Sakarias Jonsen Skancke

1601 - 1689  (87 år)

• Navn	Sakarias Jonsen Skancke
  Fødsel	4 Okt 1601	Innvik i Sogn
  Kjønn	Mann
  Død	22 Jan 1689	Seljord
  Person ID	I599	Langangen
  Sist endret	24 Apr 2024

  
  

  Far	Jon Mogensen Skancke
  Slektskap	natural
  Mor	Magdalene Andersdatter Foss
  Slektskap	natural
  Skilsmisse	4 Aug 1617
  Famile ID	F278	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie 1	Dorothea Jørgensdatter   d. Mai 1643, Seljord
  Ekteskap	1633	Skien
  Barn	1. Kristense Sakariasdatter Skancke,   f. Ca 1634   d. 11 Apr 1710, Seljord (Alder 76 år)  [natural]   2. Maria Sakariasdatter Skancke,   f. 1638   d. 28 Feb 1708, Seljord (Alder 70 år)  [natural]   3. Elisabeth Sakariasdatter Skancke  [natural]   4. Jon Sakariassen Skancke   d. Apr 1658  [natural]
  Sist endret	24 Apr 2024
  Famile ID	F272	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie 2	Zarka Jansdatter,   f. 1626   d. 28 Mar 1705 (Alder 79 år)
  Ekteskap	3 Nov 1644	Seljord
  Barn	1. Maria Sakariasdatter Skancke,   f. 10 Aug 1655  [natural]   2. Anders Sakariassen Skancke,   f. 1657   d. 1658 (Alder 1 år)  [natural]   3. Gabriel Sakariassen Skancke,   f. 21 Mar 1659  [natural]   4. Magdalena Sakariasdatter Skancke,   f. 13 Mar 1661, Seljord d. 1751, Gjerpen (Alder 89 år)  [natural]
  Sist endret	24 Apr 2024
  Famile ID	F273	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Notater

  Schanke er den første presten i Øvre Telemark som begynner å holde ministralbok. Den begynner i juli 1654, og han innleder med en lang selvbiografi der han forteller om barne- og ungdomsårene sine. Moren lærte ham å lese og i sitt niende år ble han sendt til Bergen for å gå på skole. Han ble syk og måtte dra hjem igjen og kom ikke på skolen igjen før han var 12 år. I 1619 kom en pest og dermed var det slutt på skolegangen igjen. Året etter var han tilbake på skolen og i 1623 var han student. Samme år dro han til København og ble tatt opp ved universitetet der i desember. I mai 1625 reiste han hjem igjen til Norge på grunn av pesten. Schanke forteller at han dro rundt i landet. Noen ganger var han huslærer, noen ganger kapellan, men han var bare en liten stund på hvert sted. I 1633 døde hr. Mikkel Madssøn og Sakarias ble sogneprest i Seljord etter ham. Hadde 2 sønner og 5 døtre med sin første kone. Med sin andre kone 4 sønner og 5 døtre. Hvor ble de av? Det sies at alle døtrene ble gift med bønder. Ved St. Hanstider i 1654 brant alle husene på prestegården ned. Da brant ogsåden boken opp der Sakarias hadde skrevet opp alle barnedåper, forlovelser og giftemål. Wille forteller at Skancke var mye sykelig. Det må ha vært etter at han ble eldre, for den samme Wille forteller at Sakarias var med tjenesteguttene sine i skogen og hugg tømmer og gikk barbent til anneksene med skoene og sokkene på en kjepp på skuldra. Om vinteren måtte han derimot kjøre som andre prester, og flere ganger ble det ingen messe i Åmotsdal fordi ikke presten kom fram. I 1659 skjedde det to ganger. I mars ble det ingen messe fordi ingen møtte presten med hest og 11. desember ble messen forsømt fordi "Hæsten Oluf Skaare sendte frem dugde intett" Det fortelles også at han var veldig sterk. Når han var på besøk hos datteren Kristense på Vindal, prøvde han kreftene på en stabburshelle som visstnok fremdeles ligger der. Sakarias løftet alene i den ene enden. I den andre måtte det være fire store karer. (Knut Loupedalen: Eventyr og sagn fra Telemarki") Om sommeren var folka på prestegården på stølen på Barstad i Flatdal. Der var presten også mye. Han hadde da vevsakene sine med seg. Han var flink til å veve og lærte opp døtrene sine til det. Konfirmantene måtte ha med seg en bunt lingarn i gave til presten. På den tiden var det menigheten som ansatte prestene, men det måtte godkjennes av lensherren og biskopen. Telemarkingene hadde lite til overs for prestene sine og benyttet gjerne anledningen til å minske lønna til presten. Det gjorde de også med Sakarias og han lå i sak med bygdefolket i 1633 og 1669 om å få igjen den lønna hans forgjenger hadde hatt. Dommen ble at "Hr. Skancke skal nøies med den Rettighed som han er tilkaldet" Sakarias var en lærd mann. Da Peder Povelsen i Hjartdal døde i 1653 ble Sakarias valgt til prost over Øvre Telemark. Han hadde dette embedet i 30 år. Han var ofte ute på visitasferder og reiste en del ellers også. Blant annet var han flere ganger i Skien og også et par ganger i Oslo.