikssen Hvitås / Kari Johannesdatter Kåsa (F517)
881	Cop. 29/6-1814. Ægtevied; Uk. Per Sigursen fra Hitterdal med P. Mari Olsd. Velta. Caut: Christen Monsen, Ole Halvorsen.	Familie: Per Sigurdsen Notodden / Mari Olsdatter Velta (F396)
882	Cop. 8/10-1769. Hammersmed Peder Hans. efter Kongelig Bevilling uden foregaaende Trolovelse og Tillysning Ægteviet pigen Marte Arvidsd. Ouestad. Caut: I. Hals og Carl Nilsøn. Copulations Sæddel no. 8. Peder Hansen Åres i Brunlanes	Austad, Marthe Arvesdatter (I2576)
883	Copul. 29/6-1749 i Slemdal. Peder Vetlesøn Høyset og Kirsten Michelsd. Øverbøe. Hafde Kongebrev for Slægtskab i 3 die Leed. En sønn Jakob f. 1750 6. juli 1783 begr. Kirsti Mikkelsdatter Høyset - 56 år. Høgset i Slemdal 23.6.1783 Sk.pr. 10b, Fol. 511b Kirstie Michelsdtr. død. Avdødes Brødre: 1. Solve Michelsens Børn: a) Lars. b) Michel. c) Ole. 2. Ole Michelsen. 3. Nils Michelsen. 4. Erich Michelsens Børn: a). Michel. b) Anne. c) Kari. d) Mari. Brt: 949-1-16. Net: 870-1-8. Heri medregnet: Løsningssummen for gd. Høgset til 700 rdr. Høgset i Slemdal 26.4.1783 Sk.pr. 10b, Fol. 504b Peder Wetlesen død, g. Kirstie Michelsdtr. Avdødes søskende: 1. Nils Wetlesen. 2. Jacob Wetlesen. 3. Marthe Wetlesdtr. (Enke efter Jacob Island). (På Marthe Wetlesdtrs. vegne var sønnen Ole Jacobsen tilstede). Ingen summer nævnt. 1783 Skifte etter Kirsti Mikkelsdatter: Et lite rundt beger, 7 sølvskjeer, bryggekjel av kopper, et par moderne lysestaker av messing. Tinn: stort, dypt fat med smal kant, et mindre fat, et gammelt fat, 12 tallerkener, en gammel ølkanne på tre ben, gammel lysestake. Plog, to jernskodde kullesleder,fruentimmersadel, blåmalt kirkeslede. Speil med brun ramme om, 4 blå og hvite blomstermalte tallerkener, stort sortmalt vingebord, 4 rødmalte trestoler, høyrygget trestol, blåmalt kledeskiste med jernband, blåmalt rohylle, blåmalt hengeskap, rødmalt seng med krone og blått omheng. Gammel fin dreyels bordduk, en dito, to grovere dito, hampelerrets bordduk. Et par lerrets vindusgardiner. Hest verdsatt til 24 daler. 3 kuer, kvie, 8 sauer, et lam, 1 gjet, en gris. Grøden ute på marken verdsatt til 60 daler. Jordgods: boet eier 1 ½ H. med bøksel verdsatt til 500 daler. Nils Holte eier1 ½ H. og mente seg løsningsberettiget. Solve Olsen skal være lovet 1 H. til odel og eie av Kirsti. Nils Holte blir tilkjent løsning. Boets netto 949 rd! Gjeld til Løvenskiold 8 rd og kjøbmann i Skien 21 rd.	Øverbø, Kirsten Mikkelsdatter (I2145)
884	D. 2. febr. 1764 døpt Gulbrand Jislesens pb. Malene F: Niels Eriksens kone, Anne Olsdatter, Helje Jønnevald, Einer Andersen, Christen Eriksen 1781 1. S.e.Paaske konfirmert Malene Gulbrandsdatter fra Sneltvedt - 16 år Malene fikk i 1788 et uekte barn som ble døpt Anne. Faren var soldat Abraham Andersen. Anne døde 5 mnd. gammel. Begr. 27.7. Abraham og Malene ble gift i 1794. 17.2.1788 døpt Malene Gulbrandsdatters uægte p.b. Anne. Udlagde til barnefader Abraham Andersen, soldat ved de gevorbene. Faddere: Niels Hansens enke, Ole Ødegaardens kone, Halvor Olsen, Christopher Nerisen. 27.7. 1788 begr. Malene Gulbrandsdatters d. Anne 5 mnd. 7.12.1800 Begr. Abraham Andersens kone Magdalene Gulbrandsdatter død på Folloug 36 5/6 år. 12/9/1801 MALENE GULBRANDSDATTER Skifte 891 Brekkeberget Arvinger: Pro.k. 12, s. 556a Enkem. Abraham Anderssen og snnen Anders Abrahamssen 6 år. Faren verger. Brt: 5 - 3 - 16 Gjeld: 8 - 2 - 0 (insolvent). Abraham og sønnen Anders på 7 år bodde på Folloug i 1801. De var losjerende hos svigerinnen Anne Gulbrandsdatter som var enke etter Jens Olsen Folloug.	Gulbrandsdatter, Malene (I2234)
885	d.24.Trin. Peder Høisets søn av Slemdal Amun, som blev døbt her, formedelst Sognepresten i Eidanger ikke kunde komme til Slemdal for uføre skyld. Dette står i Gjerpen Kirkebok for året 1681. Peder er bruker av Høgset fra 1711.	Høgset, Peder Ingebretsen (I2222)
886	Da Anders ble døpt var fadderene fra Lommerud, Klevar, Uleberg og Hem.	Haugen, Anders Olsen (I1510)
887	Da Elis første mann Halvor døde, ble Halvor Halvorsen Kleivrud og Hans Torsteinsen Voltveit formyndere.	Olsdatter, Eli (I1427)
888	Da moren døde i 1724 ble hennes halvpart av Røsholt delt mellom sønnene Rasmus og Mathias. Mathias ble bruker av den fjerdeparten som kalles Nistua. Mathias døde i 1749. Skiftet etter ham viste brutto formue på 210 rdl. - netto 176. Boet eide 1 hud 9 skinn i Røsholt taksert til 52 rdl og en ganske liten part i Bergan verdt 5 1/2 rdl, samt 3 forskjellige fiskeparter i Lågen. Kilder: Bygdebok for Lardal	Røsholt, Mathias Paulsen (I1984)
889	Datter av Gudmund Olsen Gisholt østre og Karen Andersdatter, ble født i 1655. Etter at Jens Jonsen døde, giftet hun seg med Lars Mathiassen, sønn av Mathias Sørensen Bolvik og Anne Torsdatter, i 1702. Dette ekteskapet var barnløst. Hun ble gravlagt den 29. mars 1725 på Melum kirkegård, 70 år gammel. I 1723 eier Børthe Gjærum med arvinger 6 skinn i Elset. Skifte 5. juli 1725: Gjærum Berte Gundmundsdatter død, enkemannen Lars Mathiassen og den salige kvinnes med første mann Jens Jonsen avlede 6 barn: Jon og Gundmund Jenssønner, begge myndige, Mari Jensdatter gift med Arne Larsen, Kirsti Jensdatter gift med Isach Jørgensen, Marthe Jensdatter gift med Ellef Halvorsen, Aagodt Jensdatter 27 år og ugift.	Gisholt, Børthe Gudmundsdatter (I1883)
890	Den 13 desember 1337 dømte lagmann Erik Steinarsøn i Skien i en sak om et slagsmål på Hem. Folk fra Lindheim og Hem møtte på den ene sida . På den andre sida Tord på Låvell og Erling på Haukvik med frender. De klaget på hverandre. Først dømte lagmannen at Erling på Haukvik skulle gi Borgar på Hem 2 merker gull på Sauar med en halvpart dagen etter Blasiusdag og den andre halvparten til Martinsmesse. Det var bot for at Halvard Erlingsøn hadde skutt Borgar i armen med et spyd. Han hadde også lagt Aslaug kona til Borgar i bakken, tråkka på henne og kalt henne den verste kona som gikk på grass. Dette hendte på Hem. For dette måtte Erling gi Borgar 6 merker på Sauar. Dermed skulle all trette mellom Borgar og sønnene til Erling være slutt. Når det gjaldt Erlings sak mot Borgar og sønnen Aulvir for drapet på Halvard Erlingssøn, skulle Borgar skaffe seg 12 manns ed og Aulvir forliksed på Sauar. For den "aukamor" - domsutsagn mot den saksøkte som Borgar fikk under Lavrantsvaka på Sauar, skulle Halvard Tolvssøn gi Borgar tre merker for det hugg i hodet som Borgar fikk av ham. Livard bror til Halvard skulle gi Borgar en mark gull for det spydslaget han ga Borgar i hofta. Geirmund Erlingssøn måtte gi Borgar 12 ører for å ha hogd ham i baken. Det hodehogget som ingen visste at de hadde gitt Borgar, tilsto de var alles verk. Steinulv Torssøn, Geirmund Erlingssøn, Halvard Tolvsson, Lidvar Tolvsson og Torer Arnesøn sulle gi Borgar i alt tre merker. Vetrlide Borgarson ble dømt til å gi Halvard Tolvsson en halv mark og Halvard Tossøn fire merker. Aulvir Borgarsøn skulle gi Halvar Torssøn 4 merker. Gamle sagn forteller at Borgar-ætten på Hem kom fra Vestfold. På Herre-Skjelbred i Høyjord sogn i Andebu bodde rundt år 1300 ridderen Anund Borgarsen gift med fra Margarete Brynjulvsdatter, datter av ridderen Brynjulv Storm og fru Elia (DN XI 9 og DN II 368 og 165) Etter sagnet hadde denne herra Anund en bror som het Vetrlide Borgarsen og som kom til Hem i Sauherad, trolig ved giftermål. Den eldste sønnen hans var Borgar Vetrlidesøn. En Borgar Vetrlidesøn ble drept ble drept på Lund i Sandsvær i 1336.	Hem, Borgar Vetrlidessøn (I693)
891	Det er ennå minner på Rui etter "Malena". På Nodre Rui er det en åker somkalles "Malenas åker". Den har vel enten hørt til søndre Rui før eller Magdalena har hatt bruksrett til den. I Fjellstulbeitet ved Fjellstultjønnene er det et "stulro" som heter "Malenaroe". Sagnet sier at Magdalena red oppover til Fjellstul. Da hun kom opp mellom tjønnene, tok hesten ut. Magdalena falt av og brakk ryggen. Hun døde av det.	Skancke, Magdalena Sakariasdatter (I604)
892	Det er noe uklart hvem Dorthe egentlig var. Biskop Jens Nilssøn nevner to ganger i sine visitasbøker 1574 -97 at Rollev Klevar var svoger til presten Laurits Madsen. Mens biskpoen var på visitas i bygda laget Hr. Laurtis et lite lag for ham og ba sammen de fremste i bygda. Blant dem var: "lensmannen vdj Seude ved naffn Peder Anundsen och hans broder Rolleff Kleffuer her Lauritz suoger" Det viser seg at biskopen bruker uttrykket svoger i betydningen svigersønn flere ganger i samme bokverket, så vi kan regne med at Rollev var gift med prestens datter. Kilder: Bygdebok for Sauherad	Lauritsdatter, (Dorethe?) (I327)
893	Det er usikkert hvor Erik var fra. I 1645 bodde en Erik "tjyrubrennar" på Sudgarden i Hjuksebø. Han kan ha vært far til Erik. Han hadde i 1657 arbeid ved Klevar-sagene. Erik bodde først på Bolåkeren. Fra ca. 1650 bodde han på Uleberg. I 1647 var Bolåkeren underbruk under Haukedalen. Skylden var 1 tn. og det var gammelt odelsgods som var pantsatt til Ove Andersen i Skien. I 1663 måtte Erik Uleberg stå skrifte "for han aff druckinskab hafr slit sig (d.v.s. spydd) i kiercken". Fire år etter måtte han igjen skrifte i Sauherad kirke "for druckenschabs forargelse". I manntallet for 1665 står Erik som bruker av Uleberg med sønnene Jon 16 år og Knut 12 år.	Bolåkeren, Erik Eriksen (I1634)
894	Det er usikkert hvor hun var fra. På slutten av 1600-tallet ble flere barn av en Mikkel gift i Sauherad, men en kan ikke finne at de var født i bygda. Det var Åshild Mikkelsdatter gift med Jon Torbjørnsen, skomaker Sakkris Mikkelsen d. 1696 - gift i 1694 med Bergit Nilsdatter og Kjersti Mikkelsdatter gift i 1696 med Hans Kristensen Moen.	Mikkelsdatter, Mari (I256)
895	Det finnes en Tore på Gonsholt	Toresdatter, Ingeborg (I2707)
896	Det finnes ting som tyder på at Neri var sønn av lensmann Tarald Torsen som er nevnt på Busnes i Gransherad i 1521 (Hvilke ting?). Trolig var det Neri som i 1546 pantsatte 2 markebol i Stenningen til Rollev Torsteinsen på Lindheim. Neri ga gjengjerdsskatt av Hem i 1528.	Taraldsen, Neri (I393)
897	Det første vi vet om Halvor Bork er at han var med i en langdryg strid om hvilke ytelser bygdefolket skulle ut med til presten sin. Saken varte fra 1553 til 1590. Halvor var med fra 1571 og opplevde at bygdefolket vant saken. I 1569 var en Halvor Nirisson på Haukjem i Rollag og kjøpte hele Bøle i Eggedal. Selgere var Anders Sigurdsson, kona hans Gro Tovsdatter og svigermora Sønnøv Magnusdatter. Første gang Halvor opptrer på Mykstu er i 1583. Da fikk Halvor og Nils Nirisønner dele gården mellom seg med grenseoppgang og det hele. Nils ba Halvor velge del og Halvor valgte den søndre delene etter råd fra kona står det. Kanskje han angret for brødrene byttet del senere. Halvor og Nils eide ikke gården alene. I 1593 bodde Stein og Lars Olssønner på Mykstu og måtte sammen med Halvor ut med 9 rd. i odelsløsning for 1 mb. jord verdsatt til 8 kyrlag. Stein Olssøn var stefaren til brorbarna til Halvor. Det er nærliggende å tro at Stein var gift med enka etter Nils Nirisøn siden han var den største eieren av Mykstu ved siden av Halvor, men det bodde en Nils Nirisøn på Haukjem til ca. 1613, og ettermannen hans eide en part i Mykstu. Dermed må det ha vært en tredje bror som var far til stebarna til Stein Olssøn. I 1598 var det skifte på Kleivan i Rollag etter Niri Reidarsøn og Turid Nirisdatter der det kom til skifte 8 kyrlag i Mykstu. Det kan knapt forstås anderledes enn at Turid var søster til Mykstu-karene. Dermed har vi minst tre Nirisønner og en Nirisdatter. I 1595 var biskop Nils Jenssøn på visitas i Numedal og merket seg Mykstugårdene som lå i et tun. Halvor Bork blir da kalt en gammel mann. I 1563 solgte Halvor og Nils Nirissønner "paa alle deriss brøderiss vegne" Hovin gårdene Tveito, Dommerud og Åsen til Ulv Østensson for det var hans rette odelsgods. Handelen ble gjort på Rollag stevnestue. Rollag i Mæl var ikke stevnestue så det må være Rollag i Numedal. Gjallarhorn nr. 27 Halvor Nerison var altså oppsitter i 1583. Han var trolig den samme som Halvor Borck på Møklestu gift med Tora Nilsdatter Skavlem.	Mykstu, Halvor Nerisen (I2484)
898	Det står at Tore giftet seg i 1716 med Torbjørn Rollevsen fra Gvannes født i 1681. Er det riktig? Hun var ca 40 år eldre. (Det står i kirkeboka) Torbjørn kjøpte Bolåkeren i 1716. 1727 30.april ligprediken over Thore Bolager gl. 82 år	Tollevsdatter, Tore (I1627)
899	Det var skifte etter Anders 8.8.1764. Hans søsken var arvinger.	Kiste, Anders Olsen (I5091)
900	Det var skifte etter Anne på Sudgarden i 1743.	N.Voltveit, Anne Torsteinsdatter (I117)

Notater

Linket til

851

Bopel: Skotnes
Faddere: Anton Olsen Gjerstad og hustru, Johan Hansen Skotnes og hustru, barnets foreldre

852

Bopel: Skotnes
Faddere: Haagen Hansen Skotnes og hustru, Ingvart Tobiassen, Kristian Arntsen og hustru og barnets foreldre

Skarsjø, Adrianne Henriette (I181)

853

Bopel: Skotnes
Faddere: Kristian Karlsen og hustru, Martin Hansen, Albertine Haagensen, Håkon Haagensen, Andrea Haagensen

Hågensen, Kristianne Johanne (I180)

854

Bopel: Skotnes
Faddere: Laurits Frantsen og hustru, Morten Hofstad og hustru, Mikeal Martnes Jerstad og hustru

Skarsjø, Leif (I182)

855

Bopel: Skotnes
Faddere: Lærer Christoffersen og hustru, Markus Larsen Riise og hustru, G ... Larsen, Reidar Christoffersen

Christoffersen, Asbjørn Hermod (I752)

856

Bopel: Skotnes
Faddere: Petra Olsen, Narvik, Marius Olsen, Narvik ,Dorthea Martnes, Gjerstad , Rolf Martnes, barnets mor

Skarsjø, Ruth (I184)

857

Bopel: Skotnes.
Hjemmedøpt av Helene Hansen 19.4.1904 Foreldrene var vitner.
Bekreftet i kirken 5.6.1904
Faddere: Mikael Martnes og hustru, Ingvald Johansen og hustru, barnets foreldre

Hågensen, Aagot (I179)

858

Bopel: Smestad
Faddere: Gjert (?) Sv. Kaasa og h. Aaste Olsdtr., Gunlek T. Moen, Rønnaug Høljesdtr. Bø

Ellingsen, Nils (I283)

859

Bopel: Vold
Faddere: Kirkesanger Chr. Berg, Buksnes og h. Johanne, Amtsskolel. Oldius Thien Vold og frøken Jensine Berg Buksnes, moderen bar barnet

Christoffersen, Bjarne (I741)

860

Bopel: Vold
Faddere: Kirkesanger Chr. Berg, Buksnes og h. Johanne, Amtsskolel. Oldius Thien Vold og frøken Jensine Berg Buksnes, moderen bar barnet

Christoffersen, Alv (I742)

861

Borgermester Jørgen von Ansbach var den eneste Skiensborger som hadde to sager og han var den fremste trelasteksportøren. I 1585 og 1586 utførte han henholdsvis 12780 og 15084 bord, et betydelig antall spirer og sparrer og en del store master som hollenderne var villige til å betale dyrt for. På disse to årene solgte han trelast for ca 3000 riksdaler. På den tiden hadde han vært byens fremste sagbruker og trelasthandler i nesten 30 år. Han hadde vunnet
stor rikdom. Han eide jord og drev laksefiske i Strømsåsen i Landvik sogn i Nedenes. Han eide også flere gårder i Hardanger (Se Norske Herredagsdombøker, rekke I, bind III side 50, bind V side 279 ff). I Bratsberg len hadde han trolig også verdifulle eiendommer ved siden av sagbruket. Han drev Brekke gård, han hadde bygget kvernhus ved en av Skienssagene og var en av de få som drev med brynesteinshandel. I byens sentrum eide han den fornemste bygården og den største tomten som strakte seg ned til bryggene og elvekanten. I følge Skiens byregnskap i 1599 var ledningsavgiften av Jørgen von Ansbachs eiendom i Skien 3 ganger større enn noen annens. (Jens Nilssøns visitasbøker s 428 ff)
I 1580-årene var han antagelig mellom 60 og 70 år. Han var pioneren blant sagbrukerne. Han var innflytter, men etter 30 års virksomhet ved sagene var han den eldste og betydeligste representant for det nye Skien, for sagbruks-
miljø og sagbrukstradisjon i byen. På sine eldre dager inntok han en nesten patriarkalsk posisjon i bysamfunnet. I den Ansbachske bygården ble det skapt et norsk storborgerhjem. Her ble døtrene hans født og vokste opp. Skien
ble deres barndoms og ungdoms by. Og snart ble de byens fremste damer. Beilerne meldte seg i rask rekkefølge og de ble alle gift med fremstående menn. Jørgen og hans svigersønner spilte en dominerende rolle i de to siste tiår av 1500-tallet. Han ordnet opp i sine svigersønners forretninger. Ved hjelp av hans kapital startet de opp trelasthandel og med midler fra hans dødsbo svingte de seg opp og tok ledelsen i byen.
Både i familiekretsen, i byen og på rådstuen satt den aldrende borgermesteren med en autoritet som alle bøyde seg i ærbødighet for. Han var sagbruksbyens grunnlegger og det nye borgerskapets store stamfar. I det neste århundret kunne nesten alle betydelige Skiensfamilier føre sine slektslinjer tilbake til Jørgen von Ansbach.
Han døde rundt århundreskiftet.
Opplysningene er hentet fra Ivar Seierstedt: Skiens Historie bind 1

Fra 1585 leide Jørgen saga på Askildt i Bø. Han drev den i noen år, men
overlot den til Anders Christensen.

Jørgens kone hadde forbindelser til Gunder Bringsverd.
Gunders kone, hustru Svane var datter til Amund Aslaksen med forfedre på Tveite og Grini i Telemark opp til Gløder Olsson nevnt i 1443. (Dette skriver A. Ager-Hansen i NST XIX, 2)

von Ansbach, Jørgen Jørgensøn (I631)

862

Borgny bodde i Oslo i 1936 i Hammergt. 9 f3. Hun bodde sammen med Trine Øverbø.

Øverbø, Borgny (I3701)

863

Bosted: Tolleskogen
Foreldre: Maskinist Joakim Nielsen og Petra Benedikte f. Pedersen

Nielsen, John Leif (I5545)

864

Bratt er et vedlig sjeldent navn. Det finnes i Vinje på gårdene Jamsgard og Flåtten og i Seljord på Fossheim. Hun er sannsynligvis fra Seljord

1733 den 4. Maj blev den fattige husqvinde Gundvor Bradtsdatter begravet gl. 80 aar

Fossheim, Gunvor Brattsdatter (I5117)

865

Bror av Albert Amundson

Amundson, Peter Ludvig (I3734)

866

Bruker av Halle til ca 1740

Halle, Knut Hansen (I5057)

867

Bruker av Nistua Røsholt
Gift i 1752 med Anne Asbjørnsd. Sø. Steinsholt
7 barn

Røsholt, Jacob Mathiassen (I1985)

868

Bruker av Stenningen ca 1626-45. Var gift, men vi kjenner
ikke navnet på kona eller eventuelle barn.

Stenningen, Jon Torsteinsen (I878)

869

Bruker av Stenningen til 1603

Stenningen, Torbjørn Jonsen (I879)

870

Brukte Bånhus i 1665, men flyttet til Årnes i 1680-åra.
I 1699 kom en pest til bygda. Reier og sønnen Rolleiv døde i pesten i mars. Senere på våren døde 4 av barna og til slutt mora Åshild. 3 døtre nådde voksen alder.
Døde på Årnes

Bånhus, Reier Åstesen (I1871)

871

Bryllupet ble feiret i Cappelensgate 9 hos Olaf Olsen som var gift med Tora Løberg, søster av Thorvald. Olaf ble siden gift med tante Anna.

Løberg, Ingrid (I3585)

872

Bygdeboka for Sauherad sier at Pers tredje kone var Margit Bjørnsdatter,
datter av Bjørn Arnessen og Else Gabrielsdatter. O.H.Holta sier det var
Margit Bjørnsdatter Mork. Han angir også forlovelsesdato.
Døde før 1699.

Sø.Mork, Margit Bjørnsdatter (I1333)

873

Børte er delt i 1660. Sveinung er eier av Øvre Børte 4 tn.
I 1661 sår han 7 tn korn og avler 32 1/2 tn. Han har 2 hester, 12 kyr, 6
ungnaut og 15 sauer. "Intet fiskeri endnu nogen skov, haver humle, intet
rydningsland".
Sveinung eier også noe i Nedre Børte, Folkestad, Sisjord og Øvre Bø.
Han har 2 tjenestegutter.
I 1647 eier han 1 tn. i Nordigard Norheim (Hele skylden er 4 tn.)
Sveinung bruker Nordigard Norheim i 1661. Sår 6 tn og avler 20. Han har 2
hester, 6 kyr, 4 ungnaut og 9 sauer. "Endnu nogen skog, intet fiskeri" Har
humle, ikke noe rydningsland.

Børte, Sveinung Gunnarsen (I409)

874

Ca. 1654 overtok Nils Nord-Sunde etter faren.
Aslak Sveinungsen Fossum i Bø kjøpte i 1657 1 1/2 tn. i Dale av Nils
Torgeirsen på Sunde.
I 1654 eide Nils Sunde 1 tn. 1 m i Midtre Vegheim.
I 1665 hadde han tjenesteguttene Jon Halvorsen 16 år og Olav Andersen 12 år.
Husmenn var Herman Leplev (60 år) og Jon Jonsen (36 år)
Har da noe skog, men det beste er uthugget. Humlehage, men ikke noe
rydningsland. Sår 3 1/2 tn. korn, avler 20 tn. Besetningen er 2 hester, 6 kyr,
6 ungdyr og 12 småfe. Tiende 2 tn.
Nils overtok Svalastugo etter faren i 1671, men var fortsatt bruker av Nord-
Sunde i 1673.
Det var skifte etter Nils i april 1690 (Sk. 3-20). Jordegodset ble delt mellom
avingene uten taksering. HUSDYR: 1 blakk hest 12 dlr. - 1 rødblakk hest 10
dlr - 1 ku 5 dlr. - 4 kyr à 4 1/2 dlr. - 5 kyr à 4 dlr. - 1 kvige 3 dlr. - 2
kyr à 2 1/2 dlr. - 5 vetrunger 5 dlr. - 16 sauer 8 dlr. - 6 geiter 3 dlr.
TRELAST: 6 tylfter langtømmer 9 dlr - 1 tylft bjelker 3 dlr.
KOPPER: 3 kjeler 6, 4 1/2, 3 1/2 dlr.
Til gode 30 dlr av Anund Sunde og 12 dlr. av Åse Holtan. Skyldig til Torstein
og Torgeir Nilssønner hver 34 1/2 dlr. i hjemmefølge "lige imod de gifte
Søskende", samt 26 dlr til Jakob Halvorsens enke Kari. Det ble igjen 97 dlr
til deling mellom arvingene.
Nils eide også 4 m. i Syd-Sunde som Anund Sunde pantsatte til han i 1690 for
25 rdl.
Kilder:
Bygdebok for Sauherad

Svalastugo, Nils Torgeirsen (I1785)

875

Ca. 1659 var Torstein Noradal eier av 2 tn. i Tveit i Lunde.

Noradal, Torstein Brynjulfsen (I583)

876

Christine M. Anderson, 96, Harvey, ND died Sunday, April 18, 2010 at the St. Aloisius Nursing Home in Harvey. Services will be at the First Lutheran Church, Harvey on Friday at 2:00 p.m. Burial will be in Sunnyside Cemetery, Harvey. There will be no reviewal but friends may sign the register book at Hertz Funeral Home, Harvey on Thursday from 2 p.m. to 5 p.m.

Christine Marie (Ostrem) Anderson was born to Norwegian immigrants Even and Kjersti (Heen) Ostrem on April 21, 1913 on the family farm south of Tioga, ND. Christy was baptized and confirmed at Bethany Lutheran Church of rural Tioga. She attended District 4 Williams County country school and graduated from 8th grade on June 30, 1927. During the summers at the age of 8 years old, Christy was babysitting and doing housework for relatives and neighbors in the Tioga area. In 1929, the Ostrem family moved to a farm north of Manfred, ND. Christy stayed and worked in the Tioga and Ruso area. In 1930, she joined her family in Manfred. She had many stories of the days she helped in the cook car during harvest. She also enjoyed the church functions, gathering of friends and dancing at the Sons of Norway Hall.

It was at one of those dances she met Gordon Anderson. She said he looked like a movie star! Christy and Gordy were married in Minot, ND in 1935. They lived in Manfred where two children were born, Darlene and Rodney. In 1943, the family moved to Harvey where Gordy worked for the Soo Line Railroad as a brakeman and conductor. Two more children were born, Robert and Sandra. In 1966, Gordy suffered a stroke and was confined to a wheelchair. Christy was his caregiver until his death on May 31, 1992.

Christy was a loving and patient wife, mother, grandmother, and friend. She taught by example. Most of her friends called her an "Angel". She was always there to help in a time of need. She enjoyed to the fullest the times spent with family and the many games of Shanghai.

Christy was a member of the Vang Lutheran Church of Manfred and First Lutheran Church of Harvey. Christy was faithful to her Lord in quiet and simple ways. Christy entered the St. Aloisius Nursing Home in Harvey in September 2009.

Christy will be deeply missed by her family, Darlene (Bill) Quenette of Moorhead, MN, Rod Anderson of Goodyear, AZ, Sandra (Bill) Krebs of Oshkosh, WI; brother, Arnt (Phyllis) Ostrem of Gresham, OR; sister-in-law, Lila Anderson, Lincoln, CA; many special nieces and nephews; grandchildren, David (Avis) Quenette, Suzanne (Sam) Wagner, Dr. Stephen (Nikki) Quenette, Mark Quenette, Jeffrey (Kandyce) Fraser, Andrew Fraser; five great-grandchildren several step-grandchildren and step-great-grandchildren.

Christy was preceded in death by her parents, husband, son, Robert; son-in-law, Jonathan Fraser; sisters, Bertha Satterlee, Evey Fisher, Ingrid Reinholt; brothers, Ivan, Lars, Hank, Ted, and Ivar; nephews, Don Ostrem and Darrell Fisher; and many dear relatives and friends.

Ostrem, Christine Marie (I4571)

877

Christoffer var bruker av Nedre Kalleberg 1593-1619

Kalleberg, Christoffer (I2021)

878

Claus bruker Venstøp 1644 - 1647

G.br., leilending

Claus Beruldsen Wenstøb d. ca. 1652, s.a. Beruld Halvorsen og Anne Tollefsdatter.

g. Astri.

1. Dorthe Clausdatter f. april 1638 g. Anders Mæla. Bodde på N. Mæla B.

2. Christen Clausen f. ca. 1650. Bodde i Skien.

3. Halvor Clausen f. ca. 1652. Bodde på Tufte.

Br. ca. 1640.

Claus Wenstøb er bror av Helge Foss. Sønnene Christen og Halvor vokste opp på nordre Foss hos sin farbror Helge.
Enka Astri leide 10 huder (hele N. Venstøp) fra ca. 1652.

Fra skattematrikkelen 1647:

Nordre Winstub som Claus bruger, schylder 10 huder som hans moder Anne Fos med bøxell er einde. Er lagt for 1 1/2 fuldgrds schat,
penge 9 dr. Anne Foss bygger.

Gården ble delt i 2 bruksenheter i ca. 1655. Her kalt N. Venstøp A og N. Venstøp B.

Venstøp, Claus Bærulfsen (I2358)

879

Clemmet var bruker av Søndre Steinsholt i årene 1593 - 1605
Han nevnes som lagrettemann i 1601.
1612 - 14 er enken hans bruker av gården.

Steinsholt, Clemmet (I2151)

880

Cop. 27/10-1814. Ægtevied;
Corporal Anders Eriksen Tysland og P. Karen Johanesd.
Caut: Christen Monsen, Halvor Eriksen.

Familie: Anders Erikssen Hvitås / Kari Johannesdatter Kåsa (F517)

881

Cop. 29/6-1814. Ægtevied;
Uk. Per Sigursen fra Hitterdal med P. Mari Olsd. Velta.
Caut: Christen Monsen, Ole Halvorsen.

Familie: Per Sigurdsen Notodden / Mari Olsdatter Velta (F396)

882

Cop. 8/10-1769.
Hammersmed Peder Hans. efter Kongelig Bevilling uden foregaaende Trolovelse og Tillysning Ægteviet pigen Marte Arvidsd. Ouestad.
Caut: I. Hals og Carl Nilsøn. Copulations Sæddel no. 8.

Peder Hansen Åres i Brunlanes

Austad, Marthe Arvesdatter (I2576)

883

Copul. 29/6-1749 i Slemdal.
Peder Vetlesøn Høyset og Kirsten Michelsd. Øverbøe.
Hafde Kongebrev for Slægtskab i 3 die Leed.

En sønn Jakob f. 1750

6. juli 1783 begr. Kirsti Mikkelsdatter Høyset - 56 år.

Høgset i Slemdal 23.6.1783 Sk.pr. 10b, Fol. 511b
Kirstie Michelsdtr. død.
Avdødes Brødre: 1. Solve Michelsens Børn: a) Lars. b) Michel. c) Ole. 2. Ole Michelsen. 3.
Nils Michelsen. 4. Erich Michelsens Børn: a). Michel. b) Anne. c) Kari. d) Mari.
Brt: 949-1-16. Net: 870-1-8. Heri medregnet: Løsningssummen for gd. Høgset til 700 rdr.

Høgset i Slemdal 26.4.1783 Sk.pr. 10b, Fol. 504b
Peder Wetlesen død, g. Kirstie Michelsdtr.
Avdødes søskende: 1. Nils Wetlesen. 2. Jacob Wetlesen. 3. Marthe Wetlesdtr. (Enke efter Jacob Island). (På Marthe Wetlesdtrs. vegne var sønnen Ole Jacobsen tilstede).
Ingen summer nævnt.

1783 Skifte etter Kirsti Mikkelsdatter:
Et lite rundt beger, 7 sølvskjeer, bryggekjel av kopper, et par moderne lysestaker av messing. Tinn: stort, dypt fat med smal kant, et mindre fat, et gammelt fat, 12 tallerkener, en gammel ølkanne på tre ben, gammel lysestake. Plog, to jernskodde kullesleder,fruentimmersadel, blåmalt kirkeslede. Speil med brun ramme om, 4 blå og hvite blomstermalte tallerkener, stort sortmalt vingebord, 4 rødmalte trestoler, høyrygget trestol, blåmalt kledeskiste med jernband, blåmalt rohylle, blåmalt hengeskap, rødmalt seng
med krone og blått omheng. Gammel fin dreyels bordduk, en dito, to grovere dito, hampelerrets bordduk. Et par lerrets vindusgardiner.
Hest verdsatt til 24 daler. 3 kuer, kvie, 8 sauer, et lam, 1 gjet, en gris. Grøden ute på marken verdsatt til 60 daler.
Jordgods: boet eier 1 ½ H. med bøksel verdsatt til 500 daler. Nils Holte eier1 ½ H. og mente seg løsningsberettiget. Solve Olsen skal være lovet 1 H. til odel og eie av Kirsti. Nils Holte blir tilkjent løsning.
Boets netto 949 rd! Gjeld til Løvenskiold 8 rd og kjøbmann i Skien 21 rd.

Øverbø, Kirsten Mikkelsdatter (I2145)

884

D. 2. febr. 1764 døpt Gulbrand Jislesens pb. Malene
F: Niels Eriksens kone, Anne Olsdatter, Helje Jønnevald, Einer Andersen, Christen Eriksen

1781 1. S.e.Paaske konfirmert Malene Gulbrandsdatter fra Sneltvedt - 16 år

Malene fikk i 1788 et uekte barn som ble døpt Anne. Faren var soldat Abraham Andersen. Anne døde 5 mnd. gammel. Begr. 27.7. Abraham og Malene ble gift i 1794.
17.2.1788 døpt Malene Gulbrandsdatters uægte p.b. Anne. Udlagde til barnefader Abraham Andersen, soldat ved de gevorbene.
Faddere: Niels Hansens enke, Ole Ødegaardens kone, Halvor Olsen, Christopher Nerisen.

27.7. 1788 begr. Malene Gulbrandsdatters d. Anne 5 mnd.

7.12.1800 Begr. Abraham Andersens kone Magdalene Gulbrandsdatter død på Folloug 36 5/6 år.

12/9/1801 MALENE GULBRANDSDATTER Skifte 891
Brekkeberget Arvinger: Pro.k. 12, s. 556a
Enkem. Abraham Anderssen
og snnen Anders Abrahamssen 6 år.
Faren verger.
Brt: 5 - 3 - 16
Gjeld: 8 - 2 - 0 (insolvent).

Abraham og sønnen Anders på 7 år bodde på Folloug i 1801. De var losjerende hos svigerinnen Anne Gulbrandsdatter som var enke etter Jens Olsen Folloug.

Gulbrandsdatter, Malene (I2234)

885

d.24.Trin. Peder Høisets søn av Slemdal Amun, som blev døbt
her, formedelst Sognepresten i Eidanger ikke kunde
komme til Slemdal for uføre skyld.

Dette står i Gjerpen Kirkebok for året 1681.

Peder er bruker av Høgset fra 1711.

Høgset, Peder Ingebretsen (I2222)

886

Da Anders ble døpt var fadderene fra Lommerud, Klevar,
Uleberg og Hem.

Haugen, Anders Olsen (I1510)

887

Da Elis første mann Halvor døde, ble Halvor Halvorsen Kleivrud og Hans
Torsteinsen Voltveit formyndere.

Olsdatter, Eli (I1427)

888

Da moren døde i 1724 ble hennes halvpart av Røsholt delt mellom sønnene Rasmus
og Mathias. Mathias ble bruker av den fjerdeparten som kalles Nistua.
Mathias døde i 1749. Skiftet etter ham viste brutto formue på 210 rdl. - netto 176. Boet eide 1 hud 9 skinn i Røsholt taksert til 52 rdl og en ganske liten part i Bergan verdt 5 1/2 rdl, samt 3 forskjellige fiskeparter i Lågen.
Kilder:
Bygdebok for Lardal

Røsholt, Mathias Paulsen (I1984)

889

Datter av Gudmund Olsen Gisholt østre og Karen Andersdatter, ble født i 1655. Etter at Jens Jonsen døde, giftet hun seg med Lars Mathiassen, sønn av Mathias Sørensen Bolvik og Anne Torsdatter, i 1702. Dette ekteskapet var barnløst. Hun ble gravlagt den 29. mars 1725 på Melum kirkegård, 70 år gammel.

I 1723 eier Børthe Gjærum med arvinger 6 skinn i Elset.

Skifte 5. juli 1725: Gjærum
Berte Gundmundsdatter død, enkemannen Lars Mathiassen og den salige kvinnes med første mann Jens Jonsen avlede 6 barn: Jon og Gundmund Jenssønner, begge myndige, Mari Jensdatter gift med Arne Larsen, Kirsti Jensdatter gift med Isach Jørgensen, Marthe Jensdatter gift med Ellef Halvorsen, Aagodt Jensdatter 27 år og ugift.

Gisholt, Børthe Gudmundsdatter (I1883)

890

Den 13 desember 1337 dømte lagmann Erik Steinarsøn i Skien i en sak om et
slagsmål på Hem. Folk fra Lindheim og Hem møtte på den ene sida . På den andre
sida Tord på Låvell og Erling på Haukvik med frender. De klaget på hverandre.
Først dømte lagmannen at Erling på Haukvik skulle gi Borgar på Hem 2 merker
gull på Sauar med en halvpart dagen etter Blasiusdag og den andre halvparten
til Martinsmesse. Det var bot for at Halvard Erlingsøn hadde skutt Borgar i
armen med et spyd. Han hadde også lagt Aslaug kona til Borgar i bakken, tråkka
på henne og kalt henne den verste kona som gikk på grass. Dette hendte på Hem.
For dette måtte Erling gi Borgar 6 merker på Sauar. Dermed skulle all trette
mellom Borgar og sønnene til Erling være slutt. Når det gjaldt Erlings sak mot
Borgar og sønnen Aulvir for drapet på Halvard Erlingssøn, skulle Borgar skaffe
seg 12 manns ed og Aulvir forliksed på Sauar. For den "aukamor" - domsutsagn
mot den saksøkte som Borgar fikk under Lavrantsvaka på Sauar, skulle Halvard
Tolvssøn gi Borgar tre merker for det hugg i hodet som Borgar fikk av ham.
Livard bror til Halvard skulle gi Borgar en mark gull for det spydslaget han
ga Borgar i hofta. Geirmund Erlingssøn måtte gi Borgar 12 ører for å ha hogd
ham i baken. Det hodehogget som ingen visste at de hadde gitt Borgar, tilsto
de var alles verk. Steinulv Torssøn, Geirmund Erlingssøn, Halvard Tolvsson,
Lidvar Tolvsson og Torer Arnesøn sulle gi Borgar i alt tre merker.
Vetrlide Borgarson ble dømt til å gi Halvard Tolvsson en halv mark og Halvard
Tossøn fire merker. Aulvir Borgarsøn skulle gi Halvar Torssøn 4 merker.
Gamle sagn forteller at Borgar-ætten på Hem kom fra Vestfold. På
Herre-Skjelbred i Høyjord sogn i Andebu bodde rundt år 1300 ridderen Anund
Borgarsen gift med fra Margarete Brynjulvsdatter, datter av ridderen Brynjulv
Storm og fru Elia (DN XI 9 og DN II 368 og 165) Etter sagnet hadde denne herra
Anund en bror som het Vetrlide Borgarsen og som kom til Hem i Sauherad, trolig
ved giftermål. Den eldste sønnen hans var Borgar Vetrlidesøn.
En Borgar Vetrlidesøn ble drept ble drept på Lund i Sandsvær i 1336.

Hem, Borgar Vetrlidessøn (I693)

891

Det er ennå minner på Rui etter "Malena". På Nodre Rui er det en åker somkalles "Malenas åker". Den har vel enten hørt til søndre Rui før eller Magdalena har hatt bruksrett til den.
I Fjellstulbeitet ved Fjellstultjønnene er det et "stulro" som heter "Malenaroe". Sagnet sier at Magdalena red oppover til Fjellstul. Da hun kom opp mellom tjønnene, tok hesten ut. Magdalena falt av og brakk ryggen. Hun
døde av det.

Skancke, Magdalena Sakariasdatter (I604)

892

Det er noe uklart hvem Dorthe egentlig var.
Biskop Jens Nilssøn nevner to ganger i sine visitasbøker 1574 -97 at Rollev
Klevar var svoger til presten Laurits Madsen.
Mens biskpoen var på visitas i bygda laget Hr. Laurtis et lite lag for ham og
ba sammen de fremste i bygda. Blant dem var: "lensmannen vdj Seude ved naffn
Peder Anundsen och hans broder Rolleff Kleffuer her Lauritz suoger"
Det viser seg at biskopen bruker uttrykket svoger i betydningen svigersønn
flere ganger i samme bokverket, så vi kan regne med at Rollev var gift med
prestens datter.
Kilder:
Bygdebok for Sauherad

Lauritsdatter, (Dorethe?) (I327)

893

Det er usikkert hvor Erik var fra. I 1645 bodde en Erik "tjyrubrennar" på Sudgarden i Hjuksebø. Han kan ha vært far til Erik. Han hadde i 1657 arbeid ved Klevar-sagene.
Erik bodde først på Bolåkeren. Fra ca. 1650 bodde han på Uleberg.
I 1647 var Bolåkeren underbruk under Haukedalen. Skylden var 1 tn. og det var gammelt odelsgods som var pantsatt til Ove
Andersen i Skien.
I 1663 måtte Erik Uleberg stå skrifte "for han aff druckinskab hafr slit sig (d.v.s. spydd) i kiercken". Fire år etter måtte han igjen skrifte i Sauherad kirke "for druckenschabs forargelse".
I manntallet for 1665 står Erik som bruker av Uleberg med sønnene Jon 16 år og Knut 12 år.

Bolåkeren, Erik Eriksen (I1634)

894

Det er usikkert hvor hun var fra.
På slutten av 1600-tallet ble flere barn av en Mikkel gift i Sauherad, men en
kan ikke finne at de var født i bygda. Det var Åshild Mikkelsdatter gift med
Jon Torbjørnsen, skomaker Sakkris Mikkelsen d. 1696 - gift i 1694 med Bergit
Nilsdatter og Kjersti Mikkelsdatter gift i 1696 med Hans Kristensen Moen.

Mikkelsdatter, Mari (I256)

895

Det finnes en Tore på Gonsholt

Toresdatter, Ingeborg (I2707)

896

Det finnes ting som tyder på at Neri var sønn av lensmann Tarald Torsen som er
nevnt på Busnes i Gransherad i 1521 (Hvilke ting?).
Trolig var det Neri som i 1546 pantsatte 2 markebol i Stenningen til Rollev
Torsteinsen på Lindheim.
Neri ga gjengjerdsskatt av Hem i 1528.

Taraldsen, Neri (I393)

897

Det første vi vet om Halvor Bork er at han var med i en langdryg strid om hvilke ytelser bygdefolket skulle ut med til presten sin. Saken varte fra 1553 til 1590. Halvor var med fra 1571 og opplevde at bygdefolket vant saken.

I 1569 var en Halvor Nirisson på Haukjem i Rollag og kjøpte hele Bøle i Eggedal. Selgere var Anders Sigurdsson, kona hans Gro Tovsdatter og svigermora Sønnøv Magnusdatter.

Første gang Halvor opptrer på Mykstu er i 1583. Da fikk Halvor og Nils Nirisønner dele gården mellom seg med grenseoppgang og det hele. Nils ba Halvor velge del og Halvor valgte den søndre delene etter råd fra kona står det. Kanskje han angret for brødrene byttet del senere.

Halvor og Nils eide ikke gården alene. I 1593 bodde Stein og Lars Olssønner på Mykstu og måtte sammen med Halvor ut med 9 rd. i odelsløsning for 1 mb. jord verdsatt til 8 kyrlag. Stein Olssøn var stefaren til brorbarna til Halvor. Det er nærliggende å tro at Stein var gift med enka etter Nils Nirisøn siden han var den største eieren av Mykstu ved siden av Halvor, men det bodde en Nils Nirisøn på Haukjem til ca. 1613, og ettermannen hans eide en part i Mykstu. Dermed må det ha vært en tredje bror som var far til stebarna til Stein Olssøn.
I 1598 var det skifte på Kleivan i Rollag etter Niri Reidarsøn og Turid Nirisdatter der det kom til skifte 8 kyrlag i Mykstu. Det kan knapt forstås anderledes enn at Turid var søster til Mykstu-karene. Dermed har vi minst tre Nirisønner og en Nirisdatter.

I 1595 var biskop Nils Jenssøn på visitas i Numedal og merket seg Mykstugårdene som lå i et tun. Halvor Bork blir da kalt en gammel mann.

I 1563 solgte Halvor og Nils Nirissønner "paa alle deriss brøderiss vegne" Hovin gårdene Tveito, Dommerud og Åsen til Ulv Østensson for det var hans rette odelsgods. Handelen ble gjort på Rollag stevnestue. Rollag i Mæl var ikke stevnestue så det må være Rollag i Numedal.

Gjallarhorn nr. 27

Halvor Nerison var altså oppsitter i 1583. Han var trolig den samme som Halvor Borck på Møklestu gift med Tora Nilsdatter Skavlem.

Mykstu, Halvor Nerisen (I2484)

898

Det står at Tore giftet seg i 1716 med Torbjørn Rollevsen fra
Gvannes født i 1681. Er det riktig? Hun var ca 40 år eldre. (Det står i kirkeboka)
Torbjørn kjøpte Bolåkeren i 1716.

1727 30.april ligprediken over Thore Bolager gl. 82 år

Tollevsdatter, Tore (I1627)

899

Det var skifte etter Anders 8.8.1764. Hans søsken var arvinger.

Kiste, Anders Olsen (I5091)

900

Det var skifte etter Anne på Sudgarden i 1743.

N.Voltveit, Anne Torsteinsdatter (I117)

Raske briller, vel, nei, kjappe lenker.

Melding fra webmaster, dvs meg, Jack

Innholdet er så langt jeg vet pr. idag, riktig.

Notater

Raske briller, vel, nei, kjappe lenker.

Kontakt oss, familien Skarsjø

Melding fra webmaster, dvs meg, Jack