Olav Halvorssen Hegna

1839 - 1914  (74 år)

• Navn	Olav Halvorssen Hegna
  Fødsel	2 Sep 1839	Sauherad
  Kjønn	Mann
  Død	7 Jul 1914	Sauherad
  Person ID	I865	Langangen
  Sist endret	7 Jul 2025

  
  

  Far	Halvor Gunleikssen Hegna,   f. 20 Okt 1817, Sauherad d. 6 Apr 1899, Sauherad (Alder 81 år)
  Mor	Anne Pedersdatter Notodden,   f. 27 Feb 1815, Heddal d. 18 Jan 1876, Sauherad (Alder 60 år)
  Ekteskap	6 Sep 1839	Sauherad
  	6.9.1839 viet Ungkar Halvor Gulliksen Moen, fødested Saude - 22 år og pige Anne Pedersdatter Stugo, fødested Heddal - 25 år. Foreldre: Gullik Torstensen og Peder Notodden Forlovere: Gulbrand Gulbrandsen, Gunleik Torstensen
  Famile ID	F446	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Kari Halvorsdatter Rogholt,   f. 21 Okt 1843, Heddal d. 12 Sep 1924, Skien (Alder 80 år)
  Ekteskap	27 Mai 1870	Sauherad
  	Viet 27.5.1870 Ungkar Ole Halvorsen - oppholdssted Hegna 30 1/2 år Far: Halvor Gulliksen Hegna. Forlover Hans Torbjørnsen Flathus og Pige Kari Halvorsdatter - oppholdssted Rogholt Far: Halvor Halvorsen Rogholt. Forlover: John Halvorsen Rogholt
  Barn	1. Halvor Olsen Landgangen,   f. 5 Nov 1870, Sauherad d. 25 Aug 1932, Skien (Alder 61 år)   2. John Olsen Hegna,   f. 25 Sep 1873, Sauherad d. 13 Apr 1971, Gjerpen (Alder 97 år)   3. Anne Olsdatter Hegna,   f. 19 Sep 1877, Sauherad d. 14 Feb 1957, Skien (Alder 79 år)  [natural]   4. Gunhild Olsdatter Hegna,   f. 29 Des 1879, Sauherad d. 26 Nov 1970, Sandefjord (Alder 90 år)  [natural]   5. Halvor Olsen Hegna,   f. 21 Nov 1882, Sauherad d. 11 Apr 1951, Tønsberg, Vestfold (Alder 68 år)
  Sist endret	15 Jun 2024
  Famile ID	F338	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Notater

  I 1865 bodde Olav hjemme hos foreldrene. Hans yrke var "Jordarbeider og skoghugger" Olav overtok Hegna u. Nedre Låvell etter faren. Han bodde på Hegna i 1875. Rundt 1884 fikk han feste plassen av Ambros Tovssen Nedre Låvell for 160 kroner og en årlig avgift på 30 kroner. Flyttet til Landtjønnstulen. Olav døde på Landtjønnstulen I 1900 bodde familien på Hegna. Olav er hustømmermann. 3 sønner er borte på tømmerhugst. Datteren Gunhild bor hjemme. To sønnesønner Ole f. 1897 og Halvor f. 19.6.1899 bor hos besteforeldrene. De er begge sønner av John Olsen ("Gamlejon". FRÅ KULTURMINNEPROSJEKTET I SAUHERAD: Husmannsplassen Landtjønnstulen u. Nedre Låvell. Landtjønnstulen var en plass under Nedre Låvell i 1865, under Svålåstugu i 1875, under Nedre Låvell igjen i 1891 og under Smedsvalen i 1900. I matrikkelen har teigen nå g.nr.4 Ryntveit. Det har sikkert bodd flere familier gjennom tidene her. Men rundt 1900 eller litt senere flyttet Jon Hegna med familie dit. Han hadde også med seg sine foreldre Kari og Olav. Jon hadde vært gift tidligere og hadde i første ekteskap 2 sønner, Olav .1897 og Halvor f.1899. Da Jon litt senere flyttet til Syd-Aadalen ble disse to guttene værende igjen på Landtjønnstulen sammen med sine besteforeldre. Disse var da gamle og meget fattige. Halvor har fortalt til Jon Tørå at mens de bodde på Landtjønnstulen og gikk på skole i skolehuset på Flathus, forekom det at de ikke hadde noe å spise om morgenen og heller ikke niste med seg. Gamle Olav døde i 1914, og året etter flyttet Kari med sønnesønnene sine til et sted ved Nisterud. Olav fikk da arbeid på jernbanen og ble senere baneformann. Landtjønnstulen ble nå feriested for en familie fra Skien. Siden bodde Per Haugen med familie her til han i 1952 bygde hus på Nordagutu. Denne familien var den siste som bodde her. Uthusene har råtnet ned for lenge siden, og stuebygningen er også falleferdig nå. Landtjønnstulen eies nå av Harry Kisfoss.” Fortalt i 1990 av Olav Bekkedalen til Ole Thor Ripegutu. Rundt Landtjønnstulen var det en gang, antagelig før Svartedauden, ei hel grend som hette Narumgrenda. Se side 520 i bygdeboka for Sauherad bind 1 En kjent knivkunstner, kalt Kniv Olsen, bodde på Landtjønnstulen. Hans egentlige navn var Anton Edvard Olsson. Han laget både kniver og slirer. På side 503 i bygdeboka finnes et bilde. Slåtta på Landtjønnstulen var i mange år et ynda utfartssted . Børtevassbekken renner like forbi og ut i ei tjønn like nedafor slåtta. Her var det vanlig å bade , for tjønna blir fort oppvarma. Her kunne også være gode fiskeplasser. Øverst på slåtta , ved bua og bekken, var det i mange år fast plass for Søndagsskolens avslutninger - i mai. Her var også mange andre lag og foreninger på turer. Det er god skogsbilvei til Landtjønnstulen, og her er parkeringsplasser for den som vil gå innover fjellet mot Svanstul. Merket løype. I dag er slåtta tilplanta med gran. Eier i dag er Helge Kisfoss.