| Notater |
"Store herr Jens" var ofte i strid med Orm Flathus som visstnok var en
kjempekar. De drakk sammen, løftet øltønna opp med bare nevene og drakk
hverandre til. En gang satt Orm og noen kjemper i Kroken og drakk. Presten kom inn og de begynte å erte han. Øltønna lå halvfull på gulvet. Da tok "store herr Jens" øltønna med den ene handa og løftet den opp på bordet. Da tidde de og smøg seg ut en etter en. Det sto skrekk av "Sterke herr Jens".
Finne-Grønn i NST XI - 2 (1947):
--------------------------------------------------
Da hr. Jens Christensen Slagelse i 1608 ble kapellan hos presten ved Laurentii kirke i Tønsberg undertegner han seg med tilnavnet Slagosiensis, og i 1629 som sogneprest i Saude skriver han seg med tilnavnene Risius Slagosiensis. Han har følgelig hatt familienavnet Riis og vært fra Slagelse på Sjælland. Et portrett i Saude kirke er for størstedelen ødelagt av tidens tann, men av inskripsjonen er så meget i behold at det kan fastslåes at det har forestillet hr. Jens og hustru, men neppe barn. Når fru Midttun mener at hr. Jens ikke var død i Saude innen 1643, har hun rett i det, men ha lå i dette og følgende år i en langvarig sykdom og kom aldri mer på prekestolen. Hr. Lage Christophersen ble hans kapellan og fungerte som sogneprest med full bruk av prestegården til han i 1648 ble avløst av Povl Olufsen Post. I september 1649 var Post blitt sogneprest og hr. Jens må da være avgått ved døden.
Hr. Jens kan ikke ha vært prest i Tinn noe år mellom 1617 og 1622 for da satt en annen prest i dette kall som tilfeldigvis også het Jens Christensen og han hadde sittet i embedet fra før 1611 (Iflg. Riksarkivet) . Det må forøvrig erindres at en befordring fra et stift (Oslo og Hamar) til et annet (Stavanger) var så sjelden at det ikke går an å regne med den, med mindre spesielle forhold foreligger til berettigelse av sådan antagelse. Hr. Jens døde i Tinn ca. 1621 og ble etterfulgt av Hans Johansen med tilnavnet Gynt.
i et utrykt diplom i Riksarkivet står uttrykkelig at hr. Hans' forgjenger i Tinn var hr. Jens Christensen.
(Dette er svar på spørsmål 211 i NST)
A.E. Hedem i NST XV-4 (1956)
------------------------------------------------
Finne-Grønn konkluderer med at hr. Jens ikke kan ha vært prest i Tinn.
Imidlertid finnes det i biskop Glostrups visitasbok fullgyldig bevis for at hr. Jens tjenestegjorde som prest i Tinn, og at han dengang var gift. Som nedenfor påvist må han også antas å ha hatt barn på den tiden.
Biskop Glostrup visiterte Telemark i 1622. Den 23. jan. var han i Saude. Der innførte han i sin visitasbok bl.a. følgende: "Her forligtte ieg H.Jens loci pastorem och H. Christens effterlefferske om hvis tvistigtt dennem imellom waar, som er: Først att den gaard som Maartte, S. her Christens effterlefferske er begierrendis, schaal hinde forundis, saa lenge Gud H. Jens och hinder spaarendis worder, och giffve forne H. Jens y første tage 6 Rx. daller. och siden anden sedwaanlig Rettighed, som der aff giffvis, hannem erlegge. mens dersom H. Jens midlertid wid døden affgick, daa forne gaard med samme forne Willkaar H. Jensis hustrue att forundis."
Etter dette må hr. Jens antas å ha vært gift på dette tidspunkt. Dette må ansees som rimelig også på grunn av hans alder. Hr. Jens var blitt kapellan i Tønsberg i 1608 og må da antas født ca. 1585. I 1622 har han vært mellom 35 og 40 år gammel. Han må antas å ha hatt barn på denne tiden. Herpå tyder følgende: I Dansk Personalhistorisk Tidsskrift står utdrag av Biskop Jens Bircherods dagbøker. der heter om 18. juni 1663: "Episcopus Stavangeriensis mag. Christian Tausan inviede i Laurdal Kirke Hr. Jens Christensen Slagelse, Medtiener til samme Laurdals og dends annexerede Meenigheder i Øfre Tellemarken prousti". Denne hr. Jens må være sønne- sønn til hr. Jens d.e. Han må være født ca. 1640 og hans far Christen Jensen må da være født ca- 1610-20.
24.jan 1622 var biskop Glostrup i Heddal. Det skrev han følgende: "Her forliggte ieg her Jens y Søver och her Hans på Tind, om den Rettighed som fallt ann. 1621, som er at de begge, ex æquo, schall participere allt ded wissze och h. Hans att beholde ded uvisse och der imod affqvitere de 4 Rx.daler, hand y skatten wdlagde."
Dette beviser at Jens har hatt prestetjeneste i Tinn av en slik art at han har oppebåret kallets inntekter, såvel de visse som de uvisse. Presteskiftet i Tinn er inntrådt på et eller annet tidspunkt året 1621. Tidspunktet kan ikke fastlegges, men halveringen av visse inntekter kan tyde på 1. juli. Det kan heller ikke sies noe bestemt om når hr. Jens begynte sin tjeneste i Tinn, men han var fortsatt kapellan i Tønsberg 24. oktober 1617. Det kan imidlertid ansees som sannsynlig at han tiltrådte i Tinn vinteren 1617-18. for på sin visitasreise i Telemark i 1618 var biskop Glostrup i Tinn 13. august og i Skien 8. sepr. I Skien skriver han i visitasboken om Hr. Hans i Hjartdal og Hr. Jens i Tinn som fremmer et skysskrav over for Alexander Rabe von Pappenheim. Den Jens Christensen som var prest i Tinn i 1611 må ha vært en eldre mann som døde i 1621.
Av de grunner som F-G bygger sin konklusjon på, vil bare en kunne tillegges aktuell betydning, nemlig den da rådende sedvane at en sogneprest skulle sitte i kallet sin livstid ut. Denne regel får imidlertid her en annen verdi. Anvendt på tilfellet hr. Jens Christensen Slagosiensis og hans forflytning til Saude, om en kan kalle det så, medfører denne sedvaneregle at hr. Jens kun kan ha vært konstituert sogneprest i Tinn. Hans tjeneste der har kun vært midlertidig.
Fra Tinn-Soga:
------------------------
Jens Christensen (1611-1620) ble - iflg. Landstad - prest i Tinn. Da biskop Glostrup i 1618 kom til Tinn på visitas, fant han mye råskap og uvitenhet blant folk. Det var enkelt som rett og slett nektet presten å lære opp barna dere i Guds ord. Hr. Jens har trolig ikke vært interessert i barneoppdragelse, eller i gudstjensten i det hele tatt. Han lot det skure og gå ved det gamle både i skikk og sedvane. Bispen skrev: "Blef det hr. Jens injungeret, at hand icke skulde lade dem, som børn skulde holde offuer daaben, staa uten kirkedøren og han midt i kirkedøren, naar han læste offuer børnene efter alterbogens inhold, mens at der skulde ske udi kirken ved funten, som offuer alt er sedvanlig".
Hr. Jens har altså holdt på den katolske skikken å stå midt i kirkedøren når han leste dåpsritualet, mens fadderne sto utenfor.
Plassen Lien hørte til prestebolet, men ble av en eller annen grunn tatt vekk, slik at futen måtte hjelpe Jens å få den tilbake. Jens oppførte seg som om det skulle være hans eiendom, for i 1619 solgte han Lien til Torjer Røysland. Etterfølgeren hans sendt en skarp klage over dette.
Jen flyttet fra Tinn til Saude i 1621. Han fikk tilnavnet "store hr. Jens" eller "sterke hr. Jens". Han skulle være så sterk at han tok øltønna fra gulvet, løftet den opp og drakk. Han var en kjempekar, glad i sterk drikk og levde i synd med en jente. Som ventelig ville ikke sauheringene ha en slik prest. De sendte klage til biskopen og Jens ble avsatt.
(Se. Gunheim: "Gamalt fraa Telemark")
Fra Vest-Sjælland. Han hadde før han kom til Sauherad vært prest i Tinn. Han skal ha vært gift med Bodil Hansdotter Helsingør. De skal ha hatt 12 barn. Hun døde visstnok i 1623, to år etter at han kom til Sauherad.
I 1626 giftet han seg med Berette Pedersdotter, trolig datter til daværende sokneprest i Gjerstad. Hun reiste etter en stund fra ham fordi hun mente seg utettferdig behandlet. Hun fikk ikke engang beholde husnøklene når presten var i kirken. Hun ble senere dømt til å «forføye sig til sin husbonde.»
I 1636 var bispen på visitas i Saude og han skriver følgende i visitasboka: «Ungdommen som kom tilstede hadde gjort den bedste fremgang i utleggelsen av hele katekismen.»
En gang ble Herr Jens klaget inn for bispen, og både presten og anklagerne måtte møte for bispen i Skien.
Herr Jens ble pålagt å holde en prøvepreken for bispen. Etter perkenen sa bispen til bøndene: «Gå hjem igjen! I var ikke verd en såpass dygtig prestemand i øgleunger fra Saude»
I 1640 fikk presten en bot på 20 riksdaler for «uskikkelig levned.».
Herr Jens har fått mye tradisjon og sagn knyttet til seg. Han skal ha vært en kraftig kar på 6 fot og kjempesterk. Han ble også kalt «Sterke-Jens» og fikk ord på seg til å være «sterkere i hånda enn i ånda.»
Han var prest i en tid med uår og frost, krig og nød. Smittsomme sykdommer herjet også.
Jens Christian Slagelse var skrøpelig de siste årene av sitt virke og måtte ha en kapellan til å hjelpe seg.
Han døde visstnok i 1643 og navnet hans er malt på den nordre korveggen i kirken. «Den føre sognepresten til Saude», står det.
Kilde:Om prestene i Sauherad - Sauherad kirkelige fellesråd
|
- 1649
